Kronikk

Pandemien er ikke en økonomisk krise. Men den har skapt en.

  • Jon Gunnar Pedersen
    Jon Gunnar Pedersen
    Leder av utvalget «Norge mot 2025»
I løpet av et normalt år er rundt 300.000 innom Nav som arbeidsledige. I fjor var det godt over dobbelt så mange.

Tåken begynner snart å letne. Rapporten «Norge mot 2025» foreslår flere tiltak – som å se over skattesystemet på nytt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er ikke vant med lange økonomiske kriser i Norge. Med unntak av krigsårene har de vært få og korte. Og når en økonomisk krise ikke skyldes grunnleggende ubalanser i økonomien, men tilpasninger vi har gjort på grunn av et virus, er det håp om at ettervirkningene ikke vil bli langvarige.

Pandemien er ikke en økonomisk krise. Men den har skapt en.

Sterke smitteverntiltak og stimulans til økonomisk aktivitet er vanskelig å forene. Selv om det er ulikhet i både omfang og bredde av tiltakene, har de fleste land i verden håndtert krisen på lignende måte. Den har rammet brått, globalt og grunnleggende negativt.

Alle land i verden har tapt på pandemien. Også i Norge er vi blitt fattigere som fellesskap.

Må tilpasse oss virkeligheten

I utredningen «Norge mot 2025» konstaterer vi at Norge er et av de mest omstillingsdyktige landene i verden. Det er synliggjort i denne pandemien.

Bedrifter og etater, prosesser og prosedyrer, kommunikasjoner og relasjoner er blitt endret. Vi har investert vår samfunnskapital i form av blant annet tillit, kompetanse, partssamarbeid og sterke statsfinanser. I retur har vi fått et samfunn som kommer ut av pandemien med gode forutsetninger for å møte de neste årene.

Torsdag 25. mars mottar finansminister Jan Tore Sanner (H) den endelige rapporten fra ekspertutvalget «Norge mot 2025». Utvalget er ledet av Jon Gunnar Pedersen (bildet).

For godt voksne føles ikke et par-tre år som lang tid. Det er veien fra 2019 inn i 2022. Men småbarnsforeldre eller tenåringer vet godt hvor mye som kan forandre seg på tre år.

Vi lever i en verden der 2022 skal være ganske annerledes enn 2019. Tiltakene vi måtte bruke, har dreiet seg om å beskytte og bevare – også ting vi vet skulle forandre seg. Det er både viktig og forståelig, gitt at vi ikke visste hva dette var og hvor lenge det ville vare. Men det fordrer mer av oss når vi gjennom året kommer nærmere slutten av pandemien.

Det vi trenger, er tilpasninger til virkeligheten. Ikke beskyttelse mot den.

  • Les også intervju med utvalgslederen i E24: Her er fem påskenøtter om Norge

Roten til alt ondt

Pandemien har rammet urettferdig. Den har gitt massearbeidsledighet samtidig som mange sitter like godt eller bedre i det enn før. Ettervirkningene i helsevesen, utdanning og sosial omsorg vil være med oss i årevis fremover. Og våre norske problemer er små i forhold til økningen i ekstrem fattigdom verden har sett det siste året.

Det største og første problemet er arbeidsledighet.

Vi vet at langvarig ledighet, også gjennom permittering, gir økt sannsynlighet for å falle utenfor arbeidslivet senere.

Alle land i verden har tapt på pandemien. Også i Norge er vi blitt fattigere som fellesskap.

Det må møtes med arbeidsmarkedstiltak, kombinert med følgeforskning som kan hjelpe oss til å vite mer om hvilke tiltak som virker best. Økt etterutdanning og ordninger for kompetanseheving gjennom permittering og ledighetsperioder må utvikles videre.

Ordningene må tilpasses lokale behov, ta alle gode krefter i bruk og utprøves. Slik kan vi få vite mer om hva som virker best. Enhver tapt arbeids- eller skoletime er tapt verdiskaping både for den enkelte og for samfunnet.

Usikkerhet om fremtiden

Samtidig gir vår omstilling under pandemien signaler om at vi greier å organisere økonomien annerledes enn i dag.

De fleste må fortsatt møte på fast arbeidsplass. Samtidig har hjemmekontor, ny logistikk, kommunikasjon over nettet og nye muligheter for digital verdiskaping tatt oss et langt sprang mot nye arbeidsformer for mange.

Hvordan vi innretter våre liv på varig basis, vet vi ikke. Vi vet ennå ikke hvordan dette store, digitale spranget vil forvaltes av husholdninger, bedrifter og det offentlige. Men inntil vi vet mer, bør vi være forsiktige med å organisere oss som om vi skal tilbake til fortidens løsninger.

Utbygging av 5G-nettet kan bety mer for verdiskapingen både lokalt og for Norge enn mange store, tradisjonelle byggeprosjekter.

Noen av de nye arbeidsmetodene etterlater seg mindre avtrykk på klima og naturforbruk enn de gamle. Det bør vi støtte opp under. Effektiv ressursbruk betyr nettopp det – både økonomisk og miljømessig.

Naturavgift på alle naturinngrep

Det vil koste oss mye bare å beholde dagens velferdsnivå. Siden vi skal videre enn det, må vi bruke alle offentlige ressurser der de gir fellesskapet mest igjen for pengene. Og vi må ha tilbørlig respekt for den verdiskapingen og de investeringene vi har og avhenger av.

Noen ressurser kan bare prises av fellesskapet. Derfor foreslår utvalget en naturavgift på alle naturinngrep. Den skal reflektere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved inngrepet.

Mens mange sliter, har vi som samfunn synliggjort norske styrker i denne pandemien

Vi viser at et veiprisingssystem bedre kan fange opp negative eksterne effekter ved bilkjøring enn dagens veibruksavgift. Og vi mener at alle klimautslipp bør prises og at avgiften skal være lik over alle sektorer.

Det betyr ikke at vi ikke skal utjevne urimelige utslag av dette – tvert imot. Men klimapolitikken blir mindre effektiv hvis vi forsøker å integrere utjevning og fordelingshensynene i selve utslippsprisingen.

Se over skattesystemet på nytt

Pandemien har synliggjort hvordan verdiskapingen i privat og offentlig sektor er avhengig av hverandre. Det er en naturlig fellesskapsoppgave å bygge broer mellom det samfunnsøkonomisk og det bedriftsøkonomisk riktige, blant annet i utviklingen av nye miljøteknologier. Gjør vi det riktig, skaper vi samtidig bedre balanse mellom forbruk og verdiskaping, og mellom våre levesett og naturens tålegrense.

I fjor ble det hentet inn mer kapital over børs til norsk næringsliv enn noensinne tidligere, skriver utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen.

I sum betyr samfunnsendringene også at vi må se over skattesystemet på nytt. Nasjonalt eierskap, sirkulasjonsøkonomi, nye kilder til ulikhet, uthuling av skattegrunnlag og behovet for nyinvesteringer er blant forhold som bare er blitt mer viktige siden forrige store skattereform.

I fjor ble det hentet inn mer kapital over børs til norsk næringsliv enn noensinne. Norske bedrifter skapte i 2020 milliardverdier i den digitale verden. Offentlige virksomheter har under pandemien utviklet digitale løsninger som kombinerer nyskaping, effektivitet og transparens. Mens mange sliter, har vi som samfunn synliggjort norske styrker i denne pandemien. Det gir gode utsikter for Norge mot 2025.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Koronakonsekvensene: Slik rystet viruset norsk økonomi

  2. Arbeidsministeren slår alarm om unge ledige. Må tilbake til 90-tallet for å finne like deprimerende tall.

  3. Virkelighetens «Exit»: Slik blir de rikeste enda rikere

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Økonomi
  3. Pandemier
  4. Koronaviruset
  5. Arbeidsledighet
  6. Klimaendringer