Kronikk

Saken mot Laila Bertheussen viser til fulle hvor lite privatliv vi har i 2020

  • Petter Bae Brandtzæg
    professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo og sjefforsker, SINTEF Digital

Tidligere justisminister Tor Mikkel Waras hus ble tagget med ordet «rasisit». Foto: Cornelius Poppe / NTB

Helseapper, men også private nettsamtaler og googlesøk, er blitt avgjørende bevis i flere rettssaler.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Rett skal være rett: Antagelig vil all kriminalitet forsvinne som dugg for solen når man bare først får fjernet friheten», sa Georg Apenes, tidligere direktør i Datatilsynet.

Tenk deg selv, om du var mistenkt. Politiet er ikke bare interessert i husransakelse. De ønsker full tilgang til alt du har gjort på telefonen din. Dine innerste tanker og følelser, livet ditt.

Flere og flere kriminalsaker bruker digitale persondata som bevis for ugjerninger. Apples helseapp på Iphone er sentral i saken mot Laila Bertheussen og i forsvinningssaken på Lørenskog. Helseappen registrerer når på døgnet du går, antall skritt og antall etasjer gått i trapper.

Helseapper, men også private nettsamtaler og googlesøk, er blitt avgjørende bevis i flere rettssaler. I saken mot Bertheussen er det hennes personlige telefon som vitner mot henne. Økende bruk av digitale persondata i retten reiser imidlertid viktige spørsmål om personvern.

Som Jon Bing, en av grunnleggerne av Institutt for rettsinformatikk, påpekte: Det store spørsmålet er hva vi ønsker å bruke data og overvåking til? Vil vi ha total overvåking av personers privatliv?

Les også

Andreas Slettholm kommenterer: Ways of Wara

I økende grad kaster rettsvesen og politi seg over bruken av digitale databevis. Pressen gjengir gladelig til skandalehungrige lesere. Hvor skal grensen gå for bruk og utnyttelse av digitale bevisdata uten at individets rettigheter står på spill?

En overvåkingsøkonomi

Samfunnet opplever et stadig sterkere krav om digital overvåking og kontroll. Vi som nettbrukere inngår inn i en data- og overvåkingsøkonomi. Samtidig er personvern en sentral menneskerettighet som skal sikre hensynet til den enkeltes personlige integritet og privatliv.

Gjennom menneskerettighetene har vi alle rett og krav på respekt fra andre mennesker. Respekt for egen integritet og privatlivets fred er sentralt. Personvern er enkeltindividers mulighet for selvbestemmelse og selvutfoldelse, men også beskyttelse mot krenkelser.

Våre liv i 2020 leves i økende grad gjennom smarttelefoner som sporer oss. Smarttelefonen er en kraftig datamaskin som skaper, lagrer og tilgjengeliggjør mengder av sensitiv verdifull personinformasjon. Verdien av disse persondataene er årsaken til at politiet ønsker å samle inn og få tilgang til dem.

Men skal politi og rettsvesen ta i bruk databeregninger fra apper, ansiktsgjenkjenningsteknologi, historiske nettsøk, opptak fra smarte høyttalere og private meldingsutvekslinger bare fordi det er mulig? I så fall må vi spørre oss i hvilken grad slike beviser skal brukes. Hva betyr bruken for individets rett til personvern?

I tillegg må vi spørre hvilken kompetanse aktørene i retten skal ha for å kunne tolke og forstå digitale bevis.

Større inngripen i privatlivet

Digitale bevis er i prinsippet det samme som alle andre bevis. De kan forstås som informasjon om plassering av mennesker og hendelser i tid og rom for å etablere årsaksforklaringer for kriminelle hendelser. En viktig forskjell er likevel at digitale bevis ofte er en langt større inngripen i privatlivet, med store mengder av sensitive og personlige data, sammenlignet med fysiske bevis.

Les også

Inge D. Hanssen kommenterer: Kan en rød tusj felle Bertheussen? Nei, ikke alene.

Smarttelefoner og andre digitale enheter gir betydelige personvernbekymringer fordi de ofte arkiverer et stort omfang av informasjon om livsstil, holdninger, preferanser, tanker, helse, samtaler, venner og familie. Data som ikke nødvendigvis er relevante for saken og utenfor de spesifikke bevis som trengs for etterforskningen.

Bruk av mobiltelefondata som bevis inneholder heller ikke bare informasjon om brukeren av telefonen, men også de mange andre som har kommunisert med brukeren.

Et eksempel på digitale persondata i saken mot Bertheussen er samtalene som er hentet ut fra den private meldingstjenesten Messenger på Facebook. Kommunikasjon mellom Bertheussen og hennes nettverk av mektige venninner.

Filter nyheter har valgt å publisere en del av disse gruppechattene. Samtalene handler ikke bare om saken, men også om vin og god mat. Gruppechatten inneholder emosjoner som uttrykkes ved bruk av utropstegn og uttrykk. Publiseringen av meldingene har skapt reaksjoner som hån og latter i sosiale medier.

Spørsmålet jeg stiller, er hvilken avveiing som er gjort og hvilken relevans det har å hente ut samtalene. Holdninger, preferanser og språkbruk i datamaterialet fra Messenger kan bidra til å øke fordommene mot Bertheussen i retten. I tillegg blir aktører Bertheussen har kommunisert med, ufrivillig involvert og blamert i rettssaken og i deler av pressen.

Rettferdighet for tiltalte

En studie fra organisasjonen Rand Corporation viser at rettssystemet i USA er dårlig rustet til å håndtere saker med økende bruk av komplekse digitale databevis. Det er ingen grunn til å tro at Norge skal være bedre rustet.

Informasjon som plassering, reisemønster og til og med fysiologiske detaljer som hjertefrekvens og aktivitetsnivå, i kombinasjon med preferanser og holdninger, kan hentes ut fra ulike apper. Slik teknologi tilbyr nye muligheter for rettshåndhevelse, men dessverre også økende grad av kontroll og overvåking over borgere. Digitale bevis reiser derfor spørsmål om individets rettigheter og om teknologiene yter rettferdighet for tiltalte.

Les også

Tenk på en nettside. Den bryter sannsynligvis EUs strenge personvernlov.

Datatilfanget i en telefon er enormt. Når data tas ut av kontekst, kan de misbrukes. Vi mennesker har en tendens til å se det vi vil se, og å finne det vi vil finne.

Hvor lite privatliv vi har

Saken mot Bertheussen viser til fulle hvor lite privatliv vi har i 2020. Det digitale arkiverer nesten alt. Samtaler lagres. Tidspunktene for når vi går på do om natten lagres.

Det bør reflekteres over omfanget av digitale data som samles inn i kriminalsaker, men også over hvor presise de digitale dataene er og hvordan dataene skal tolkes. Sistnevnte krever at aktører i retten har kompetanse i teknologien som anvendes, og i hvordan data som er samlet inn, skal forstås og dens kontekst.

Digitale data kan bli tatt ut av kontekst, men brukt som blendende objektive fakta i en rettssak. Vi bør derfor spørre hvilke digitale data som skal samles inn, og til hvilket formål, slik at personvern og frihet ikke forsvinner som dugg for solen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Personvern
  2. Teknologi
  3. Data
  4. Rettsvesen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Her kjører Bertheussen. Men Iphonen hennes sier at hun går.»

  2. NORGE

    Bertheussen kartla familien til regissøren bak teaterstykket

  3. KULTUR

    Den tidligere høyesterettsdommeren var med i «Ways of Seeing». Fortsatt er han sint for at maktpersoner ble ofre og skuespillerne skurker.

  4. KARRIERE

    Hjemmekontor? Fem ting du aldri bør gjøre på jobbens PC

  5. NORGE

    Aktor: Bertheussen har lav troverdighet

  6. A-MAGASINET

    Yuval Harari bak boken «Sapiens»: – Hvis du virkelig er viktig og mektig, har du ikke smarttelefon