Kronikk

Finn din indre hjemlengsel og følg mitt eksempel: Flytt ut av Oslo! | Mímir Kristjánsson

  • Mímir Kristjánsson
    Journalist og forfatter

Det kan bli flere Viking-kamper for Mímir Kristjánsson (i bar overkropp) når han flytter hjem til Stavanger. Bildet er fra bortekamp på Hamar. Privat

Det er aldri for sent å flytte hjem. Da gjør du samtidig både Norge og Oslo en tjeneste.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den sommeren jeg fylte 18 år, lånte jeg en stor ryggsekk av faren min. Samme kveld som det var avslutning for tredje klasse på Kongsgård videregående skole, tok jeg sekken på ryggen og ruslet ned mot Stavanger stasjon. Der tok jeg farvel med foreldrene mine og satt meg på et nattog i retning Oslo.

Så fort russetiden var over tok Mímir Kristjánsson sekken på ryggen og satte seg på nattoget til Oslo. Storbyen lokket. 15 år senere kjenner han på sin indre hjemlengsel og drar tilbake. Privat

Jeg kan godt huske hvordan det føltes den gangen, den sitrende spenningen over endelig å flytte. Bort fra søvnige Stavanger, i retning studier i storbyen Oslo. Studiene ble det aldri noe av, men denne sommeren har jeg bodd i Oslo i 15 år. Det var kanskje ikke kjærlighet ved første blikk, ikke ved andre heller, men gjennom årene som er gått har jeg som de aller fleste innflyttere lært meg å bli glad i Oslo.

Mímir Kristjánsson, journalist, forfatter og nå Rødts ordførerkandidat i Stavanger. Stig B. Hansen

Nå har jeg fått nok av Oslo

Men nå får det nesten holde. De siste årene har jeg kjent på en stadig sterkere hjemlengsel. Verst er det når snøen hoper seg opp utenfor vinduene og Oslo-folket strømmer nyfrelste ut i marka. Og denne vinteren har jeg fått nok. Jeg har sagt opp jobben for å flytte hjem og stille til valg for partiet Rødt i Stavanger.

Mine livsvalg angår strengt tatt bare mine aller nærmeste. Men saken er den at flere burde følge mitt eksempel og forlate Oslo. Det er lettest for innflytterne selvsagt, som har et hjemsted å vende tilbake til. Men også de som er andre- og tredjegenerasjons Oslo-folk kunne hatt godt av å utvide horisonten sin og prøve å bo noen år på andre trakter.

Hva slags land skal Norge være?

Oslo-hat er en norsk folkesport. Men dette handler ikke om man liker eller misliker hovedstaden vår. Det handler om hva slags land vi vil at Norge skal være i fremtiden.

I tall ser den fremtiden vi nå styrer mot, slik ut:

Frem mot 2040 forventer Statistisk sentralbyrå at Oslos befolkning skal vokse med 142.000 mennesker (dette er normalalternativet, altså det forskerne anser som mest sannsynlig). Det er lett å se seg blind på så store tall, men tenk deg at hver eneste innbygger i Stavanger skulle ta toget over fjellet i løpet av de neste 21 årene. Så legger du på 9000 mennesker til, og da er vi der.

Flere på Grünerløkka enn i Finnmark

Det nye Oslo vil ha 815.000 innbyggere. Bare i en bydel som Grünerløkka vil det bo nesten 70.000 mennesker, og en eller annen gang i tiårene etter 2040 vil vi som nasjon passere en viktig postindustriell milepæl: For første gang i Norgeshistorien vil det bo flere folk på Grünerløkka enn det bor i hele Finnmark fylke (som for øvrig vil være nedlagt).

Mímir Kristjánsson får neppe med seg MDG-politiker Eivind Trædal (t.v.) når han drar tilbake til sin barndoms Stavanger. Men datteren Ásta blir med. Henrik Walter-Johnsen

I prosent vil befolkningsveksten være enda større i pendlerkommunene som omkranser hovedstaden. Behovene for infrastruktur og transport kan bli enorme, samtidig som en rekke steder rundt byen risikerer å bli «sovebyer». I 2040 kommer 1,9 million mennesker til å bo i Oslo, Akershus og Østfold. Det er en tredjedel av den samlede befolkningen, bare i disse tre fylkene. Og innad i disse fylkene vil det også skje en sentralisering.

Det er naivt å tro at det ikke vil gjøre noe med landet vårt at en så stor del av befolkningen blir konsentrert i Oslo. Spørsmålet er hva slags Norge vi får dersom vi går fra å være et land med en hovedstad til å bli en hovedstad med et land rundt?

Les også

Nå bor det over én million i Stor-Oslo

Ressursene finnes langs kysten

De fleste er enige om at ressursene Norge skal leve av i fremtiden, finnes langs vår langstrakte kyst og i havet utenfor. Sjømat, kraftkrevende industri, vind- og vannkraft, fisk, olje, gass, leverandør- og verftsindustri: Ingenting av dette er konsentrert innerst i Oslofjorden.

Kompetansemiljøene i industrien finnes der ute, ikke i hovedstaden.

Likevel tas mange viktige beslutninger om fremtiden for norsk næringsliv nettopp her: På Stortinget, i regjeringen eller på hovedkontorer på Fornebu. En slik avstand mellom beslutningstagere og næringsgrunnlaget gir både dårligere beslutninger og økt fremmedgjøring blant dem som skal gjøre jobben der ute.

Mímir Kristjánsson i Stavanger sentrum den gang han fortsatt bodde der. Nå skriver han at han har fått nok av vinteren i Oslo. Men har han glemt at vestlandsklimaet bare helt unntaksvis innbyr til å bruke palestinaskjerf som lendeklede og eneste påkledning? Privat

Når stadig flere flytter inn til Oslo og pendlerkommunene rundt, øker paradoksalt nok avstanden mellom hovedstaden og landet ellers. Hverdagen i en millionby og i en by med 20.000 innbyggere (eller for den del i en bygd med 300 fastboende) har lite til felles. Den som leser bakgrunnstall i meningsmålinger vil se et stort gap mellom Oslo og resten av landet – i partivalg, i politiske spørsmål og i verdispørsmål. Poenget her er ikke at Oslo-folk tar feil. Poenget er at den økende avstanden i seg selv kan bli et problem.

Hvor skal folk bo i Oslo?

Vi har sett både med brexit i Storbritannia og med de gule vestene i Frankrike hvor giftig det kan være for et samfunn når avstanden mellom sentrum og periferi øker. I dag er Norge et land med relativt små geografiske forskjeller sammenlignet med Storbritannia eller Frankrike. Men avstandene øker, også hos oss.

Blant denne avisens lesere er det sikkert mange som for lengst har gått lei av Oslo-kritikk fra distriktene. Men det er få som har mer å tjene på at folk flytter ut i landet enn nettopp Oslo-folk. Det finnes knapt én eneste politisk utfordring i Oslo-politikken som ikke er resultat av at det bor for mange folk i byen og forstedene rundt. Boligmarkedet i Oslo-området er spinnvilt. Det er store kapasitetsproblemer på både infrastruktur og kollektivtransport.

Mímir Kristjánsson ble i 2007 arrestert av politiet på Slottsplassen da han som representant for Rød Ungdom forsøkte å overrekke røde T-skjorter til statsrådene. Terje Bendiksby / NTB scanpix

Er det virkelig i Oslo-folks interesse at denne byen skal få 140.000 nye innbyggere de neste to tiårene, pluss enda noen titusener flere som pendler til og fra? Hvor skal de bo da? Er det plass til alle dem på 37-bussen i morgenrushet? Eller i bilkøen på E18? På morgentoget inn fra Moss og Ski?

Les også

Ni grafer som viser befolkningsutviklingen i Norge

Følg mitt eksempel og flytt!

Vi må ut av den fordummende debatten for eller mot Oslo. I stedet bør vi gå sammen i en nasjonal dugnad om å begrense befolkningsveksten i Oslo-gryta. Det vil gjøre Norge til et mer livskraftig land og Oslo til en triveligere by.

De store svarene er selvsagt politiske. Det må flyttes arbeidsplasser og studiesteder ut av de sentrale østlandskommunene slik at flere kan bli boende der de ønsker. Vi må stoppe nedbyggingen av små og store lokalsamfunn som denne regjeringen har stått for. Og vi må bedre kommunikasjonene i distriktene, slik at flere jobber kan gjøres utenfor Oslo og byens nærområder.

Men mens vi venter på at politikeren skal ordne opp, kan vi også hver og en gå i oss selv. Finn din indre hjemlengsel og følg mitt eksempel: Det er aldri for sent å flytte hjem. Da gjør du samtidig både Norge og Oslo en tjeneste.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Befolkningsvekst
  2. Oslo
  3. Næringsliv
  4. Mímir Kristjánsson
  5. Infrastruktur
  6. Stavanger

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    SSB spår at fem Viken-kommuner får høyest befolkningsvekst neste 30 år

  2. KRONIKK

    Regionreformen er allerede moden for revisjon 

  3. KRONIKK

    Elitedebatten: Man trenger ikke være elitist og ta avstand fra vanlige folk, selv om man har selvinnsikt

  4. NORGE

    Rødt-politiker: – De kristne er i ferd med å bli en minoritet

  5. ØKONOMI

    Lei hjemme-alene-fester – Mímir Kristjánsson vil ha full kontroll med Equinor

  6. KRONIKK

    Korona spør ikke om du er rik eller fattig. Likevel rammer viruset skjevt.