Beijings menn er desperate etter respekt. Når Vesten slår tilbake, virker det | Stein Ringen
Beijing har hatt et annus horribilis.
Den nasjonale folkekongressen i Kina har tilbrakt to uker med å bekymre seg over økonomien. Men ett prosentpoeng lavere økonomisk vekst er det minste av problemene deres.
Det siste året har ikke vært snilt mot mennene i Beijing. Etter lenge å ha opplevd en maktlekkasje mot øst, slår Vesten nå tilbake.
Først og fremst er det press på Kina for å modifisere praksisen med proteksjonistisk handel og industrispionasje. Trump-administrasjonen har gitt beskjed til Xi-administrasjonen om å endre det de holder på med eller betale en høy pris. Handelsforhandlingene skrider frem henimot nye regler.
Advarsler mot Huawei
Sikkerhetstjenestene i vestlige land har utstedt advarsler mot IT-giganten Huawei ut fra nasjonal sikkerhet, særlig hva angår utbyggingen av femte generasjons trådløs teknologi, G5. Dette innbefatter USA, Canada, New Zealand, Australia, Storbritannia og andre – til og med Den tsjekkiske republikk, hvor president Milos Zeman for øvrig har gjort seg til Kinas skjødehund i Europa.
Huaweis økonomidirektør holdes fengslet i Canada etter anklager fra USA og avventer utlevering. I januar ble en Huawei-ansatt arrestert i Warszawa anklaget for spionasje. Saken er at i den kinesiske statsledede kapitalismen har selskap som Huawei plikt til å samarbeide med myndighetene, inklusiv å dele data.
Kinas «påvirkningspolitikk»
Respekterte forskningsorganisasjoner har utstedt rapporter som beskriver Kinas «påvirkningspolitikk» rettet mot politiske organisasjoner og utdanningsorganisasjoner, medier og sivilsamfunn i demokratiske land. Det dreier seg om Mercator Institute i Berlin, Asia Society i New York, og nå sist, Royal United Services Institute i London.
Amerikanske lovgivere har gått i spissen for et motangrep mot Kinas bruk av finansiell innflytelse rettet mot å slå hakk i grunnmuren for akademisk frihet. Vestlige universiteter er blitt uvillige til å ta imot den trojanske hesten av konfusianske institutter, og etablerte institutter blir nå stengt. Tonen i mediekommentarer har endret seg. Apologetene tier stille, og den dominerende tonen er advarsler.
Politisk og sosial kontroll
For et år siden gjorde Xi Jinping sitt første alvorlige feilgrep etter at han fikk hegemonisk makt i 2012. Han fikk avskaffet den grunnlovfestede begrensningen av presidentperioden, som var på to perioder. Det gjorde at verden kunne se regimet slik det er. Han snakker om lovregler, men endrer grunnloven uten videre hvis det passer ham.
I løpet av Xis presidentperiode er den interne partikontrollen strammet inn på svært strengt vis. En heroisk gruppe menneskerettsadvokater er blitt sterkt redusert.
Sosial kontroll perfeksjoneres i et big-data-system for «sosial kreditering», hvor dagliglivets belønning og straff utdeles etter hvordan folk scorer på en skala fra god til dårlig borgeradferd.
Den vestlige provinsen Xinjiang, hvor den kinesiske befolkningsgruppen av muslimer er konsentrert, er forvandlet til en totalitær politistat komplett med masseinternering og et nettverk av konsentrasjonsleirer.
Politikk for globalt herredømme
Under ideologisk inspirasjon av Xis «kinesiske drøm» om nasjonal storhet fører Beijing en ekstern politikk for globalt herredømme. Hovedinstrumentet er «belte- og veiinitiativet», der Kina låner deltagende land kapital til investeringer i infrastruktur. Lånene og prosjektene er uimotståelige, men har den effekten at de binder de mottagende nasjonene til enda større avhengighet av Beijing.
Da Sri Lanka ikke kunne betjene lån som landet hadde fått, tok Kina over den aktuelle havnen og 60.000 mål land rundt den på en 99-års leiekontrakt. Slik etablerte de en type Hongkong-kompromiss i et svakere land. Andre som er fanget i Kinas «gjeldsfelle», er Zambia, som sent i 2018 mistet kontrollen over sin internasjonale hovedflyplass.
Kenya står i fare for å måtte gi fra seg sin viktigste havneby, Mombasa, på grunn av manglende evne til å betjene lånet fra Kina. Dette ble tatt opp for å finansiere en kinesisk bygget, men ulønnsom jernbane mellom Mombasa og Nairobi.
Illusjonen om samarbeid med Kina
Vesten har vært desperat etter å se Kina som en samarbeidende kraft, men ved misbruk av makt har Beijing gjort det umulig å holde fast ved den illusjonen. Og med enda mer maktmisbruk har Xi & Co gått over til mobbing når de møter motstand.
Etter at New Zealand sluttet seg til andre vestlige land i motstand mot Huawei, har statsminister Jacinda Ardern ikke hatt mulighet til å gjennomføre et lenge planlagt besøk i Kina, og lanseringen av et mye promotert turistinitiativ ble brått kansellert. Da den britiske forsvarsministeren kom med noen kritiske bemerkninger om Sør-Kina-havet, opplevde finansministeren at et planlagt besøk ble avlyst.
Lille Norge er blitt tvunget til å signere en vennskapsavtale hvor regjeringen, ellers en konsekvent stemme til forsvar for menneskerettigheter, forplikter seg til å tie om Kinas misligheter.
I en mye omtalt sak i New Zealand er professor Anne-Marie Brady ved universitetet i Canterbury og familien hennes blitt utsatt for en skremselskampanje. Dette skjedde etter at hun hadde publisert en kritisk forskningsrapport om Kinas innflytelse i landet. Man tror kampanjen er iscenesatt av kinesiske myndigheter.
– Avtalen med Kina er ydmykende for Norge
Klart språk har effekt
I årene like etter annen verdenskrig sa Winston Churchill om Stalin at han ikke trodde Stalin ønsket krig, han ønsket bare krigsbytte. Det samme kan sies om Xi Jinping i dag.
Men nå er Vesten i ferd med å finne igjen stemmen sin mot kinesisk maktmisbruk. Det ser ut til at det virker. Mennene i Beijing er desperate etter respekt. Det viser seg å være effektivt å stå opp mot dem med klart språk.
Maktomstruktureringen – det er ikke et for sterkt begrep – begynner å snevre inn Kinas handlingsrom. En som drar umiddelbar nytte av det, er Taiwan, som befinner seg midt i nåtidens motsetningsforhold mellom totalitarisme og demokrati. Faren for at Kina vil kvele friheten der, er mindre i dag enn den var for et år siden.
Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum
Kronikken ble først publisert i Los Angeles Times
Kilder:
Authoritarian advance: Responding to China's growing political influence in Europe
China–UK Relations: Where to Draw the Border Between Influence
and Interference?
- Les også:
