Kronikk

Europa har ikke vunnet krigen mot terror | Petter Nesser

  • Petter Nesser
    seniorforsker, Forsvarets forskningsinstitutt

Slik så Dagsrevyen ut dagen etter terrorangrepene i Paris 13. november 2015, med programleder Atle Bjurstrøm. Terroren er blitt borte fra overskriftene og fra vanlige europeeres bevissthet, mener kronikkforfatteren. Foto: Skjermdump: NRK

Sammenlignet med et hvilket som helst år før 2015 er antallet angrepsplaner fortsatt høyt i Europa.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tilbakegang i antall og alvorlighetsgrad av jihadistangrep i Europa i den siste tiden kan få oss til å tro at det verste er over.

Men det er altfor tidlig å erklære seier i kampen mot terror.

Sjokket over angrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris i 2015 førte Europa inn i en ny og skremmende virkelighet. Senere samme år ble Paris truffet igjen, av flere angrep som tilsammen drepte over 130 mennesker.
Snart fulgte høyprofilerte angrep i Brussel, Berlin og Barcelona.

En serie hendelser i mindre skala i London og Frankrike drepte flere titall mennesker og skapte en atmosfære av frykt som medførte et fortsatt høyt trusselnivå.

Petter Nesser er forfatter av boken Islamist Terrorism in Europe: A History. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Trusselen måles feil

Men fordi det ikke har vært noen større angrep med mer enn ti døde siden sommeren 2017, er terroren den siste tiden blitt borte fra overskriftene og også fra vanlige europeeres bevissthet.

Faktisk har angrep utført av jihadister i Europa gått ned med litt over 60 prosent siden toppen sist år, noe som kunne tyde på at Europa har klart å bekjempe angrepene som er inspirert av terrorgruppen Den islamske staten (IS). Dessverre er ikke det tilfelle.

Det er en vanlig feil å måle terrortrusselen i antall angrep som utføres.

For å forstå omfanget av trusselen og dens vesen, kan vi ikke bare studere gjennomførte angrep. Vi må også se på planene som er blitt forhindret gjennom innsats mot terrorisme.

Les også

Dette vet vi, og dette vet vi ikke, om angrepet i Strasbourg tirsdag kveld

Svekket, men ikke slått

Hittil i 2018 har det i Europa vært minst 12 veldokumenterte terrorplaner lagt av jihadister. Seks av dem resulterte i angrep. Det har også vært 11 uklare planer som fortsatt er for svakt dokumentert til å kunne analyseres.

Dette utgjør en nedgang på ca. 50 prosent i totalt antall terrorplaner i forhold til fjoråret. Men denne nedgangen betyr ikke at trusselen er liten.

Selv om en tøffere europeisk innsats mot terrorisme kan ha svekket angrepsevnen til disse radikaliserte nettverkene, har vi fortsatt ikke vunnet.

Nedgangen i antall angrep følger etter en dramatisk topp i 2017 med det høyeste antall terrorplaner siden jihadistene begynte å angripe Europa for ca. 25 år siden. Sammenlignet med et hvilket som helst år før 2015 er antallet angrepsplaner fortsatt høyt i Europa, til tross for at europeiske regjeringer bruker enorme beløp på å redusere terroraktivitet.

Belgisk politi sikrer en metrostasjon i Paris etter terrorangrepey i Brussel i mars 2016. 32 ofre mistet livet. Foto: Martin Meissner, AP / NTB Scanpix

Chatter med IS-medlemmer

Aktiviteten til radikaliserte angripere og mulige angripere i 2018 viser at IS fortsatt er oppsatt på å angripe fiendene i Europa på enhver mulig måte.

De fleste som utfører terrorhandlinger, står i forbindelse til gruppen eller er aktive tilhengere av den. De fleste har også bånd til hjemlige ekstremister og fremmedkrigere, og de chatter gjerne med medlemmer av IS på sosiale medier.

Metodene deres har vært på linje med de trendene vi har sett siden terrorgruppen oppsto i 2014. Det har vært angrep ledet av enkeltstående, bevæpnede terrorister og drap ved knivstikking, noen av dem på politifolk.

På størrelse med Paris-terroren

For eksempel drepte en belgisk konvertitt to politimenn og en forbipasserende mens han var på prøveløslatelse fra fengselet. Det har til og med vært to terrorplaner som involverte bruk av giften ricin.

Vi har også sett angrepsplaner som involverer kjøretøyer. For eksempel ble en britisk konvertitt arrestert for å ha planlagt å rase med bil inn i mengden av handlende på Oxford Street. En mann ble arrestert av det tyske politiet for å ha planlagt å kjøre inn i folkemengden ved en skøytebane i Karlsruhe.

Arrestasjonen av syv IS-tilhengere i Nederland som planla å angripe et offentlig arrangement med automatgevær og håndgranater, er også en påminnelse om at komplekse væpnede angrep på størrelse med terroren i Paris i november 2015 er noe vi må regne med. Planleggerne hadde også tenkt å detonere en bilbombe på et annet sted.

Så selv om hardere innsats mot terrorisme kan ha svekket disse radikaliserte nettverkenes angrepsevne, har vi ennå ikke vunnet.

Sjokket over angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris i 2015 førte Europa inn i en ny og skremmende virkelighet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Christian Hartmann, AP / NTB Scanpix

Sterke bånd til IS

Militære intervensjoner er viktige utløsende faktorer for jihadistangrep i Europa, særlig invasjonen i Irak i 2003. Dermed vil slutten på Den islamske staten, forårsaket av anti-IS-koalisjonen, sikkert motivere til ytterligere gjengjeldelse.

Og selv om de mest aktive delene av Europas jihadistnettverk er nedkjempet, i alle fall midlertidig, er det mulig at vi vil se nye og enda sterkere nettverk oppstå.

Rundt 5000 utvandrede, europeiske fremmedkrigere til Syria vil høyst sannsynlig legge grunnlaget for slik fremtidig mobilisering.

Europeiske ekstremister har sterkere forbindelser til grupper som IS enn noen gang tidligere, og kriging på fremmed grunn har også styrket båndene mellom ekstremister fra forskjellige europeiske land.

Jihadistgründerne

Jihadismens historie i Europa har bestått av både opp- og nedturer. Og kanskje først og fremst har fremmedkriging produsert en kjerne av folk som kan bli entreprenører for fremtidige nettverk og celler.

Studier av europeisk jihadisme har vist at erfarne jihadistgründere har spilt en avgjørende rolle når det gjelder å drive frem vold.

De har operert via inngangsporter som Sharia4-bevegelsen, satt opp hemmelige støttenettverk for jihadister og arbeidet fra fengselsceller med å radikalisere innsatte.

Belgisk politi undersøker en leilighet i Verviers i Belgia etter Charlie Hebdo-angrepet i Paris. Foto: Francois Lenoir, Reuters / NTB Scanpix

Ser ut til å vokse

Europeiske fengsler fylles opp av jihadister. Av de tilsammen 1500 fremmedkrigerne som har returnert, er flere hundre blitt fengslet. Noen har deltatt i terrorplanlegging, mens andre har støttet grupper som IS på andre måter. De får relativt korte fengselsopphold.

Selv om noen har forlatt ekstremismen, har andre igjen sluttet seg til en scene som ikke har mistet sin appell, men som tvert imot ser ut til å vokse.

En ny rapport slår fast at antallet islamistekstremister i Tyskland er rundt 25.000, hvorav 2240 antas å være jihadister. Ifølge EU huser Storbritannia 25.000 islamistekstremister, hvorav 3000 ses som en trussel og 500 er under konstant overvåking.

I Frankrike, hvor ca. 1400 har reist for å bli jihadistkrigere i Syria og Irak, er situasjonen minst like bekymringsfull. Mer enn 20.000 mennesker, inklusiv ikke-islamister, er på en overvåkingsliste over potensielt voldelige radikalere, og 4000 av disse anses å være farlige og overvåkes tett.

Går i bølger

Jihadismens historie i Europa har bestått av både opp- og nedturer. Angrepsbølger følges av nedgang når landene svarer med hardere tiltak, bare for å ta seg opp igjen til et høyere nivå noen få år senere.

I det store og hele har jihadistbevegelsen i Europa vist seg bemerkelsesverdig tilpasningsdyktig.

Selv om de nye og hardere antiterrortiltakene ser ut til å ha svekket IS' kapasitet for øyeblikket, ville det være ønsketenkning å erklære Europas krig mot terror for fullført.

Kronikken er tidligere publisert i Politico og oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Terror
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Fremmedkrigere

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Her står politikerne opp mot terroristene. Men hvem vant til slutt?

  2. DEBATT

    Ytringsfriheten etter angrepet på Charlie Hebdo

  3. VERDEN

    Ekspert etter Wien-terroren: Jihadistnettverkene i Europa har funnet nye måter å operere på

  4. A-MAGASINET

    For fem år siden overlevde han Bataclan. Hvorfor rammes Frankrike av terror igjen og igjen?

  5. VERDEN

    Derfor er Frankrike ekstremistenes fremste fiende i Europa

  6. VERDEN

    Marokko regnes som fredelig. Men sikkerhetstjenesten har avverget en rekke angrep.