Kronikk

Blåblå homovennlighet er en blåblå skrøne

  • Kim Friele

Tiden er kommet for et oppgjør med myten om Høyre og Fremskrittspartiets «homovennlighet», mener Kim Friele.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Europride er forlengst over. En eventyrlig uke i juni hvor vi feiret hvor langt Norge er kommet når det gjelder rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), men hvor vi også fikk demonstrert hvor mye som gjenstår, før vi kan skryte av de facto likeverd.

Tøylesløs propaganda

I kjølvannet av det fargerike fellesskapet er tiden kommet for et oppgjør med vidtfavnende myter om Høyre, og nå også Fremskrittspartiets «blåblå homovennlighet». Nå må noen kverke denne tøylesløse propaganda, særlig den om Høyre som homokampens politiske barrikadestormer i moderne tid.

Høyres fortid i homosaken handler ikke om humanisme, men om en flerårig homofobisk epoke

Hverken statsminister Erna Solberg eller likestillingsminister Solveig Horne er politiske noviser. Her handler det om ministre som forsettlig fortrenger sine partiers synder mot seksuelle minoriteter, heller enn ydmykt å be om absolusjon for forstokket handlemåte i fjern og nær fortid.

Tillit basert på sannhet

I moden alder får de to ministrene trøste seg med at de i homosaken ikke er alene om å operere med en egenartet tidsregning! Nåvel, men da må noen av oss som har stridt rettighetskampen frigjøre disse blåblå skrønemakere fra deres villfarelse. Tillit til demokratiet avhenger av politikere som ikke jukser med sannheten.

Kim Friele Foto: Kallestad, Gorm

La oss gå tilbake til mai 1968. Elisabeth Schweigaard Selmer (H) var Norges justisminister. I Dagbladet ba Dnf48 (LHBT) justisministeren svare på seks spørsmål angående straffebudet mot homofile menn, § 213. Siste spørsmål lød slik: «Eller mener De at § 213 bør avskaffes?»

I juni vartet justisministeren opp med et sånt svar som bare avgis etter en dårlig lunsj: «§ 213 er neppe noen helt tidsmessig bestemmelse, men dermed er ikke sagt at bestemmelsen bør oppheves. Justisdepartementet har saken til observasjon og vil ta den opp igjen ved en passende anledning».

Som troll i eske

Etter en dramatisk valgnatt 8. september 1969 fremsto Ap og Sp som valgets seierherrer. Velgerflertallet lå til venstre – regjeringsmakten gikk til koalisjonen. Per Borten (Sp) ble statsminister, Høyre fikk justisministeren, høyesterettsadvokat Egil Endresen.

Les kommentaren til Hilde Harbo:

Les også

Fra skam til stolthet

I desember 1970 dukket stortingsrepresentant Arne Kielland fra Sør-Trøndelag AUF opp som troll i eske og meldte interpellasjon om § 213. Det ble fort klart at regjeringen Borten slett ikke hadde til hensikt å besvare interpellasjonen, men fremme et lovforslag om 18 års seksuell lavalder for homofile menn, mot 16 år for andre folk.

Høyre som trofast etternøler til Ap-regjeringers mange initiativ til bedring av seksuelle minoriteters rettsbeskyttelse og rettigheter, er et historisk faktum

Justisminister Endresen ville altså oppheve paragrafen i sin opprinnelige form, men til gjengjeld opprettholde diskrimineringen gjennom en særbestemmelse om høyere seksuell lavalder for homofile.

Havnet på skraphaugen

Heldigvis fikk ikke Høyre viljen sin. I februar 1971 rotet nemlig statsminister Per Borten det så mye til i Brussel, under forhandlingene om norsk medlemskap i EEC, at regjeringen valgte å gå av. I mars dannet Trygve Bratteli (Ap) en mindretallsregjering med Oddvar Berrefjord som justisminister.

Interpellasjonen fra Kielland kom på Stortingskartet i juni 1971. Den forrige justisminister Endresen rådet «statsråden innstendig til å legge en 18-års grense til grunn», et råd Berrefjord bryskt avviste. 21. mars 1972 tverrvendte Høyre i Stortinget og bifalt innstillingen om seksuell lavalder på 16 år. Straffebudet havnet på skraphaugen.

Trofast etternøler

Høyre som trofast etternøler til Ap-regjeringers mange initiativ til bedring av seksuelle minoriteters rettsbeskyttelse og rettigheter, er et historisk faktum det hverken nytter å vifte bort med regnbueflagget, eller å snakke seg ut av.

Kanskje det umiddelbart føltes besnærende at representanter for H/Frp-regjeringen stilte opp under Europride

Like lite som noen kan frakjenne Jan P. Syse, Georg Apenes, Mona Røkke, Astrid Gjertsen og Erling Lae æren for at Høyre i årene 1986–2000 glimtvis fremsto som et humant parti. Men Høyres fortid i homosaken handler ikke om humanisme, men om en flerårig homofobisk epoke.

Støyende selvskryt

Som den gang i 1979, da stortingsrepresentant Wenche Lowzow kastet masken og partiet, i seks år, lot Lowzow spille rollen som Høyres avsondrede homovarietet på Stortinget. Homofobisk da partiet i juni 1985 bråsnudde i debatten om «lovregulering av homofilt samliv» – fra å støtte forslaget, til å stemme det ned i Stortinget.

Avfeiingen gjentok seg i 1993. Stortinget behandlet da regjeringen Brundtlands forslag til partnerskapslov, og tradisjonen tro stemte et stort flertall av Høyres representanter imot! (7 for og 19 imot i Odelstinget). Det finnes bare ett ord for Høyres støyende selvskryt – historieforfalskning.

Kronikk:

Les også

Du er redd for at den «jævla homo»- grafittien plutselig handler om deg

Kanskje det umiddelbart føltes besnærende at representanter for H/Frp-regjeringen stilte opp under Europride. Forsøk på forføring lyktes ikke. Hvilken homopolitikk Regjeringen planlegger vil avsløre sannhetsgehalten i festtalene under Europride 2014. Homobevegelsen må nå bestrebe seg på å se helheten i regjeringen Solbergs homoretorikk, ikke la seg fortrylle av forkledde festtalere.

Alltid i front

«Høyre har alltid vært rosa» uttalte statssekretær Bjørgulv Borgundvaag (H) til NRK Dagsrevyen 28. juni 2014. Denne utilbørlige skrønen forsterket han i sin blogg, der han skrev: «Høyre har alltid vært i front i homopolitikken». Kjepphøyt trekker han frem Wenche Lowzow som «den første parlamentariker som sto åpent frem».

Som om denne modige handling er Høyre å takke! Bjørgulv Borgundvaag er en manipulator og en uærlig historieformidler. Om «Høyre alltid har vært i front», hvorfor har ikke da Regjeringen anbefalt Stortinget å følge FNs krav om å fjerne straffelovens § 155, den såkalte «Hiv-paragrafen»?

I 2001 stemte Frp imot stebarnsadopsjon for homofile. I 2005 jamret Carl I. Hagen seg i VG over hva han kalte «forherligelse av homofili i samfunnet».

Om Borgundvaag ikke skrøner, hvorfor har ikke da transpersoner og personer som opplever kjønnsidentitetsutfordringer et likeverdig behandlingstilbud? Om statssekretæren står til troende, hvorfor får ikke da transpersoner lov til å endre juridisk kjønn uten å måtte la seg sterilisere?

Dypt krenkende

Frp har ved alle korsveier stemt imot likt verd og like rettigheter for seksuelle minoriteter. Nettopp derfor føltes det dypt krenkende at LHBT og Pridekomiteen lot likestillingsminister Solveig Horne åpne Europride 2014.

Av et hundretalls verdige kandidater, innenfor kirke, kultur og politikk, valgte man Horne. Her har de ansvarlige øyensynlig lidd under et forbigående black out!

Bare ett lite knippe Frp-utskeielser, for historiens skyld: I 2001 stemte Frp imot stebarnsadopsjon for homofile. I 2005 jamret Carl I. Hagen seg i VG over hva han kalte «forherligelse av homofili i samfunnet».

Kronikk:

Les også

«Så fordi jeg er singel og har gode homofile venner så må jeg også være homofil?»

I 2008 stemte et samlet Frp imot ekteskapsloven. I 2009 slo en forurettet homofob Sylvi Listhaug tilbake mot stortingsrepresentantene Håkon Haugli og Anette Trettebergstuen, med beskyldninger om at de «mobbet og trakasserte folk til taushet». Stakkars tusjerte Listhaug!

Må vokte uavhengigheten

Homobevegelsen må finne tilbake til sine ideologiske røtter! Europride 2014 ga bekymringsfulle signaler som mer antydet avhengighet enn uavhengighet.

Noen av homobevegelsens bitreste indre stridigheter for tredve år siden, dreide seg nettopp om ikke å la seg forføre, men vokte den politiske og religiøse uavhengigheten. La oss for guds skyld gå klar av en reprise!


Les også svaret fra Bjørgulv Vinje Borgundvaag: Å se fremover

Virkeligheten er mer nyansert enn den ettpartihistorien Kim Friele forteller, mener Per-Kristian Foss og Erling Lae.


Les mer:

  1. Les også

    «Jeg spurte en norsk homofil kvinne, føler du at du er trygg? Hun sa nei.»

  2. Les også

    Var så redd for å være homo at han ruset seg

  3. Les også

    Skal vi fortsatt bruke skattepenger på å forske på hvorfor noen er homofile?

  4. Les også

    - Er det uproft å være homo?

  5. Les også

    For mye teologi, for lite kjærlighet

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Flertall for lov mot homofobi i Sveits

  2. OSLO
    Publisert:

    Åpne Høyre er skuffet over at Raymond Johansen ikke har fulgt opp løfte om å ta imot flere LHBT-flyktninger til Oslo

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Skeives rettigheter er alvorlig truet i Europa. Utviklingen er urovekkende.

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Dag Øistein Endsjø: Fortellingen om den nye likestillingsloven

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Å bekjempe vold mot kvinner burde være en selvfølge i Europa. Det er det ikke.

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Forsidepike i «undertøyskjole». Innrømmelser om å nyte vin. Dette har skapt bråk i KrF.