Jeg var med i det første mannsrolleutvalget på 80-tallet. Her er mine råd.

  • Øystein Gullvåg Holter
Claus Moxnes Jervell fra Fellesforbundet skal lede regjeringens mannsutvalg. Her sammen med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) under en pressekonferanse i august.

Ikke la hersketeknikker som latterliggjøring eller neglisjering spore av arbeidet.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Jeg synes initiativet til et nytt mannsutvalg er bra og ønsker kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) og utvalget lykke til på ferden. Her er noe refleksjoner.

Jeg var med som forsker for det første Mannsrolleutvalget på 1980-tallet. Jeg har forsket på området senere og sett flere utvalg komme og gå.

Noen trekk er tydelige.

Likestilling for og med menn har alltid vært kontroversielt. Og på noen måter enda mer kontroversielt enn likestilling for og med kvinner.

Sterke og tøffe

Mannsrolleutvalget på 1980-tallet ble latterliggjort i starten. Det samme har skjedd senere.

Latterliggjøringen og devalueringen har stort sett kommet fra to grupper – kjønnskonservative menn og kjønnskonservative kvinner. Og som regel fra lite likestilte personer – uansett kjønn.

Mannsrolleutvalget på 1980-tallet ble latterliggjort i starten. Det samme har skjedd senere.

På 1980-tallet gikk det på at de fleste menn uansett ville være sterke og tøffe menn. Omsorg var for kvinner eller for blautfisker med fotformsko. «Myke menn» var suspekte.

Menn var hovedforsørgere uansett og ville ikke rikke seg. Internasjonal presse skrev at Norge var i ferd med å bli en stat der kvinner skulle bestemme over menn.

Mannsrolleutvalgets medlemmer var derfor meget forsiktige i sine forslag. De regnet med at betalt omsorgspermisjon for far ville være meget kontroversielt – det kunne kanskje bli stemt ned i Stortinget. Så de foreslo bare én måned – det som ble kjent som pappamåneden. Den ble vedtatt uten kontrovers og innført fra 1993. Grunnlaget var en undersøkelse som viste at fedre ville være med på dette.

Vær dristig

Senere har det vist seg at fedrene er med på mye mer. Pappamåneden er gradvis blitt utvidet, og fedrene har tatt de nye rettighetene i bruk. Det er også klart at mer likestilt omsorg har hatt positive effekter på andre områder.

Kjernen i denne norske tilnærmingen til likestilling er at den gjelder begge/alle kjønn. Kjønnsdiskriminering rammer alle, og de ulike formene – diskriminering av kvinner, av menn, av andre kjønn – henger sammen i et mønster.

Dette er ikke et «eget» spørsmål om kjønn. Det er et spørsmål om samfunn og kultur. Kjønnsdiskriminering kan virke perifert, skjult og subtilt, men den virker inn på de fleste livsområder, inkludert helse, trivsel, arbeidsliv, familie og kultur og lignende. Dette kommer frem statistisk, selv om det ofte er mindre tydelig for den enkelte.

Et hovedpunkt ut fra dette er å se fremover – og være dristig. Ikke la hersketeknikker som latterliggjøring eller neglisjering spore av arbeidet. Det trengs en ny visjon for menn og likestilling. Det er ingen «quick fix» på området – men mye kan gjøres.

Stiller menn opp mot kvinner

Et startpunkt er å korrigere den «populære» oppfatningen av kjønn, der kvinner og menn konkurrerer og kjemper mot hverandre, omtrent som to samfunnsklasser.

Hvis menn skal få mer, vil kvinner få mindre. Og omvendt. Dette er en fortsatt utbredt tankegang. Den gjenspeiler hvordan kjønn fremtrer – som en sak mellom kjønnede kategorier.

Det trengs en ny visjon for menn og likestilling

Vi lever i et samfunn med ulike individer, som er mer eller mindre likestilte, i holdning og praksis – men vi tolker det ofte tradisjonelt ut fra stereotypier om iboende egenskaper hos hvert kjønn. Nærmest uten å tenke over det stiller vi menn opp mot kvinner, som om dette var to ensartede grupper med en konflikt seg imellom.

Forskning om menn og likestilling viser at endring er mulig, at man kan få med både menn og kvinner – og fremfor alt at man må se dette som et bredere spørsmål. Det er en samfunnssak, ikke bare en mannssak. Likestillingsreformer for det ene kjønnet gavner som regel også det/de andre.

Ikke alltid, selvsagt. Noen ganger er det faktisk beinhard konkurranse. Et null-sum-spill. Men dette er ikke hovedsaken ut fra forskning. Hovedsaken er at økt likestilling gavner både menn og kvinner blant annet når det gjelder helse og livskvalitet.

Likestilling er en egen faktor som påvirker samfunnsutviklingen positivt, også for menn. Ser man nærmere på lite likestilte land, viser det seg at svært mange menn kommer dårlig ut i forhold til menn i mer likestilte land. Menns overdødelighet fra selvmord er størst i lite likestilte land (Holter, 2014).

Menn som omsorgspersoner

Her er noen viktige saker jeg håper utvalget vil jobbe med:

  • Ta opp menn og likestilling på områder der det ikke tematiseres, eller der fokus blir ensidig rettet mot kvinner, for eksempel fordi noen grupper av menn ikke ønsker at forbindelser til kjønn og likestilling blir berørt.
  • Motvirk «vikeplikt for likestilling», som betyr at innsatsen prioriteres ned til fordel for andre hensyn – en tendens som rammer begge/alle kjønn, også gutter og menn (NOU 2012).
  • Ta opp menn som omsorgspersoner – ikke bare som fedre, men på mange områder. Utvid perspektivet. Omsorg handler ikke bare om relasjonen til barn, men om hvordan man forholder seg til andre og seg selv. Menns utsatthet med tanke på helse, trivsel og velferd kan henge sammen med lite utviklet omsorgsevne/erfaring.
  • Vurder effektene av stor kjønnsmessig arbeidsdeling i Norge for gutter og menn. Mange velger en kjønnsdelt utdanning eller yrkesvei selv om de senere i livet ønsker et kjønnsbalansert arbeidsmiljø. Vi ser et «gutteproblem i skolen», men også et «kvinneproblem i akademia» (Holter og Snickare, 2021).

Sist, men ikke minst håper jeg at utvalget kan bidra til å avklare hva som kan gjøres for å motvirke reaksjonære appeller til menn, som nå er blitt typisk for autoritære regimer verden over – og som vi også ser tendenser til i Norge. At menn skal ensrettes, ikke akseptere mangfold, se ned på homofile og transpersoner, klynge seg til nasjonen eller religionen – og gjenreise sin makt og hovedforsørgerposisjon.

«The whole world is watching.» Hva vi gjør i Norge og Norden, er viktig. Fedrekvote, alternativ til vold og bedre helse er viktig. Men det trengs tiltak på mange områder. Motstand mot demokratisering og likestilling er blitt tydeligere de siste årene, og vi må utvide horisonten tilsvarende.

Jeg krysser fingrene. Argumentet om at slike utvalg er litt dumme eller ikke kan svare på oppgaven, godtas ikke.