Kronikk

Beijings menn er desperate etter respekt. Når Vesten slår tilbake, virker det | Stein Ringen

  • Stein Ringen
    Professor, University of Oxford

Det pågår en omstrukturering av makt som er i ferd med å snevre inn Kina og president Xi Jinpings handlingsrom, skriver kronikkforfatteren. Foto: Nicolas Asfouri / TT NYHETSBYRÅN

Beijing har hatt et annus horribilis.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den nasjonale folkekongressen i Kina har tilbrakt to uker med å bekymre seg over økonomien. Men ett prosentpoeng lavere økonomisk vekst er det minste av problemene deres.

Det siste året har ikke vært snilt mot mennene i Beijing. Etter lenge å ha opplevd en maktlekkasje mot øst, slår Vesten nå tilbake.

Først og fremst er det press på Kina for å modifisere praksisen med proteksjonistisk handel og industrispionasje. Trump-administrasjonen har gitt beskjed til Xi-administrasjonen om å endre det de holder på med eller betale en høy pris. Handelsforhandlingene skrider frem henimot nye regler.

Professor Stein Ringen, University of Oxford Foto: Ørn E. Borgen

Advarsler mot Huawei

Sikkerhetstjenestene i vestlige land har utstedt advarsler mot IT-giganten Huawei ut fra nasjonal sikkerhet, særlig hva angår utbyggingen av femte generasjons trådløs teknologi, G5. Dette innbefatter USA, Canada, New Zealand, Australia, Storbritannia og andre – til og med Den tsjekkiske republikk, hvor president Milos Zeman for øvrig har gjort seg til Kinas skjødehund i Europa.

Huaweis økonomidirektør holdes fengslet i Canada etter anklager fra USA og avventer utlevering. I januar ble en Huawei-ansatt arrestert i Warszawa anklaget for spionasje. Saken er at i den kinesiske statsledede kapitalismen har selskap som Huawei plikt til å samarbeide med myndighetene, inklusiv å dele data.

Kinas «påvirkningspolitikk»

Respekterte forskningsorganisasjoner har utstedt rapporter som beskriver Kinas «påvirkningspolitikk» rettet mot politiske organisasjoner og utdanningsorganisasjoner, medier og sivilsamfunn i demokratiske land. Det dreier seg om Mercator Institute i Berlin, Asia Society i New York, og nå sist, Royal United Services Institute i London.

Amerikanske lovgivere har gått i spissen for et motangrep mot Kinas bruk av finansiell innflytelse rettet mot å slå hakk i grunnmuren for akademisk frihet. Vestlige universiteter er blitt uvillige til å ta imot den trojanske hesten av konfusianske institutter, og etablerte institutter blir nå stengt. Tonen i mediekommentarer har endret seg. Apologetene tier stille, og den dominerende tonen er advarsler.

Politisk og sosial kontroll


For et år siden gjorde Xi Jinping sitt første alvorlige feilgrep etter at han fikk hegemonisk makt i 2012. Han fikk avskaffet den grunnlovfestede begrensningen av presidentperioden, som var på to perioder. Det gjorde at verden kunne se regimet slik det er. Han snakker om lovregler, men endrer grunnloven uten videre hvis det passer ham.

I løpet av Xi Jinpings presidentperiode er den interne partikontrollen strammet kraftig inn, skriver kronikkforfatteren. Foto: TT Nyhetsbyrån / NTB scanpix

I løpet av Xis presidentperiode er den interne partikontrollen strammet inn på svært strengt vis. En heroisk gruppe menneskerettsadvokater er blitt sterkt redusert.

Sosial kontroll perfeksjoneres i et big-data-system for «sosial kreditering», hvor dagliglivets belønning og straff utdeles etter hvordan folk scorer på en skala fra god til dårlig borgeradferd.

Den vestlige provinsen Xinjiang, hvor den kinesiske befolkningsgruppen av muslimer er konsentrert, er forvandlet til en totalitær politistat komplett med masseinternering og et nettverk av konsentrasjonsleirer.

Politikk for globalt herredømme

Under ideologisk inspirasjon av Xis «kinesiske drøm» om nasjonal storhet fører Beijing en ekstern politikk for globalt herredømme. Hovedinstrumentet er «belte- og veiinitiativet», der Kina låner deltagende land kapital til investeringer i infrastruktur. Lånene og prosjektene er uimotståelige, men har den effekten at de binder de mottagende nasjonene til enda større avhengighet av Beijing.

Da Sri Lanka ikke kunne betjene lån som landet hadde fått, tok Kina over den aktuelle havnen og 60.000 mål land rundt den på en 99-års leiekontrakt. Slik etablerte de en type Hongkong-kompromiss i et svakere land. Andre som er fanget i Kinas «gjeldsfelle», er Zambia, som sent i 2018 mistet kontrollen over sin internasjonale hovedflyplass.

Kenya står i fare for å måtte gi fra seg sin viktigste havneby, Mombasa, på grunn av manglende evne til å betjene lånet fra Kina. Dette ble tatt opp for å finansiere en kinesisk bygget, men ulønnsom jernbane mellom Mombasa og Nairobi.

Kineserne er entreprenører for den nye motorveien mellom Nairobi og Thika i Kenya. Lokale veiarbeidere gjør jobben. Foto: Sigurd Fandango

Illusjonen om samarbeid med Kina

Vesten har vært desperat etter å se Kina som en samarbeidende kraft, men ved misbruk av makt har Beijing gjort det umulig å holde fast ved den illusjonen. Og med enda mer maktmisbruk har Xi & Co gått over til mobbing når de møter motstand.

Etter at New Zealand sluttet seg til andre vestlige land i motstand mot Huawei, har statsminister Jacinda Ardern ikke hatt mulighet til å gjennomføre et lenge planlagt besøk i Kina, og lanseringen av et mye promotert turistinitiativ ble brått kansellert. Da den britiske forsvarsministeren kom med noen kritiske bemerkninger om Sør-Kina-havet, opplevde finansministeren at et planlagt besøk ble avlyst.

Daværende utenriksminister Børge Brende (t.v.) signerte i 2017 en samarbeidsavtale med Kina. Landets statsminister Li Keqiang (til høyre bak) og statsminister Erna Solberg applauderte i Folkets store hall i Beijing. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Lille Norge er blitt tvunget til å signere en vennskapsavtale hvor regjeringen, ellers en konsekvent stemme til forsvar for menneskerettigheter, forplikter seg til å tie om Kinas misligheter.

I en mye omtalt sak i New Zealand er professor Anne-Marie Brady ved universitetet i Canterbury og familien hennes blitt utsatt for en skremselskampanje. Dette skjedde etter at hun hadde publisert en kritisk forskningsrapport om Kinas innflytelse i landet. Man tror kampanjen er iscenesatt av kinesiske myndigheter.

Les også

– Avtalen med Kina er ydmykende for Norge

Klart språk har effekt

I årene like etter annen verdenskrig sa Winston Churchill om Stalin at han ikke trodde Stalin ønsket krig, han ønsket bare krigsbytte. Det samme kan sies om Xi Jinping i dag.

Men nå er Vesten i ferd med å finne igjen stemmen sin mot kinesisk maktmisbruk. Det ser ut til at det virker. Mennene i Beijing er desperate etter respekt. Det viser seg å være effektivt å stå opp mot dem med klart språk.

Maktomstruktureringen – det er ikke et for sterkt begrep – begynner å snevre inn Kinas handlingsrom. En som drar umiddelbar nytte av det, er Taiwan, som befinner seg midt i nåtidens motsetningsforhold mellom totalitarisme og demokrati. Faren for at Kina vil kvele friheten der, er mindre i dag enn den var for et år siden.

Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum

Kronikken ble først publisert i Los Angeles Times

Kilder:

Authoritarian advance: Responding to China's growing political influence in Europe

China–UK Relations: Where to Draw the Border Between Influence
and Interference?

  • Les også:
  1. Les også

    USA hardt ut mot menneskerettighetssituasjonen i Kina

  2. Les også

    Kina varsler lavere vekst og skattelette til bedrifter

  3. Les også

    Europa er havnet i en skvis mellom USA og Kina. Den nye kalde krigen handler om teknologi, ikke raketter.

  4. Les også

    Kina har hatt 40 år med enorm vekst. Nå kommer faresignalene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kina
  2. Demokrati
  3. Xi Jinping
  4. Huawei
  5. Utenrikspolitikk
  6. Handel
  7. Infrastruktur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Kina leder an i utviklingen av hyperraskt mobilnett. Vesten står overfor et stort dilemma.

  2. VERDEN

    Slik smører italienerne Xi

  3. VERDEN

    Hva er Huawei, og hvorfor er man bekymret i Washington, Tokyo og Oslo?

  4. KRONIKK

    Utenriksminister Wang Yi hyller president Xi. Slikt lover ikke godt.

  5. VERDEN

    Huawei-grunnlegger: USA kan ikke knuse oss

  6. KRONIKK

    Liberalismen angripes også innenfra