Kronikk

Gaming fører ikke til radikalisering

  • Espen Sjøberg
    Espen Sjøberg
    Førsteamanuensis i psykologi, Høyskolen Kristiania. Spesialisering innen gaming- og e-sportpsykologi,
Det finnes ingen forskningsdokumentert årsakssammenheng mellom gaming og ekstremisme, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto.

Når Erna Solberg antyder at gutter som gamer, kan komme inn i ekstreme miljøer, så er dette spekulasjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et intervju med VG angående markeringen for 22. juli-angrepet kom statsminister Erna Solberg (H) med en kontroversiell kommentar om gamingmiljøet: «Vi har gjort mye, men jeg leter gjerne etter enda bedre virkemidler, særlig for å nå de som sitter på gutterommet, driver med gaming og kommer inn i ekstreme miljøer. Vi må finne de gode indikatorene på hvordan vi hjelper dem.»

Dette er preget av kunnskapsmangel hos vår nåværende statsminister, ettersom hun foreslår at det er en sammenheng mellom gaming og ekstremisme.

Utsagnet går mot det Solberg sa i 2018, da hun under navnet «Jern-Erna» spilte Fortnite med laget Octagon. Hun sa til NRK at «Jeg er ikke så redd for at barn spiller, for man lærer mye av de forskjellige type spillene».

Dette tidligere utsagnet er helt riktig. Forskning på gaming de siste 20 årene har vist at dataspill kan fostre en rekke ferdigheter, slik som språklæring, planlegging og oppmerksomhet. I 2020 fant en studie fra Oxford at gamere også er lykkeligere enn dem som ikke gamer.

Les også

Gaming kan gjøre barn gladere

Ingen dokumentert sammenheng

Det er selvsagt ikke slik at gaming er uten negative konsekvenser. Men flere studier viser at videospill kan være en viktig ressurs innenfor utdanning. Flere skoler i Norge tilbyr nå gaming eller e-sport som valgfag.

En ting som det derimot finnes svært lite forskning om, er ekstreme miljøer og videospill. Når Solberg antyder at gutter som gamer, kan komme inn i ekstreme miljøer, så er dette spekulasjon.

Det finnes ingen forskningsdokumentert årsakssammenheng mellom gaming og ekstremisme.

Til og med EUs RAN-kommisjon (Radicalisation Awareness Network), som diskuterte problemet med gaming og radikalisering, baserte nesten hele diskusjonen sin på aviskilder om problemstillingen fremfor forskning.

Noen ekstreme grupper har brukt videospill som propagandaverktøy. For eksempel hadde IS et Grand Theft Auto-basert skytespill i 2014. Forskning viste at kampanjen i hovedsak ikke var en suksess og fikk lite oppmerksomhet. De fleste hadde et negativt syn på spillet og kampanjen for det. De som stilte seg positive, sympatiserte ofte med IS fra før – altså var ikke spillet selv en katalysator for ekstremisme.

Poenget er at videospill i seg selv ikke har en dokumentert sammenheng med ekstremisme, selv om det kan være et verktøy som ekstremistiske grupper bruker. Man bør heller være mer bekymret for ekkokamre som kan oppstå gjennom Facebook, Twitter og Youtube, og hvordan dette kan forsterke radikale syn.

Les også

Si ;D-innlegg: Hvorfor er det så mange fordommer mot gamere?

Gir ikke mening

Når Solberg sier at gamere «kommer inn i ekstreme miljøer», så er det en farlig og spekulativ korrelasjon. Dette spesielt fordi forskning på gaming de siste 20 årene blant annet har vist at det er lite sammenheng mellom voldelig adferd og tendens til å game. Det er heller andre påvirkende faktorer i bildet, for eksempel at personer med aggressive tendenser er tiltrukket av voldelige videospill.

Svært mange reagerte på Solbergs kommentar via Twitter. Det gjorde at hun utdypet: «Jeg trekker ikke direkte paralleller mellom det å game og ekstreme miljøer. Jeg sier jeg ønsker meg bedre virkemidler for å nå de som sitter og gamer og blir trukket inn i ekstreme miljøer. Alene aktivister, radikalisert på nettet er de det er vanskeligst å få oversikt over.»

Det er noe forvirrende med at Solberg sier at hun ikke ser paralleller mellom gaming og ekstremisme, men samtidig er hun bekymret for at de som gamer, blir ekstremister. Det gir ikke mening.

Føler seg mindre alene

I realiteten viser forskning at gaming på nett kan hjelpe folk å føle seg mindre alene. Det gjelder spesielt for introverte og de som synes det vanskelig å være sosiale i virkeligheten.

Det er svært få i dag som sitter i en mørk kjeller og spiller alene. De fleste spiller på nett. Flere studier viser at det blant annet skaper vennskap (fordi man har noe til felles i spillet), samarbeid (fordi man må jobbe sammen for å vinne) og språkutvikling (fordi man spiller med folk fra andre land).

Dette er ikke et miljø som fostrer radikalisering, i hvert fall ikke generelt.

Solberg ser ut til å ha en gammeldags holdning til videospill, der det blir sett på som noe skremmende og nytt som ungdom er involvert i, et fenomen som kalles for «juvenoia» i psykologien.

Selvsagt er ikke gaming og generell internettbruk feilfritt. Det er fremdeles mange steg å gå for å redusere for eksempel trolling, feilinformasjon, diskriminering og «toxic» (giftig) adferd. Det betyr ikke at «de som sitter på gutterommet [og] driver med gaming» på en eller annen måte er mer utsatt for å bli radikalisert.

Gammel stereotypi

En annen side ved Solbergs kommentar er at den opprettholder en gammel stereotypi om at kun gutter driver med gaming. I dag gamer omtrent to tredjedeler av norske tenåringsjenter i en eller annen grad, ifølge Medietilsynet.

Det er fremdeles en vei å gå for å få kvinner mer frem i et relativt mannsdominert gaming- og e-sportmiljø. Kun en tredjedel av e-sportspillere er kvinner, og det er kun én kvinne blant de 20 største på strømmeplattformen Twitch.

Men det som ikke hjelper for å legge til rette for kvinners fremgang i gaming, er stereotypien om gutterommet hvor de sitter og spiller. Det er et ødeleggende bilde for menn, og samtidig tar det ikke høyde for fremgangen for kvinner innen gaming.

Handler ikke om gaming og gutterom

Det kanskje mest ironiske ved Solbergs kommentar og utdyping er antydningen om at det er selve isoleringen som er problemet. Ikke gamingen som sådan. Altså at det å være adskilt og alene med kun internettkontakt vil lede noen til ekstreme miljøer.

Hvis det var tilfelle, så skulle man tro at koronapandemien og smittevernet ville føre til en dyrking av radikaliserte unge og voksne. Tross alt gikk landet gjennom en ufrivillig, men absolutt nødvendig, økt isolering. Betyr det at vi også da blir mer radikale? Sannsynligvis ikke.

Å forhindre ekstremisme og nye 22. juli-angrep er selvsagt noe vi bør jobbe for, så man kan si seg enig med målet statsministeren sikter mot. Men dette har ikke noe med gaming eller gutterom å gjøre.

Erna Solberg burde vite bedre. Hun gamer tross alt selv: I 2016 ble hun kjent verden over som statsministeren som spilte Pokémon GO på Stortinget.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Gaming
  2. Radikalisering
  3. Erna Solberg
  4. 22. juli