Kronikk

Vestkantungdom bruker mer cannabis enn andre ungdommer. Bør det bekymre oss?

  • Ellen Oftedal Schwencke
    Ellen Oftedal Schwencke
    Vitenskapelig assistent ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Vestkantungdommene har det gøy når de bruker cannabis sammen. Nye funn tyder på at rusmiddelet fungerer som et slags pikant krydder i et travelt ungdomsliv, skriver kronikkforfatteren.

Vestkantungdommenes cannabisbruk er i stor grad en sosial og godt kontrollert nytelse. Det viser nye forskningsfunn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Cannabisproduktene hasj og marihuana er populære blant norsk ungdom. Særlig gjelder det på Oslo vest. Ungdom fra de velstående delene av Oslo bruker mye mer cannabis enn ungdom fra Oslo øst og resten av landet ellers.

Det er et tilsynelatende paradoks. De er omgitt av sterke ressurser. De har sjelden sosiale problemer. Likevel bruker de et illegalt rusmiddel.

«Et attraktivt rusmiddel»

I det offentlige ordskiftet er undertonen at dette bør bekymre oss. Normaliseringen og ufarliggjøringen av stoffet blir trukket frem. Temperaturen på debatten har økt i kjølvannet av den forrige regjeringens foreslåtte rusreform. Man risikerer at flere unge får rusproblemer, blir det hevdet.

Likevel vet vi nokså lite om disse vestkantungdommene som topper statistikken for bruk av cannabis. Hva gjør cannabis til et attraktivt rusmiddel? Hvilke normer regulerer bruken? Hvor går grensen mellom høy status og utenforskap? Hvilken betydning har kjønn?

Vi vet nokså lite om disse vestkantungdommene som topper statistikken for bruk av cannabis

Som del av den store PROMENTA-satsingen ved Universitetet i Oslo, belyser jeg dette i min masteroppgave i sosiologi. Vi intervjuet 20 vanlige ungdommer fra vestlige bydeler i Oslo. De var i tenårene, og alle hadde erfaring med bruk av cannabis.

«Guttakos» og ikke «stonere»

Mitt hovedfunn er at vestkantungdommenes cannabisbruk i stor grad er en sosial og godt kontrollert nytelse. Beskrivelsen skiller seg fra den type rusmiddelbruk vi vanligvis knytter til avhengighet, sårbarhet og sosial marginalitet.

Jeg viser også hvordan denne distinksjonen mellom ulike typer av bruk er viktig for ungdommene selv. «Vi definerer oss jo ikke som stonere», fortalte en av deltagerne.

Han sikter til hvordan denne stereotypiske cannabisbrukeren, med tilhørende sosialt stigma, bruker cannabis: For ofte, alene, kanskje for å få sove.

Cannabis muliggjør vennskapsintimitet

Blant de vanlige vestkantungdommene ser vi et helt annet bruksmønster enn hos «stoneren». De bruker vanligvis cannabis sammen med andre, ofte for å oppnå kontakt og nærhet. Dette var spesielt tydelig blant guttene. Én av dem kalte det for «guttakos». Cannabis muliggjør vennskapsintimitet.

Ellen Oftedal Schwenke er vitenskapelig assistent ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Det handler om ruseffekten i seg selv, men også om stoffets illegale status. Selv om cannabis er blitt vanligere blant ungdom, er det langt fra alle som bruker det. Bruken gir derfor en følelse av å være på innsiden av noe spesielt.

Som én sa: «Da blir det nesten oss mot resten av verden, ikke sant.»

Mellom lek og alvor

Vestkantungdommene har det gøy når de bruker cannabis sammen. Funnet tyder på at rusmiddelet fungerer som et slags pikant krydder i et travelt ungdomsliv. Det åpner et frirom som bryter med hverdagens rutiner. De kan le og bare være, slippe å tenke på skolearbeid og andre prestasjoner.

Her er det en viktig grense.

Cannabis er akseptert som en «timeout», men ikke som sovemedisin. Mange snakket om dette. Da blir cannabis en barriere for å fungere i et normalt ungdomsliv. For at de morsomme gledene ved bruk av rusmiddelet ikke skal forsvinne, er det derfor viktig å etablere en avstand til stoffet.

Høyt forbruk av alkohol

En måte å etablere avstand til stoffet på er ved å bare bruke det av og til. Det innebærer at bruken ikke går utover skole og andre viktige gjøremål. Det er mest vanlig å bruke det i skoleferier og i helgene, men ikke så ofte på fest.

Der spiller alkohol hovedrollen. Vestkantungdom har i tillegg til cannabis det høyeste forbruket av alkohol. Også her er bruken nokså kontrollert.

Jentene kjøper sjelden cannabis selv, og slett ikke fra en etablert dealer

Ungdommene vi snakket med, beskrev hvordan cannabisen ikke hører hjemme når man skal få fart på festen. Derimot fungerer den bra når man skal få til den «chille» stemningen på nachspiel. Guttene ruller en joint og fyrer opp. Jentene får noen drag. Her er det en slående kjønnsforskjell. Jentene kjøper sjelden cannabis selv, og slett ikke fra en etablert dealer.

Hvorfor?

«Flink pike» på vestkanten

En forklaring er at guttene er mer villige til å håndtere risikoen i narkotikamarkedet. En annen er at det å la være å kjøpe for jentene fungerer som en strategi for å bruke mindre cannabis. Bruken blir derfor sporadisk og begrenset til sosiale situasjoner.

Jentene vi snakket med, jobbet hardt for å oppnå gode karakterer. De var svært ambisiøse. Å være en som røyker mye hasj, er ifølge en av jentene ikke forenlig med å være en typisk «flink pike» på vestkanten. Men å ta noen drag på nachspiel er greit. For noen kan det gi status.

Å ta noen drag på nachspiel er greit. For noen kan det gi status.

Det gjelder å mestre så mye forskjellig – som skole, ha riktige klær, forstå de sosiale kodene og ikke minst den «riktige» bruken av rusmidler. Samlet kan faktisk bruken bidra til inkludering og beskyttelse mot negative sosiale sanksjoner.

Problemene oppstår først når du mister kontrollen.

Bare for «gøy» og av og til

Noen vil opplagt likevel kunne miste kontrollen, men de fleste vil nok ikke det. De har foreldre med høy utdanning. De jobber selv for å få det og står generelt sterkt i ungdomsgruppen.

De bruker stoffet strengt regulert og bare sammen med andre «for gøy» og bare av og til. De driver faktisk en aktiv forebygging av mulige rusproblemer på egen hånd.

Disse ungdommene bruker også mye alkohol, men samtidig vet de at alkoholen er omgitt av en rekke ritualer, normer og regler: ikke drikke på dagtid, ikke på jobb eller skole, ikke for å døyve smerte eller for å få sove.

De har lært dette av sine foreldre som gjerne selv bruker nokså mye alkohol i kulturen de er en del av på Oslo vest. Det er blitt hevdet at et problem ved bruken av illegale rusmidler er at det ikke finnes et tilsvarende sett normer og regler som for alkohol.

Min avhandling kan tyde på at det faktisk gjør det for bruken av cannabis, i alle fall blant ungdom på Oslo vest.


Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Cannabis
  2. Oslo
  3. Ungdom
  4. Oslodebatt