Kronikk

Fakta om forelskelse, sex og kjærlighet | Frode Thuen

  • Frode Thuen, professor i psykologi, forsker og forfatter

Kompliserte og ulykkelige kjærlighetsrelasjoner er forbundet med økt risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer, skriver Frode Thuen. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Popart / Shutterstock / NTB scanpix

For å takle de mange utfordringene som følger med sex og samliv, trenger vi forskning.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Stig B. Hansen

På Valentinsdagen, hvor vi feirer den romantiske kjærligheten, har jeg lyst å slå et slag for utforskningen av vårt kjærlighetsliv.

Uten seriøs og systematisk forskning hadde alt som har med forelskelse, seksualitet og samliv å gjøre vært overlatt til folketro, religion, kunst og kultur, og til kommersielle markeder. Her blomstrer og gror kjærligheten i alle mulige fasonger.

Det kan være vel og bra, men for virkelig å forstå den romantiske kjærligheten og seksualiteten, og ikke minst for å takle de mange utfordringene som følger med sex og samliv, trenger vi også fakta.

Frode Thuen er professor i psykologi, forsker og forfatter, og skriver fast i A-magasinet om samliv. Foto: Stig B. Hansen

Forskning som er relevant for alle

I en tid hvor forskningsbasert kunnskap stadig utfordres av falske nyheter, er det viktigere enn noen gang å holde frem hva vi faktisk vet - til forskjell fra hva vi mener og antar, og hva ulike samfunnsaktører hevder og påstår.

Dette er viktig av flere grunner, som for å hjelpe folk til å gjøre kloke vurderinger og valg når det gjelder etablering av intime relasjoner og hvordan man bør opptre i slike relasjoner, og for å tydeliggjøre konsekvenser knyttet til ulike handlinger - enten det dreier seg om risiko for seksuelt overførte sykdommer, uønsket graviditet, partnervold, opprivende samlivsbrudd, eller andre negative hendelser og situasjoner.

Forskningen er også viktig for å kunne utvikle gode, forebyggende tiltak og mest mulig effektiv behandling. Når vi for eksempel vet at kompliserte og ulykkelige kjærlighetsrelasjoner er forbundet med økt risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer - for ikke å snakke om selvmord, er det mye som står på spill.

Når vi i tillegg tar i betraktning at alle har et kjærlighetsliv, i det minste i form av minner, drømmer eller fantasier, er denne forskningen relevant for alle og enhver. I beste fall kan den beskytte og berike livene våre helt direkte, så sant vi velger å ta innover oss den kunnskapen som blir formidlet.

Les også

Flere kvinner enn du tror, lengter etter sex

Fra privat anliggende til folkehelse

Det startet med den amerikanske biologen og sexologen Alfred Kinsey. I 1949 lanserte han det som etter hvert ble omtalt som den første Kinsey-rapporten, basert på en omfattende kartlegging av amerikanske menn sine seksualvaner.

Rapporten fikk enorm oppmerksomhet både i USA og i store deler av den vestlige verden. I 1953 fulgte han opp med en ny rapport, basert på tilsvarende undersøkelser blant amerikanske kvinners seksualliv.

Siden den gang har det kommet en lang rekke befolkningsstudier fra alle mulige verdenshjørner – også Norge - som på ulike måter har undersøkt hva som er vanlig og uvanlig når det gjelder seksualitet, både med hensyn til seksuelle preferanser, lyster og handlinger, og hva man opplever av seksuelle problemer.

Denne forskningen bidro etter hvert til å endre det kollektive synet på seksualitet og hvordan man kommuniserte om seksuelle spørsmål.

Fra å være hovedsakelig et privat anliggende, ble det i økende grad et offentlig tema, og i forbindelse med hiv- og aids-epidemien som bredte om seg fra midten av 1980-tallet, også et høyst aktuelt folkehelseproblem.

Ikke minst ble det avdekket et stort behov for mer inngående kunnskaper om risikofylte seksualvaner, noe som igjen ga støtet til nye seksualvaneundersøkelser i årene som fulgte, undersøkelser som involverte forskere fra ulike fagmiljøer og disipliner.

Selv var jeg medansvarlig for en av disse studiene, hvor vi undersøkte ungdommers sexliv. Men den som i størst grad har bidratt til denne forskningen her i landet, er uten tvil professor Bente Træen ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, som har vært involvert i et stort antall undersøkelser om sex og seksualitet gjennom de siste tre tiårene.

Les også

Er det bare mannen som sitter med nøkkelen til et godt forhold?

Ikke lenger bare seksualitet, men også samliv

Fra slutten av 1960-tallet begynte forskere å interessere seg for parforhold og samliv mer generelt, utover det som hadde med sexlivet å gjøre.

Denne interessen hadde klar sammenheng med den sterke veksten i skilsmisser utover på 1970- og 80-tallet hvor store grupper barn vokste opp i splittede familier, med en enslig forsørger – barn som etter hvert viste seg å ha høyere risiko for å utvikle ulike typer psykiske og sosiale problemer enn barn fra intakte familier.

Ikke minst av hensyn til barna var det derfor mange som ønsket mer fokus på hvordan man kunne styrke foreldrerelasjonen og forebygge samlivsbrudd, gjennom å få frem forskningsbasert kunnskap om faktorer som påvirker kvaliteten i samlivet.

En av pionerene innen dette feltet er den amerikanske psykologen John Gottman. Han etablerte blant annet et laboratorium hvor forsøkspersonene var unge par som ble plassert inne i et slags «Big brother»-lignende hus, og filmet kontinuerlig gjennom et par-tre døgn.

John Gottman driver i dag The Gottman Institute, sammen med kona Julie. Foto: Mark Saran

På bakgrunn av systematiske observasjoner av oppholdet i laboratoriet, kombinert med resultater fra ulike spørreskjema og fysiologiske målinger, fremkom det et detaljert bilde av parenes kommunikasjon og samspill.

Siden ble de fulgt opp i omlag 20 år, og gjennom oppfølgingsstudiene viste det seg at man på bakgrunn av den innledende kartleggingen kunne forutsi med over 90 prosent sannsynlighet hvorvidt parene ville ha en positiv eller negativ utvikling. Med andre ord, om de var henholdsvis «masters» eller «disasters» i samliv, for å bruke Gottmans egne betegnelser.

Les også

Elsker, elsker ikke? Dette må til for at et parforhold skal vare.

Verdens største parterapi-studie

Mange forskere har etter hvert fulgt i hans spor, og enda flere har tråkket opp nye spor, og med årene har den generelle samlivsforskningen blitt et betydelig forskningsfelt som rommer et utall spesialiserte tema og avgrensete problemstillinger. Også på dette området har norske forskere bidratt.

Blant annet har psykolog Morten Anker vært ansvarlig for det som til nå faktisk er verdens største eksperimentelle evalueringsstudie av parterapi.

Et av hovedfunnene fra denne studien er at man kan øke utbytte av terapi med om lag 25 prosent dersom man benytter en systematisk tilbakemeldingsprosedyre fra klientene. Studien munnet for øvrig ut i en doktoravhandling ved Universitetet i Bergen i 2011.

Selv har jeg særlig bidratt til forskning på helsemessige konsekvenser av samlivsproblemer og samlivsbrudd – både for barna og foreldrene.

Når det gjelder samlivsbrudd, har vi blant annet påvist betydelig økt risiko for utvikling av depresjon over en periode på opptil seks år etter bruddet. Vi har også funnet at foreldres samlivsbrudd øker risikoen for at barna utvikler en usunn livsstil og subjektive helseplager, og at denne risikoen varer ved gjennom hele oppveksten og langt inn i voksenlivet.

Jeg har for øvrig også forsket på effekter av tiltak for å fremme gode samliv og forebygge samlivsbrudd, hvor vi blant annet har sett på hva som har betydning for hvilket utbytte man får av å delta på slike tiltak.

Les også

Det snakkes for lite om hvor uheldig skilsmisse er for barna

Forskningen bærer frukter

Til sammen har dette mangfoldet av forskning på ulike tema, gjort at vi i dag vet ganske mye om våre kjærlighetsliv, både hva som skal til for å lykkes i et parforhold, og hvordan vi best kan drive forebyggende tiltak og behandling.

Sannsynligvis har også denne kunnskapen bidratt til den betydelige nedgangen som har vært i seksuelt overførte sykdommer de senere årene, og til at den sterke økningen i skilsmisser etter hvert har stoppet opp, og at vi faktisk også har sett en markant nedgang gjennom det siste tåret.

Så forskningen bærer frukter, ser det ut til. Også når forskningstemaet er noe så hverdagslig – og samtidig dypt alvorlig, som kjærlighet og seksualitet.

Aftenpostens samlivsekspert Frode Thuen er opptatt av hvordan et parforhold gjennomgår ulike faser. I hver fase kan forholdet styrkes - eller få noen skikkelige skrammer. Dette er temaet på Aftenposten-arrangementet Kjærlighet i bevegelse på Riksscenen onsdag kl 17 og 19. Les mer på https://frodethuen.weebly.com/

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Samliv
  2. Frode Thuen
  3. Seksualitet
  4. Valentinsdagen
  5. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Jeg er gift, men lever i ufrivillig sølibat

  2. A-MAGASINET

    Det er på tide å innse at monogami ikke er for alle, mener ukens innsender.

  3. A-MAGASINET

    Hun føler seg alene etter skilsmissen og savner støtte. Hva bør hun gjøre?

  4. A-MAGASINET

    Frode Thuen: Kan man ha et godt liv uten fysisk kontakt med partneren?

  5. A-MAGASINET

    «Hvilke råd skal jeg gi til sønnen min som sliter i ekteskapet?»

  6. A-MAGASINET

    Psykolog Frode Thuen fikk kritikk etter råd om seksuell lyst blant kvinner og menn. Nå svarer han.