Kronikk

Utdanningsnivået blant mat- og helselærere i Norge er urovekkende lavt

  • Frøydis Nordgård Vik
    Professor
  • Nina Cecilie Øverby
    Professor
  • Cecilie Beinert
    Universitetslektor

Kanskje er mat- og helsefaget skolens viktigste bidrag når det gjelder kosthold og helse, skriver kronikkforfatterne. Foto: Illustrasjonsfoto: Glen Musk

Ville vi godtatt at våre barns mattelærer ikke har utdanning i matematikk?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2018 kartla vi kompetansen til 1170 mat- og helselærere i hele Norge. Det viste seg at bare fire av ti lærere som underviser mat og helse i Norge, har utdannelse i faget.

På ungdomstrinnet er tallet fem av ti. Dette på tross av at det i ungdomsskolen er krav om minimum et halvt års utdanning i mat og helse som en del av lærerutdanningen for å undervise i faget.

Dette er de laveste tallene blant alle fag i norsk skole.

Tilstanden i dagens skole

Mat- og helsefaget undervises hovedsakelig på 6. og 9. trinn. For mange elever er dette favorittfaget på skolen. Det er et sentralt fag for å utvikle forståelse for sammenhenger mellom kosthold og helse for elevene.

Den nye læreplanen i mat og helse inneholder blant annet grunnleggende teknikker for matlaging, metoder for å lage trygg og bærekraftig mat, etisk bevissthet, å kunne vurdere påstander kritisk og råd og informasjon om kosthold og helse.

Faget skal bidra til at elever utvikler kompetanser til å mestre egne liv.

Frøydis Nordgård Vik, Cecilie Beinert og Nina Cecilie Øverby er alle tilknyttet Centre for Lifecourse Nutrition ved Universitet i Agder.

Vår undersøkelse viser at faget undervises omtrent likt i dag som i mange tidligere år.

Det er lærerstyrt undervisning hvor elevene lager mat etter fastsatte oppskrifter, basert på de matvarene læreren eller skolen har kjøpt inn i forkant.

Lærerne melder at det er lite tid på timeplanen til annet enn praktisk matlaging. Det går ut over elevenes trening i å ta bevisste matvalg og motivasjon til å velge et helsefremmende og bærekraftig kosthold, slik læreplanen sier de skal.

Viktig med kvalifiserte lærere

Utdanningskravet i mat og helse tilsvarer et halvt års fordypning (30 studiepoeng) i mat og helse som en del av lærerutdanningen. Dette kravet gjelder kun lærere som er fast ansatt etter 2014 i ungdomsskolen.

I barneskolen er det ingen krav om utdanning i mat og helse for å undervise i faget.

Ekspertene i den store Food-EPI rapporten som ble lansert i september 2020, foreslår krav om utdanning for mat- og helselærere. De mener det vil styrke ernæringsarbeidet i offentlig sektor og anerkjenner viktigheten av kvalifiserte lærere i mat og helse.

96 prosent av alle elever i Norge går i offentlig skole og har mat og helse som et obligatorisk fag. Alle elever, uavhengig av sosial bakgrunn og bosted, får derfor denne undervisningen.

Forskning viser at strukturelle tiltak som når bredt, er mer effektive enn tiltak rettet mot individet. Faget kan dermed på sikt bedre folkehelsen.

Nødvendig med utdanning i faget?

Ofte omtales mat og helse som et «kosefag» der elevene lager mat og hygger seg. Men det er så mye mer. Realfagene matematikk og naturfag har høy status og har lenge vært satsingsfag. Disse fagene er selvsagt viktige, men også mat- og helsefag skal gi elever ferdigheter og kunnskap de skal bruke resten av livet.

Vi tar mange matvalg hver eneste dag, og vi skal vite hvordan vi kan ha et kosthold som er bra for miljøet og kroppen. I tillegg henger matglede sammen med god psykisk helse.

Å leve sunt er vanskelig. Mange av oss strever med det gjennom livet, og et dårlig kosthold henger sammen med høyere risiko for livsstilssykdommer.

Nest etter røyking er usunt kosthold er den viktigste risikofaktoren for tapte leveår i Norge. De negative samfunnsmessige konsekvensene er betydelige. Andelen med overvekt og fedme blant voksne stiger, noe som utgjør en stor folkehelseutfordring.

Høres det lett ut å undervise i mat- og helsefaget? Ville vi godtatt at våre barns mattelærer ikke har utdanning i matematikk?

Mer formell kompetanse

Statusen til mat- og helsefaget må løftes. Det må stilles tydeligere krav til kompetanse, på lik linje med andre fag.

Folkehelse og livsmestring er nå ett av tre tverrfaglige temaer i skolen.

Mat og helse er en gyllen arena for tverrfaglige prosjekter. Spør elevene om råd. Det har vi gjort, og de har mange gode innspill til hvordan mat og helse kan kobles til for eksempel matematikk og naturfag. Skoleledere og lærere kan utnytte dette til å fremme læring. Men det er en annen diskusjon.

I barneskolen er det ingen krav om utdanning i mat og helse for å undervise i faget, skriver kronikkforfatterne. Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Det skjer heldigvis positive ting når det gjelder kompetansen til mat- og helselærere i Norge. To studiesteder i Norge tilbyr nå mastergrad i mat og helse som en del av lærerutdanningen. Universitetet i Agder, som vi er tilknyttet, og Høgskolen på Vestlandet.

Lærerutdanningen i Norge er nå femårig, og alle nye lærere vil fremover ha mastergrad. Fremoverlente skoleledere bør ansette mat- og helselærere med formell kompetanse. Det er en viktig nøkkel for å nå målene i læreplanen.

For barnas og fremtidens skyld

Pandemien viser hvor viktig god helse og godt kosthold er for å være best mulig rustet ved smitte med koronaviruset. Tidlig innsats er en viktig faktor for gode kostvaner senere i livet.

Barna fortjener å få så gode forutsetninger som mulig for å tilegne seg en kompetanse de trenger for å klare seg i livet.

Kanskje er mat- og helsefaget skolens viktigste bidrag når det gjelder kosthold og helse. La oss heie på faget og legge til rette for at andelen utdannende mat- og helselærere stiger i Norge.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Aftenposten mener: Flere læreplasser må sikres

  2. Les også

    Mesterkokken Christian (28): – Alt jeg har gjort hittil, leder frem mot dette

Les mer om

  1. Kosthold
  2. Skole og utdanning
  3. Høyere utdanning