Kronikk

De svakeste blant de utviklingshemmede og deres familier er satt på
sidelinjen | Hanne Svarstad

  • Hanne Svarstad, mor og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus
I årenes løp har Norge finansiert mange bistandsprosjekter i det globale Sør. En del av disse er blitt fiaskoer fordi de ikke var basert på gode undersøkelser av mottagernes behov og ønsker. Disse prosjektene kalles gjerne hvite elefanter. Bak sperregjerdene på byggeplassen på Berg Gård står det nå en stor, hvit elefant, skriver kronikkforfatteren.

Det som skal til er egentlig enkelt. Det dreier seg om å involvere dem det planlegges for.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er en fortelling om en kommune som bygger boliger for mennesker med lettere funksjonshemninger.

Det burde være en gladsak. Men de som i virkeligheten skal ha disse boligene, har store multifunksjonshemninger. For dem er de nye boligene uegnet.

Det har de ansvarlige byråkratene i kommunen visst hele tiden, og de har forhindret muligheten for medvirkning i planleggingen.

Lovpålagt med aktiv medvirkning

Min 20-årige datter Mina trenger hjelp til alle daglige gjøremål.

Vår bydel, Nordre Aker, har hittil ikke hatt tilfredsstillende bolig å tilby henne. Men for to år siden fikk familien vår høre at flere omsorgsboliger for Minas gruppe var under planlegging i en omfattende ombygging på Berg Gård.

Hanne Svarstad.

Vi ble glade. Det vil være som en drøm for oss om Mina kan bo nær familien.

Vi ba umiddelbart om å få se tegningene. Høyst motvillig ga assisterende bydelsdirektør oss lov til å ta en titt, mens han ga uttrykk for at dette var skisser som ikke var godkjente og derfor litt hemmelige.

Vi var forundret over denne holdningen. Det er tross alt lovpålagt med aktiv medvirkning og individuell tilrettelegging for brukere i slike saker.

Skal de nye beboerne ha innflytelse, må det skje før alt bokstavelig talt er spikret.

Vi påpekte blant annet at badene som var tegnet, ville bli for små for beboere med multifunksjonshemninger. Dette er mennesker som er avhengig av plass til spesialutstyr som dusjbenk og stellebenk.

98 millioner kroner

I slutten av juni i år blir Mina tilbudt den siste av de nye utleieboligene.

Kommunen har de to siste årene bevilget tilsammen 98 millioner kroner til å bygge disse leilighetene, der det fra januar 2017 skal flytte inn 11 mennesker med multifunksjonshemninger og syv med autisme.

Da vi får tak i de endelige tegningene, ser vi blant annet at badene er like små som for to år siden.

Vi ber bydelen om å få endre noe på romløsningen for å få en bolig som Mina kan bruke. Svaret er nei.

Tar ikke hensyn til brukernes behov

Her om dagen fikk jeg foretatt en befaring på byggeplassen. Det som møtte meg var et trist syn.

Boligene for de multifunksjonshemmede er nesten ferdige, men de er bygget uten i det hele tatt å ta hensyn til brukergruppens behov.

Andre foreldre i samme situasjon forteller at de heller ikke har fått mulighet til å delta i prosessen.

Ved siden av uegnede bad, er det dårlig plass til å sette fra seg rullestoler og andre hjelpemidler. Det er viktig med gode fellesrom for denne gruppen, men i dette tilfellet er de trange.

  • Les også:
Les også

Vi kan ikke godta en slik behandling av funksjonshemmede

En stor, hvit elefant

I årenes løp har Norge finansiert mange bistandsprosjekter i det globale Sør. En del av disse er blitt fiaskoer fordi de ikke var basert på gode undersøkelser av mottagernes behov og ønsker. Disse prosjektene kalles gjerne hvite elefanter.

Bak sperregjerdene på byggeplassen på Berg Gård står det nå en stor, hvit elefant.

Store forandringer må gjøres dersom det i det hele tatt skal være mulig å bruke de nye boligene for dem som har fått tilbud om å bo der.

Vegger må fjernes, og rom må slås sammen. De små badene har gulv som allerede er støpt, og det er flere røruttak som det er nødvendig å hakke løs og flytte.

I et hjørne er det foretatt grunnarbeider for dusj. Dette til tross for at det skal inn beboere som hverken kan stå eller sitte. En dusjbenk er det ikke plass til uten å gjøre omfattende endringer.

Uansett hvilke løsninger som velges vil det måtte bli dyrt. Og jo lenger tiden går, desto dyrere vil det bli.

Trenger egne løsninger

Da jeg ba om å komme i kontakt med brukerrepresentantene i planleggingen, ble jeg fortalt at det ikke var nødvendig med slike representanter. Arkitektfirmaet hadde nemlig tegnet omsorgsbolig før, og prinsippene for universell utforming ble anvendt.

Det kan godt tenkes at toppbyråkrater og arkitekter faktisk tror at boliger i tråd med en såkalt universell utforming egner seg for alle grupper funksjonshemmede og at det derfor er bortkastet å bruke tid på brukermedvirkning.

Men for to år siden forklarte jeg den ansvarlige i bydelen hvorfor nevnte A4-standard er uheldig for mennesker med multifunksjonshemninger.

Det går også klart frem av Husbankens normer at denne gruppen trenger egne løsninger.

Innspillet mitt ble fullstendig oversett, og i stedet gikk bydelen videre med planlegging og bygging av uegnede boliger.

Et særlig ansvar for å sikre medvirkning

De svakeste av de funksjonshemmede og familiene deres blir fortsatt ikke anerkjente som deltagere i den demokratiseringen som ellers har skjedd på de fleste områder i vårt samfunn.

Mennesker som Mina kan ikke selv delta og blir sjeldent representert i viktige beslutningsprosesser som angår dem selv.

Det er bare tre år siden Munch-avtalen satte en sluttstrek i Oslo for anbudsutsetting av enkeltmennesker med utviklingshemninger og store funksjonsnedsettelser. Anbudsutsettingen var en ekstrabelastning for mange, og det var fullstendig respektløst.

Toppbyråkrater i kommunen ser ut til å mene at det fortsatt ikke bør lyttes til foreldre eller verger til de svakeste.

Dette er i faktisk i strid med plan- og bygningsloven, som sier at kommunene har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging.

Involvere dem det planlegges for

Hva må gjøres nå?

Byrådet i Oslo må umiddelbart stanse pågående arbeider ved Berg Gård.

Da kan prosessen med brukermedvirkning omsider settes i gang, og de berørte kan vurdere hvilke tilpasninger som det fortsatt er mulig å få til.

Dessuten må Oslo-politikerne belage seg på å bevilge midler til ekstrautgiftene som kommunens forsømmelser har medført.

På nasjonalt nivå bør det fastsettes klare retningslinjer for reell medbestemmelse og representasjon på alle relevante områder for de nærmeste til mennesker med store funksjonsnedsettelser. Og i alle kommuner må det etableres gode prosedyrer for å få slutt på denne typen skandaler.

Det som skal til er egentlig enkelt. Det dreier seg om å involvere dem det planlegges for.

Dette er avgjørende for å unngå flere hvite elefanter.


Her svarer bydelen på kritikken:

Les også

Oslo kommune bygget omsorgsbolig som ikke kan brukes av multifunksjonshemmede


På Twitter: @H_Svar

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les også

  1. Regjeringen vil presisere retten til sykehjem og omsorgsbolig

  2. Slik vil byrådslederkandidatene forbedre Oslos helse- og omsorgstilbud

Les mer om

  1. Pleie og omsorg
  2. Funksjonsnedsettelse