Kronikk: Unge sier nei til synlig religion

Unge i Oslo-området er skeptiske til religiøse uttrykk i det offentlige rom.

Religion får stadig større plass i den offentlige debatten. Likevel har vi vanskelig for å venne oss til dens tilstedeværelse. I utredningen «Det livssynsåpne samfunn» la Stålsett-utvalget opp til at religion skulle være en naturlig og selvsagt del av offentligheten. Dette er imidlertid langt fra virkeligheten blant unge i det flerkulturelle Oslo-området.

Prinsippet om religionsfrihet er en av de grunnleggende frihetene i Menneskerettighetserklæringen fra 1948. Religionsfrihet var et prinsipp Eidsvollsmennene unnlot å innarbeide i Grunnloven fra 1814.I dag er bevisstheten omkring religionsfrihet større. Diskusjonen dreier seg både om retten til å praktisere religion, men også det å slippe å bli utilbørlig eksponert for religiøs påvirkning. Religion er en faktor som både påvirker holdninger til menneskerettigheter og som selv er en del av disse.

Religionsfrihet står svakt

I en nylig publisert artikkel i Religion oglivssyn, Religionslærerforeningens tidsskrift går det frem at unge bosatt i Oslo-området er svært skeptiske til synlige religiøse uttrykk i det offentlige rom. Undersøkelsen tar for seg 1000 unge i videregående skole og deres syn på en rekke menneskerettigheter – sivile, politiske, økonomiske og sosiale.

• Mens 90 prosent av ungdommene mener at homofile skal ha lik rett til alle typer stillinger i det offentlige og kvinner alltid skal ha lik lønn for likt arbeid, er det færre som støtter opp om retten til å praktisere sin religion åpent
• Et mindretall på 43 prosent mener det er greit at kvinnelige lærere går med hijab
• 35 prosent mener staten ikke skal blande seg i religioners misjonsvirksomhet
• Bare 24 prosent mener staten ikke skal blande seg inn når religion kommer til uttrykk i det offentlige rom. Dette er lavere tall enn man har sett i tidligere undersøkelser
  Mange har antatt at folk i Oslo utvikler sterkere toleranse overfor religiøse symboler enn andre fordi de lever i et flerkulturelt kontekstområde. De unge er heller ikke mer tolerante enn foreldregenerasjonen. Det til tross for at de fleste av dem har hatt undervisning i religion og etikk på videregående skole.

Ikke-troende negative

Sivile og politiske rettigheter støttes i like stor grad av alle livssynsgrupper. Kvinners rettigheter står sterkest blant dem som føler tilhørighet til den lutherske folkekirken. Homofiles rettigheter står sterkest blant den ikke-religiøse delen av ungdomsbefolkningen.

Politisk organisasjonsfrihet får mest støtte fra religiøse som selv ikke opplever tilhørighet til noen religiøs organisasjon, noe som kan virke paradoksalt. Menneskerettighetene handler imidlertid om å sikre verdige forhold for utsatte grupper, uavhengig av om man selv er berørt eller ikke.

Religionsfrihet på organisasjonsnivå står sterkest blant dem med tilhørighet til frikirkene. Den individuelle religionsfriheten støttes sterkest av dem som tilhører ikke-kristne religioner. Materialet viser at ikke-troende i mindre grad støtter utsagn om religionsfrihet enn dem som selv tilhører en religiøs retning.

Kvinner mest positive

Kvinner støtter sterkere opp om individuell religionsfrihet enn menn. Ungdom i Akershus støtter oftere en slik rettighet, enn ungdom bosatt i Oslo. Ungdom med foreldre med høyt utdanningsnivå støtter i mindre grad opp om individuell religionsfrihet, enn dem som har foreldre med lavere utdanningsnivå.

De som plasserer seg på den politiske venstresiden er mer positive til individuell religionsfrihet, enn de på høyresiden. Når det gjelder religiøse faktorer er bildet sammensatt. De med en personlig gudstro er mer positive til homofiles og kvinners rettigheter, mens deltagelse i kollektive religiøse ritualer har den motsatte effekten.

I et stadig mer pluralistisk samfunn er det viktig at unge mennesker har et bevisst forhold til menneskerettighetene og forholdet mellom religion og rettigheter.

Den nye undersøkelsen viser at situasjonen på feltet ikke er uproblematisk. Generelt står støtten til politisk organisasjonsfrihet og retten til beskyttelse for utsatte grupper (kvinner og homofile), sterkt blant unge i storbyen. Religionsfrihet, slik den måles i undersøkelsen, blir derimot møtt med skepsis. En kunne på forhånd ha antatt at ungdom i Oslo-området hadde utviklet større grad av toleranse overfor religiøst og kulturelt mangfold, enn tilfellet er.

Våre data tyder på at religionsfrihet står svakere enn andre sivile og politiske rettigheter. Den mest sekulære delen av ungdomsbefolkningen er skeptisk til religiøse uttrykk i offentligheten og til sider ved religionsfriheten. Stålsett-utvalgets ideer om økt åpenhet overfor religiøse uttrykk møter altså motbør i det flerkulturelle Oslo.

Ikke post-sekulært

Filosofen Jürgen Habermas har fått et mer positivt syn på religionens rolle i samfunnet blant annet fordi religion kan løfte frem moralske aspekter ved samfunnsspørsmål. Bildet som tegnes av Oslo-ungdom harmonerer imidlertid ikke med det Habermas har omtalt som «det post-sekulære samfunn».

Det er mer som taler for analysen til forskerne David Voas og Steve Bruce, som skisserer økende konflikter når religionen blir mer synlig i en sekulær samfunnskontekst. Synspunktet står i kontrast til det utviklingsoptimistiske synet som preger Stålsett-utvalget, som tenker at i et flerkulturelt samfunn vil religionens synlighet på sikt bidra til økt kunnskap og toleranse slik at religiøse uttrykk «normaliseres».

Foreløpig er det lite som tyder på at sekulariserte unge er i ferd med å utvikle stor grad av toleranse overfor religiøse uttrykk og symboler.

Kanskje spiller det en rolle at mange av konfliktene omkring religion i offentligheten er relativt nye, og dermed noe vi ikke har rukket å venne oss til. Tiden vil vise om religion vil fortsette å være kilde til stadige konflikter i samfunnet.

Mer debatt om religion og religiøse uttrykk:

Espen Ottosen:

Les også

Å møte farlig religion

Catharina Jacobsen om mediedekning:

Les også

Nok religion nå?

Mohammad Usman Rana om hijab-forbud:

Les også

Et frivillig valg

Joacim Lund kommenterer: