Kronikk

Statsministeren som måtte avlyse julen

  • Øivind Bratberg
    Øivind Bratberg
    Førstelektor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

En uke før jul sa statsminister Boris Johnson at avlysning av julen var inhumant. Så måtte skruen strammes allikevel, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en videotale julaften. Foto: Boris Johnson / Twitter / via REUTERS / NTB

Boris Johnsons 2020 har illustrert hvordan politisk lederskap kommer uten noen kvalitetsgaranti.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Frem til første verdenskrig kunne en fornuftig, lovlydig engelskmann gå livet gjennom og knapt merke noe til statsmaktens eksistens, bortsett fra postkontoret», skrev den britiske historikeren A.J.P. Taylor. Et århundre senere er det pandemien som drastisk utvider statens makt over enkeltmenneskers liv. Ser vi konturene av «pandemien som endret alt», slik to verdenskriger gjorde det?

Julen har vært en blandet fornøyelse for Storbritannias statsminister Boris Johnson. På selve julekvelden sto den etterlengtede handelsavtalen med EU klar, en uke før britenes utmelding trer i kraft.

På det andre store feltet som har definert året 2020, var situasjonen langt vanskeligere. Julen skulle være et etterlengtet avbrekk fra lammende krav til smittevern. Formålet var å styrke psykisk helse og kollektivt pågangsmot gjennom å la folk finne sammen i høytiden.

Ideen var bejublet av Johnson selv. Budskapet var enkelt: Høsten har vært tung, men julefred skal dere få. For å avlyse julen, kommenterte statsministeren en uke før jul, ville være inhumant.

Brutte løfter om julen

Så måtte skruen strammes likevel. Den nye varianten av covid-19 har ført til stengte grenser utad og nedstengning innad. Omkring tre av ti engelskmenn, konsentrert i sørøst og London, ble brått plassert på nivå 4 av smittevern. Der er det utelukket å møte noen fra en annen husholdning enn ens egen. Unntaket er to enkeltpersoner som går tur.

I øvrige deler av England ble «vinduet» for julesamvær redusert fra fem dager til én: første juledag. Reiser du fra fjerde nivå til andre deler av landet, skal du i karantene. Alle oppfordres til å bli nøyaktig hvor de er, med den de står nærmest – om det finnes noen.

Statsmaktens håndtering av covid-19 har vært en kamp i motbakke. I den første fasen var smittevern begrenset til håndvask og gode råd. Først 23. mars slo regjeringen om, men da var også innstrammingen kontant og radikal. Nedstengningen varte ved til begynnelsen av juli, før gjenåpning og løfter om at alt ville bli bra til jul.

Senere er høstens andre bølge av smitte blitt møtt med et gradert geografisk system for smittevern. Nå kan det være spørsmål om kort tid før landet som helhet er tilbake i lockdown.

Det ble en kort og begrenset julefeiring for britene. Foto: Kevin Combs / Reuters / NTB

Borgerne dikteres

Boris Johnsons regjering har helt siden mars vært beskyldt for å være for sen, for å mangle grunnleggende beredskapsplaner og for å forvirre snarere enn å bistå. Optimistiske meldinger er blitt fulgt av dystopier. Tilliten til regjeringen og til statsministeren selv har falt som en stein.

Og bak muren av klagerop har en endring funnet sted som det britiske samfunnet skal leve med videre.

For statsmakten har drastisk utvidet sitt repertoar og sin råderett over folks liv gjennom dette merkelige året. Ti millioner arbeidstagere får i øyeblikket lønningene sine understøttet av statskassen, og slik vil det fortsette til april. Astronomiske summer er brukt på å holde næringsliv og infrastruktur gående mens samfunnet er lagt brakk.

Og regjeringen har gjennom hastelovgivning fått muligheten til å diktere sine borgere i et omfang man aldri har erfart i fredstid – ja, knapt nok under annen verdenskrig, alt i smittevernets tjeneste.

Et helt sivilsamfunn lagt brakk

Se for deg vårens rammer i en trangbodd storby som London: Én enkelt tur ut daglig for å trene eller handle nødvendige varer. Stengte butikker, kafeer, restauranter, et helt sivilsamfunn lagt brakk.

Legg til karanteneregler ved mistanke om smitte og sterke restriksjoner på reiser, også innenlands. Og en jul der ditt sosiale nedslagsfelt i storbyen er ditt eget ansikt i speilet og en forskremt kassaoperatør der du handler mat. Alt diktert av myndigheter som etter sigende vil deg vel, men som har brukt den viljen nokså vilkårlig dette året.

Inntrykket av vilkårlighet har i alle fall festet seg om statsministeren selv. Boris Johnson er en medvinds- og jubelpolitiker, en som vil bygge opp, løfte frem og småkrangle på gutteaktig vis med vind i håret.

Å styre landet gjennom en pandemi er sannsynligvis av de utfordringene han er aller minst skikket til. Johnson er dårlig utstyrt med tålmodighet, balanse, impulskontroll, evne til å se situasjonen an. Alt dette som for noen er sendrektighet, har vært helt nødvendige egenskaper i koronaens tid.

Handlegaten Oxford street var nesten folketom på lille julaften. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB

I strid med Johnsons instinkter

Det legger stein til byrden at restriksjonene som er kommet – ofte sent og gjerne tungt – har vært stikk i strid med statsministerens egne instinkter. Johnson er en politiker som bejubler individer og entreprenørskap, og ikke bare i form av økonomisk vinning.

Å la folk leve sitt eget liv, både materielt og moralsk, ligger i hans DNA. Det er et verdisett som handler om selvtillit på nasjonens vegne, men som samtidig overlater til hver enkelt hva de vil gjøre med sitt liv, så lenge de er på riktig side av loven.

Men nå styrer regjeringen med diktat, og omfanget utvides stadig. Det er 100 år siden briter først og fremst kjente offentlige myndigheter gjennom postmannen, hvis vi skal ta historikeren Taylor på ordet.

I dag kjenner borgerne statsmakten gjennom lønnsslipp og stønader, men også gjennom tunge restriksjoner og utallige muligheter for kontroll og overvåking. «Han har frigjort oss fra EUs tyranni, nå må han løsrive oss fra disse nedstengningenes tyranni», skrev tabloidavisen Mail on Sunday i sin lederartikkel denne helgen.

Åpnet for utvidet statsmakt

Hva slags endringer vil stå igjen etter koronaen? Vi aner vel konturene av det landskapet. Endringer vil favne om arbeidsvaner, reiser, om måter å være sammen på og om nye næringer som er kommet til. Men de politiske konsekvensene strekker seg ut over håndsprit og hjemmekontor.

For koronatiden har gitt økt offentlig ansvar for borgernes velferd og trygghet, og underveis har den åpnet døren for utvidet statsmakt. Det kan handle om samfunnshelse, men også om andre forhold som pandemiens styringsverktøy kan tilpasses til. Hva med terrortrusler? Eller klimahensyn?

Slik kampen mot covid-19 har vært en famling i dårlig kveldslys, vil også andre kriser bære med seg en grunnleggende usikkerhet. Kan vi stole på at de der oppe vet hvordan de skal gripe det an?

Naturligvis kan man så si at det avgjørende med statsmakt, er at den ledes av folkevalgte. Det er ingen dum idé hvis man er opptatt av demokrati og legitimitet. Men som konklusjon er den altfor enkel. Boris Johnsons 2020 har illustrert hvordan politisk lederskap kommer uten noen kvalitetsgaranti.

Ingen statsminister bør alene bære ansvaret som ligger i en drastisk utvidet statsmakt. På vei ut av pandemien behøves flere kloke hoder, men også masse kritisk debatt om hva rammene for den makten skal være.

  1. Les også

    Boris Johnson er under sterkt press. Hele England kan bli stengt ned rundt nyttår.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Boris Johnson
  3. Storbritannia
  4. Smittevern
  5. Demokrati

Koronaviruset

  1. VERDEN
    Publisert:

    Millioner er vaksinert og smittetallene synker. Likevel stanser de alle fly.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Grensen har vært åpen siden 1950-tallet. Nå er det full stopp mellom Sverige og Norge.

  3. NORGE
    Publisert:

    Regjeringen ønsket å være tydelig. Derfor fikk folk i 25 kommuner beskjed om ikke å dra på hytta

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Derfor nøler hun med å prioritere vaksiner til Oslo-området

  5. NORGE
    Publisert:

    40 nye tilfeller av mutert koronavirus påvist i Nordre Follo

  6. DEBATT
    Publisert:

    Hele landet må stenges ned for å stoppe pandemien