Ivan Pavlov: Forsvareren for Russlands «håpløse saker»

Iblant er navnet hans tilstrekkelig til å redde et menneske.

Når advokat Ivan Pavlov får en ny sak, legger han den frem for gruppen Komanda 29 til diskusjon. Én av disse sakene var å forsvare politikeren Aleksej Navalnyjs antikorrupsjonsfond. Vi sa et enstemmig «ja». Selv om vi var forberedt på forfølgelse. Samarbeid med Navalnyj eller hans prosjekter er ikke noe russiske makthavere tilgir.

Vi ble derfor ikke overrasket da Pavlov nylig ble anholdt og brakt for retten. Kontoret vårt ble ransaket, og en medarbeider fikk døren slått inn av folk i spesialstyrkene.

Vi leste tjenesteinstruksene «hvordan man oppfører seg ved ransaking» og «hvordan man oppfører seg ved forhør» om igjen meget nøye. I tillegg leverte vi verdisaker til slektninger (ved ransaking er det overraskende hvilke ting som forsvinner) og fortsatte arbeidet.

Våpenet er publisitet

Ivan Pavlov er først og fremst kjent fordi han forsvarer folk som er anklaget etter paragrafene 275 og 276 i Straffeloven, for «landsforræderi» og «spionasje». I Putins Russland er det helt håpløse saker.

Vanligvis er informasjon i russiske medier om «landsforrædere» slik: «Ivan Ivanov er arrestert, anklaget for landsforræderi», og litt senere: «Ivan Ivanov har fått en dom på 10 år». Hvem Ivan Ivanov er, hva han har drevet med, hvor han har arbeidet, hva han har gjort – det får ingen vite.

Dokumentene blir hemmeligstemplet, retten er lukket, ofte vet ikke de anklagede selv hva de egentlig er anklaget for. Slik er det enklere for anklagerne å tegne bildet av en fiende av folket.

Offentliggjør de noe om den anklagedes personlighet eller detaljer fra etterforskningen, blir det helt åpenbart at saken ikke bare er absurd, men ofte rett og slett fabrikkert.

Dette forstår Pavlov utmerket. Våpenet hans er publisitet. Det kan hjelpe i håpløse saker som anklager om landsforræderi, saker anlagt av den tjenesten som er mest innflytelsesrik og ikke lar seg kontrollere av noen: den russiske føderale sikkerhetstjenesten FSB.

Pavlovs knowhow, hans Komanda 29, er en sammenslutning av jurister og journalister som forsvarer rettigheter: noen i rettssalene, andre i medieverdenen.

Gjør saker offentlig kjent

Takket være Pavlov blir nesten alt som berører hans klienters saker, offentlig kjent.

Gennadij Kravtsov, tidligere medarbeider i GRU, ble dømt til seks års fengsel for å ha sendt sin CV til et svensk firma.

Fysikeren Viktor Kudrjavtsev ble straffeforfulgt for å ha korrespondert med kolleger i et vitenskapelig samarbeidsprosjekt.

Professor Valerij Mitko, Arktis-spesialist, ble registrert som spion etter å ha holdt forelesninger på et universitet i Kina.

I saken mot toppsjefen i en statlig korporasjon, Karina Tsurkan, som ble dømt til 15 års fangeleir for spionasje til fordel for Moldova, var hovedbevisene falsifisert.

Og i saken mot journalisten Ivan Safronov fantes det ingen bevis, ikke engang falsifiserte.

Alt dette blir kjent fordi de har Pavlov som sin advokat.

Navnet Pavlov kan være nok

Iblant er navnet hans tilstrekkelig til å redde et menneske. I 2015 ble en husmor, syvbarnsmoren Svetlana Davydova, anklaget for landsforræderi. Hun hadde overhørt i en minibuss en offiser som sa i telefonen at hans avdeling skulle flyttes til Donbass, og at soldatene skulle kle seg i sivile klær.

Kvinnen informerte den ukrainske ambassaden om dette, fordi hun «ikke ville at noen skulle dø». Hun ble anklaget for å ha offentliggjort en statshemmelighet og sendt til det strengeste fengselet, «Lefortovo», enda hennes minste barn var bare to måneder gammel.

Først fikk hun en statlig oppnevnt forsvarer, som i Russland og særlig i slike saker, agerer på anklagers side. Men så kom Pavlov inn i saken.

Dokumentene i saken var sendt til ekspertise i Den russiske føderasjons generalstab. Og det første spørsmålet eksperten måtte svare på, var: «Er de overleverte opplysningene pålitelige?» For var de ikke pålitelige, forelå det heller ingen kriminell handling.

Generalstaben kunne skrive at opplysningene om at russiske styrker skulle sendes til Donbass, var pålitelige, og hemmeligstemple dem. Men siden Pavlov hadde tatt saken, ville dette dagen etter bli kjent for journalistene, verdenssamfunnet og Haag-domstolen. Det endte med at generalstaben skrev at opplysningene ikke var pålitelige, og saken ble avsluttet.

Ydmykelse

Da de siste protestdemonstrasjonene fant sted, satt vi oppe på vakt hele natten. Vi reiste rundt til politistasjoner der advokater ikke fikk slippe inn. Vi satt i bilen og snakket om TV-serier, og Ivan regnet opp hvilke han likte best – bare serier om spioner:

«Jeg har arbeidet i 25 år med saker om anklager om landsforræderi og spionasje, men ekte spioner og forrædere har jeg aldri truffet, ikke en eneste gang. Bare på film.»

Saken der man vil erklære Navalnyjs FBK for å være en ekstremistorganisasjon, var så urimelig at en del av dokumentene (tre store pakker) ble hemmeligstemplet. For at detaljer ikke skulle bli kjent, og rettsmøtene kunne holdes lukket.

Det var nettopp derfor man fikk Pavlov til å ta saken – den eneste advokaten som evner å få en lukket prosess til å bli mest mulig åpen uten å bryte noen bestemmelser om hemmelighold eller underskrifter om ikke å offentliggjøre ting.

Det var den viktigste oppgaven hans. For det er åpenbart for alle at en Putin-vennlig domstol aldri vil ta noen annen avgjørelse om Navalnyjs organisasjon enn å forby den helt og holdent.

Etter første rettsmøte offentliggjorde Pavlov tilstrekkelig informasjon til å vise at saken åpenbart er politisk motivert, og at etterforskerne overhodet ikke hadde løftet en finger for å finne på noen sannsynlige detaljer.

Denne ydmykelsen kunne de selvfølgelig ikke tilgi ham. Selv om anklagen mot Pavlov gjelder saken mot journalisten Safronov, forstår alle helt utmerket at de har gått etter Pavlov på grunn av saken mot FBK.

Han var klar over at saken ville ta en slik vending, men avslo likevel ikke å ta den.

Oversettelse fra russisk av Marit Bjerkeng

• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.