Kronikk

Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers

  • «john Doe»

Dette var den første meldingen den tyske journalisten Bastian Obermayer fikk av den anonyme kilden bak Panama Papers.

Panama papers. Det vil ta år, muligens flere tiår, før det fulle omfanget av Mossack Fonsecas skitne handlinger blir kjent.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Inntektsulikhet er et av problemene som definerer den tiden vi lever i. Det påvirker oss alle, verden over. Debatten om den brå utviklingen har rast i årevis. Hverken politikere, akademikere eller aktivister har klart å bremse de økende forskjellene, til tross for utallige taler, statistiske analyser, noen magre protester og en og annen dokumentar. Spørsmålet er fremdeles: Hvorfor? Og hvorfor nå?

Svindel i stor skala

Panama Papers gir et overbevisende svar på disse spørsmålene: massiv, gjennomtrengende korrupsjon. Det er ikke tilfeldig at svaret kommer fra et advokatfirma. Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår.

På den lille øya Niue i Stillehavet drev Mossack Fonseca et skatteparadis fra start til slutt. Grunnleggerne Ramón Fonseca og Jürgen Mossack vill ha oss til å tro at advokatfirmaets postboksselskaper – av og til kalt «kjøretøy for spesielle formål» — er akkurat som biler. Men bruktbilselgere skriver ikke lover. Og det eneste «spesielle formålet» for kjøretøyene de solgte, var ofte svindel i stor skala.

Postboksselskaper er ofte forbundet med skatteunndragelse. Panama Papers viser utover enhver tvil at selv om postboksselskaper ikke i seg selv er ulovlige, så brukes de til å utføre en rekke alvorlige forbrytelser som går utover det å unndra skatt.

Jeg bestemte meg for å avsløre Mossack Fonseca fordi jeg synes firmaets grunnleggere, ansatte og kunder må stå til ansvar for sine roller i disse forbrytelsene. Bare noen av dem har så langt kommet frem i lyset. Det vil ta år, muligens flere tiår, før det fulle omfanget av Mossack Fonsecas skitne handlinger blir kjent.

Det som er tillatt, er skandaløst

I mellomtiden har en ny, global debatt startet. Det er oppmuntrende. I motsetning til den høflige retorikken fra tidligere, som har utelatt alle beskyldninger om at eliten gjør noe galt, fokuserer denne debatten direkte på det som teller.

I den forbindelse har jeg gjort meg noen tanker.

For ordens skyld: jeg jobber ikke – og har aldri jobbet – for noen regjering eller etterretningsvirksomhet, hverken direkte eller som leverandør. Mitt synspunkt er mitt eget.

Det var også min beslutning å dele dokumentene med Süddeutsche Zeitung og International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). Jeg hadde ikke noe bestemt politisk formål, men gjorde det rett og slett fordi jeg forsto nok om innholdet i dokumentene til å innse omfanget av urettferdighetene de beskrev.

Den rådende fremstillingen i pressen har så langt fokusert på hva som er lovlig og tillatt i dette systemet. Det som er tillatt, er faktisk skandaløst og må endres. Men vi må ikke miste av syne et annet viktig faktum: advokatfirmaet, dets grunnleggere og ansatte, brøt helt bevisst utallige lover over hele verden, flere ganger.

I offentligheten påberoper de seg uvitenhet, men dokumentene viser detaljert kunnskap og overlagte ugjerninger. De bør alle bli straffeforfulgt uten særbehandling.

  • Mossack Fonseca benekter alle anklager om at de har gjort noe ulovlig. Les hva de svarer her.

Vil samarbeide med myndighetene

Panama Papers kan resultere i tusener av søksmål og anmeldelser, hvis bare politi- og påtalemyndighetene får tilgang til de aktuelle dokumentene. ICIJ og deres samarbeidspartnere har med rette sagt at de ikke vil gi dokumentene til politiet. Jeg vil derimot være villig til å samarbeide med myndighetene i den grad jeg er i stand til.

Når det er sagt: jeg har sett den ene varsleren og aktivisten etter den andre få livene sine ødelagt av omstendighetene de befinner seg i etter å ha belyst åpenbar urettferdighet.

Edward Snowden er strandet i Moskva, i eksil på grunn av Obama-administrasjonens beslutning om å straffeforfølge ham for spionasje. Han fortjener en helts velkomst og en betydelig premie for avsløringene om NSA (den amerikanske sikkerhetstjenesten, red.anm.) – ikke landsforvisning.

Bradley Birkenfeld fikk millioner for informasjonen han ga om den sveitsiske banken UBS. Samtidig ble han dømt til fengsel av Justisdepartementet. Antoine Deltour står for tiden tiltalt for å gi journalister informasjon om hvordan Luxembourg tilbød hemmelige skatteavtaler til multinasjonale selskaper som gjorde det mulig å stjele milliarder i skatteinntekter fra nabolandene. Det er mange flere eksempler.

Legitime varslere som belyser udiskutable forseelser – enten det er noen fra innsiden eller utsiden – fortjener immunitet mot straff fra myndighetene, punktum.

Inntil regjeringer sammenfatter en lov som gir beskyttelse til varslere, er politiet rett og slett nødt til å stole på sine egne ressurser eller pågående, global mediedekning for å få tilgang til dokumenter.

Vi må handle raskt

I mellomtiden oppfordrer jeg EU-kommisjonen, det britiske parlamentet, den amerikanske kongressen og alle nasjoner om å handle raskt. Ikke bare for å beskytte varslere, men også for å få slutt på det verdensomspennende misbruket av selskapsregistre.

I EU bør hver medlemsstats selskapsregistre være fritt tilgjengelig, med detaljert informasjon om de faktiske eiere lett tilgjengelig. Storbritannia kan være stolt av sine tiltak innenriks så langt. Men landet må fortsatt ta en aktiv rolle når det gjelder å få slutt på finansiell sekretesse på sine forskjellige øyterritorier.

Disse øyene er udiskutabelt hjørnesteinen i internasjonal korrupsjon. Og USA kan åpenbart ikke lenger stole på at de femti delstatene gjør sunne valg om sine egne selskapsopplysninger. Det er på høy tid at kongressen griper inn og fremtvinger innsyn ved å sette normer for offentliggjøring og tilgang.

Én ting er å prise fordelene med åpenhet hos myndigheter på toppmøter og sitater. Det er noe annet faktisk å implementere det. Det er en offentlig kjent hemmelighet at valgte representanter i USA bruker mesteparten av tiden sin på pengeinnsamling.

Skatteunndragelse kan ikke stoppes mens folkevalgte bønnfaller om pengegaver fra den samme eliten som har den sterkeste drivkraften til å unndra skatt – sammenlignet med ethvert annet lag av befolkningen. En reform av USAs ødelagte valgkampfinansiering kan ikke lenger vente.

Saken er endelig på bordet

Dette er selvsagt ikke de eneste problemene som må tas tak i. New Zealands statsminister John Key har vært mistenkelig stille når det gjelder landets rolle i å legge til rette for at Cook Islands kan være et mekka for økonomisk kriminalitet.

I Storbritannia har toryene vært uten skam når det gjelder å skjule sin egen praksis med postboksselskaper.

Jennifer Shasky Calvery, direktøren for Financial Crimes Enforcement Network (nettverket for av bekjempelse av økonomisk kriminalitet, oversetters anm.) i USAs finansdepartement har nylig annonsert at hun trekker seg fra stillingen. I stedet skal hun jobbe for HSBC, en av de mest beryktede bankene på kloden (tilfeldigvis med hovedkvarter i London).

Så vi hører det kjente suset fra Amerikas svingdører som et ekko, midt i den øredøvende tausheten fra tusener av uoppdagede, skjulte eiere som trolig ber for at Calverys etterfølger i like stor grad vil være uten ryggrad.

Stilt overfor den politiske feigheten er det fristende å gi seg hen til nederlaget og å argumentere for at status quo forblir uendret, mens Panama Papers er, om ikke annet, et grelt symptom på at vår samfunnsmoral blir stadig sykere og mer råtten.

Men saken er endelig på bordet, og at endring tar tid er ingen overraskelse. I 50 år har den utøvende, lovgivende og dømmende makt rundt om i verden fullstendig latt være å ta tak i de voksende skatteparadisene som smusser til jordens overflate.

Selv i dag sier Panama at det ønsker å være kjent for mer enn sine papirer, men myndighetene har beleilig gransket bare én av trehestene på skatteparadis-karusellen.

I denne videoen forteller Süddeutsche Zeitung om kontakten de hadde med kilden som lekket alle opplysningene:

Pressen har sviktet

Banker, finansregulatorer og skattemyndigheter har sviktet. Det er tatt avgjørelser i favør av de rike. Man har fokusert på å tøyle borgere med middels og lav inntekt.

Akterutseilte og ineffektive domstoler har sviktet. Dommerne har altfor ofte slått seg til ro med argumentene til de rike. Deres advokater – ikke bare Mossack Fonseca – er godt trent i å hedre lovverket, samtidig som de gjør alt i deres makt for å krenke lovens kraft.

Pressen har sviktet. Mange medieorganisasjoner er tegneserielignende parodier av sine tidligere selv. Enkelte milliardærer ser ut til å ha som hobby å eie aviser. Det begrenser dekningen av alvorlige saker som angår de rike, og seriøs gravejournalistikk mangler finansiering.

Betydningen av dette er reell. I tillegg til Süddeutsche Zeitung og ICIJ – tross eksplisitte påstander om det motsatte – så har en rekke store medieorganisasjoner hatt redaktører til å gjennomgå dokumenter fra Panama Papers. De valgte å ikke skrive om dem.

Den triste sannheten er at blant de mest fremtredende og dyktige medieorganisasjonene i verden, så var det ikke en eneste som var interessert i å skrive om Panama Papers. Selv ikke WikiLeaks svarte på gjentatte henvendelser til tipsportalen.

Korrupt advokatstand

Men mest av alt har juristene og advokatstanden sviktet. Et demokratisk styresett er avhengig av ansvarlige enkeltpersoner i hele system som forstår og støtter lovgivningen - ikke enkeltpersoner som forstår og utnytter den.

Jevnt over er advokatstanden blitt så korrupt at det er helt nødvendig med store endringer i bransjen, langt utover de milde forslagene som allerede er på bordet. Begrepet juridisk etikk, som andre etiske regler og lisenser er bygget på, har blitt en selvmotsigelse.

Mossack Fonseca jobbet ikke i et vakuum. Til tross for gjentatte bøter og dokumenterte overtredelser av regler, har advokatfirmaet funnet allierte og kunder ved store advokatfirmaer i nesten alle land. Om ikke bransjens ødelagte forretningsidé var bevis nok, man kan ikke lenger la advokatene regulere hverandre. Det fungerer ganske enkelt ikke.

De som betaler mest, kan alltid finne en advokat som kan tjene deres sak, uansett om denne advokaten jobber for Mossack Fonseca eller et annet firma som vi ikke har kjennskap til. Men hva med resten av samfunnet?

Økonomisk slaveri

Den kollektive effekten av disse feilene er en fullstendig nedbrytning av etiske standarder. Det har ført til et uvanlig system som vi fremdeles kaller kapitalisme, men som er ensbetydende med økonomisk slaveri.

I dette systemet – vårt system – er slavene uvitende om både sin status og deres overmenn, som lever i en annen verden der abstrakte håndjern er skjult bak en uangripelig juridisk sjargong.

Det forferdelige skadeomfanget burde sjokkere oss alle. Men når det må en varsler til for å få oss til å våkne, så gir det enda større grunn til bekymring. Dette viser at demokratiets maktfordelingsprinsipp ikke fungerer. Det viser også at svikten er endemisk, og at alvorlig ustabilitet kan være rett rundt hjørnet.

Nå er det tid for handling, og det starter ved at vi stiller spørsmål.

Historikere kan lett fortelle om hvordan saker som handler om beskatning og skjev maktfordeling har ført til revolusjoner i tidligere tider.

Den gang var militærmakt nødvendig for å kue et folk. Nå er det like effektivt å begrense tilgangen til informasjon – om ikke mer effektivt, siden handlingen ofte er usynlig. Samtidig lever vi i en tid med billig, ubegrenset digital lagringsplass og raske internettforbindelser som overskrider nasjonale grenser.

Det er ikke så vanskelig å skjønne tegningen: Fra start til mål, fra begynnelsen til global mediedekning: Den neste revolusjonen vil være digital. Eller kanskje den alt har begynt.

Denne uttalelsen ble sendt til Süddeutsche Zeitung, som har delt den med ICIJ, Aftenposten og de andre samarbeidspartnerne i Panama Papers. Kilden til Panama Papers er anonym. Journalist Bastian Obermayer har kommunisert med kilden over krypterte meldingstjenester i over ett år. Obermayer er sikker på at denne uttalelsen kommer fra samme person som lekket dokumentene fra Mossack Fonseca.

- Vi har visse teknikker for å verifisere hvem som er på den andre siden av en chat. Dette er personen som kontaktet meg som «John Doe», sier Obermayer.Teksten er oversatt fra engelsk av Aftenposten-journalist Nina Selbo Torset.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter

Les flere innlegg i debatten Panama Papers:

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Kronikk

Panama Papers

  1. VERDEN

    Tidligere statsminister dømt til syv års fengsel

  2. ØKONOMI

    Tre arrestasjoner etter Panama Papers

  3. VERDEN

    Pakistans eksstatsminister fikk 10 års fengsel etter Panama-papers-avsløringer

  4. VERDEN

    Over 50.000 milliarder kroner kan være gjemt i britenes skatteparadiser. Nå står hemmeligholdet for fall.

  5. ØKONOMI

    Legger ned advokatfirma som sto i sentrum av Panama Papers

  6. ØKONOMI

    DNB Luxembourg bøtelagt etter Panama Papers