Kronikk

GMO-skepsisen er stor, men de fleste genmodifiserte organismer produseres av naturen selv | Paul E. Grini og Melinka A. Butenko

  • Førsteamanuensis
  • Melinka A. Butenko
  • Professor
  • Paul E. Grini
Det er skuffende at Norge ikke har en positiv holdning til genetisk modifikasjon (GMO), skriver Paul E. Grini og Melinka A. Butenko. Her protesterer aksjonister ved Sørenga i Oslo mot genmodifisert mat.

Naturen og arvematerialet er ikke statisk. Naturlige mutasjoner og genmodifisering er en del av biomangfoldet og kan vanskelig forbys.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Genetisk modifikasjon skjer i naturen hele tiden. Gener flyttes mellom bakterier, planter og dyr. I vår forskning bruker vi genmodifiserte planter for å forstå hvordan de utvikler og produserer frukt og frø som vi kan spise.

Kunnskapen har et potensial som Norge ikke ønsker å være med på å utvikle.

Vi er alle mutanter

For de fleste har ordet mutant en negativ klang og forbindes kanskje med noe farlig. I virkeligheten er mutasjoner små endringer eller variasjon i arvestoffet, DNA, som forekommer i alle levende vesener og som danner grunnlaget for biologisk mangfold. Genetisk variasjon er selve essensen i Darwins evolusjonsteori. Vi er faktisk alle mutanter.

Melinka A. Butenko

Det er kjent at mutasjoner kan føre til sykdom. Kunnskapen om at mutanter bidrar til positiv utvikling og tilpasning er dessverre mindre utbredt. Hageroser med blomster som bugner av kronblader er en mutant. Dette utseendet skyldes en mutasjon i ett enkelt gen.

Paul E. Grini

Kunnskapen om effekten av mutasjoner i gener er vunnet ved å bruke genmodifiserte organismer (GMO) som et verktøy i grunnforskning. Uten dette verktøyet ville vi ikke hatt den innsikten vi har i dag.

Søtpotet er naturlig genmodifisert

Verdens helseorganisasjon definerer GMO som en plante, dyr eller mikroorganisme med et genetisk materiale (DNA) som er blitt endret på en måte som ikke forekommer i naturen. I den såkalte genmanipuleringen brukes biologisk kunnskap til å endre gener slik at de fungerer mest mulig optimalt til et bestemt formål.

De endrede genene kan komme fra mange forskjellige organismer og kan overføres til for eksempel en plante og gi den en ny egenskap. En slik genmodifisert plante kan lages ved å bruke jordbakterier som fra naturens side er slik at de overfører gener til plantens DNA.

Jan Arild Snoen i Internrevisjonen:

Les også

Høyresiden må stå på vitenskapens grunn, også i genteknologidebatten.

Dette betyr at genoverføring også skjer i naturen uten at vi mennesker hjelper til. Det er kjent at det forekommer utstrakt genoverføring mellom bakterier og at de kan ta opp gener fra planter og dyr og overføre deres gener videre. Det ble nylig påvist at søtpotet inneholder gener som på et tidspunkt er blitt overført fra jordbakterier. Søtpotet er dermed en naturlig GMO.

Poenget her er at naturen og arvematerialet ikke er statisk og at naturlige mutasjoner og GMO er en del av biomangfoldet. Dette lar seg vanskelig forby.

Kan redde barns syn

Direktør for Bioteknologirådet Sissel Rogne uttaler i forbindelse med Forskningsdagene 2015 at vi har fått en konsentrasjon av genmodifiserte planter som gir store avlinger og eksportvolum istedenfor nye matplanter.

Det forklares med at produksjonen har dreid seg om å oppnå sprøytemiddeltoleranse for plantevernmidler som produseres av de samme multinasjonale selskapene som produserer frø.

Vi synes det her er viktig å fremheve at det også finnes eksempler på det motsatte.

«Golden Rice» er en genmodifisert variant som inneholder større mengde vitamin A. I områder der ensidig kosthold fører til mangel på dette vitaminet, mister årlig opp til en halv million barn under fem år synet, og halvparten av disse barna dør.

Verdens største produsent av plantevernmidler har frigitt en humanitær lisens som tillater bruken av Golden Rice i utviklingsland. Anti GMO-krefter har imidlertid sørget for å stoppe distribusjonen av Golden Rice, til tross for at omfattende kliniske prøver og feltstudier ikke kan påvise at denne risen er skadelig.

Et enormt potensial

Hva skal til for å utnytte potensialet disse plantene har til å utvikle bærekraftig mat?

For det første må forholdene legges til rette for grunnforskning på enkle modellsystemer. Kunnskapen vi får her gir oss et enormt potensial. Et dagsaktuelt eksempel er planter som renser matjord forurenset av sprengstoff, noe som er et økende problem på verdensbasis.

Fra Viten-redaksjonen:

Les også

Fem myter om genmodifisert mat

Det vi lærer ved grunnforskning kan overføres til nyttevekster siden gener ofte har samme funksjon i forskjellige arter. Imidlertid utvikler planter seg forskjellig under kontrollerte betingelser enn ute i naturen. Hvis vi skal kunne utvikle trygge matplanter tilpasset klimatisk stress, må det bli mulig å utføre kontrollerte feltstudier av genmodifiserte planter.

Uryddig debatt

I den offentlige debatten er det en sammenblanding av multinasjonale selskapers praksis og faktisk etisk og biologisk risiko forbundet med GMO. Negative politiske erfaringer som ikke er relevante for biologisk risiko, overskygger GMO-debatten. Et reelt offentlig ordskifte rundt den biologiske risikoen forbundet med genmodifisert mat har ikke funnet sted i Norge hittil.

Det er viktig å skape en faglig og etisk ramme rundt den norske GMO-debatten. Vi må øke kunnskapsnivået slik at vi kan foreta faktabaserte risikovurderinger.

Skepsisen til GMO er stor, men den største forekomsten av genmodifiserte organismer produseres altså av naturen selv

Det er derfor helt nødvendig å utdanne nye studenter som har bred kunnskap på felter som syntetisk biologi og genetisk modifiserte planter. De må bli i stand til å knytte dette til et rammeverk av etiske prinsipper og risikovurdering.

Alle nye konsepter for genetisk modifikasjon må testes og evalueres med best mulig kunnskap. Skepsisen til GMO er stor, men den største forekomsten av genmodifiserte organismer produseres altså av naturen selv.

Norge må engasjere seg

Det er skuffende at Norge ikke har en positiv holdning til GMO. Vi håper at en åpen dialog kan være med på å fjerne noe av frykten for GMO og heller se hvilke bærekraftige muligheter som ligger i den nye biologien.

Norge har samfunnsstruktur og økonomiske muskler til for å kunne bli en aktiv og etisk normgivende aktør på verdensbasis innen produksjon av genmodifisert mat.

I vårt rike samfunn kan vi tillate oss å være restriktive og satse på bærekraftige løsninger. Global innflytelse vil vi bare kunne oppnå hvis vi trer aktivt inn på feltet og engasjerer oss både innen utdanning og utvikling.

Få med deg og delta i de beste og viktigste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Vi vil ha frihet til å velge

  2. Sier ja til mais-import, men nei til dyrking i Norge

  3. Nå kan vi alle for noen tusenlapper få en Ipad med hele vår genetiske skjebne

  4. Hvordan skal GMO-er vurderes?

  5. Ja til genmodifisert mais?

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Næringsmiddelindustrien
  3. Genteknologi
  4. Genmodifisert mais