Kronikk

Den norske fare | Ann Jones

  • Ann Jones
    forfatter, fotograf og tidligere fellow ved US-Norway Fulbright Foundation

Donald Trump ønsket seg norske innvandrere etter statsminister Erna Solbergs besøk i januar. Men, skriver Ann Jones: «En haug av norske innvandrere – hvor usannsynlig dette enn høres ut – ville være en reell fare for Donald Trumps Amerika. De ville bringe med seg sine moderne verdier, sine avanserte ideer og sin respekterte modell for sosialdemokratisk styring – og dette landet ville aldri igjen bli det samme.» Stein Bjørge

Hvis Republikanerne kjente sannheten om Norge, ville de ganske sikkert ønske seg enda en mur.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I de siste par ukene er det kommet en del rasistiske kommentarer fra president Donald Trump om Haiti og en del afrikanske land som han ikke engang kan navnene på – hva med «Namibia», for eksempel? – og samtidig et godkjenningsstempel på mulig fremtidige innvandrere fra Norge.
Det har vært en forbausende mengde kommentarer om dette heldige landet. La meg presisere:

Disse nordmennene han ivrer sånn for å invitere, er fra samme land som mine forfedre. På grunn av årene jeg selv tilbrakte i det landet, er de også mine venner.

Det er én sak Donald Trump bør lære seg: Hvis han og de republikanske støttespillerne hans kjente sannheten om livet i Norge, ville de rope på en mur nummer to, en «stor, fet, flott» mur, denne gangen langs østkysten av USA.

Et totalt annerledes Amerika

En ting er ubestridelig: En haug av norske innvandrere – hvor usannsynlig dette enn høres ut – ville være en reell fare for Donald Trumps Amerika.

De ville bringe med seg sine moderne verdier, sine avanserte ideer og sin respekterte modell for sosialdemokratisk styring – og dette landet ville aldri igjen bli det samme!

Det er vanskelig bare å forsøke å tenke seg hva en fornorsking av USA kunne innebære. Men la oss for et øyeblikk forsøke å forestille oss hvor totalt annerledes landet ville bli.

For når vi sammenligner med livet i Norge, ville vi måtte anta at vårt elskede land ville miste mange av sine monumenter fra det 21. århundret.

Vekk med våre kjære gettoer og slumområder og de stengte skolene, sykehusene og bibliotekene i kjerneområdene, for ikke å snakke om infrastrukturarven: Broer som faller sammen, antikke tog, gjengrodde veier og giftig drikkevann.

President Trumps uttalelser skapte også debatt i Norge om norske emigranters rolle i USA på slutten av 1800-tallet:

Les også

Norge har også vært et «drittland» for amerikanerne

Les også

Nordmenn var ønskede innvandrere i Amerika | Henrik Olav Mathiesen og Jan Eivind Myhre

Trumps lovsang til ulikhet

For å virkelig forstå hva som kunne skje, kan vi bare forestille oss hvordan slike innvandrere ville reagert på republikanernes såkalte skattereform som presidenten lovpriser som «den største triumfen» i det første året av presidentperioden hans – et år som for øvrig etter hans bedømmelse er det mest fantastiske året i amerikansk historie.

Dette lovforslaget, som sammen med diverse kommunikeer skulle sikre stemmene til republikanske lovgivere, garanterer at de superrike og megabedriftene deres blir enda rikere i all fremtid.

På sin uforlignelige måte er det en vidunderlig lovsang til fremtidige høyder av økonomisk ulikhet – i et land som allerede er rangert som landet med mest ulikhet i den utviklede del av verden – ved at barna til de ikke-rike klassene smart nok får overta et nasjonalt underskudd som blir fylt opp med enda 1,5 trillioner dollar.

De rike får 90 prosent av kaken

Selvfølgelig er det i enhver skatteplans natur å fordele en nasjons rikdom på en eller annen måte, selv om republikanerne bruker uttrykket «omfordeling» bare for å angripe demokrater som av og til kommer med antydninger om lite grann hjelp til de fattige.

Men omfordeling foretok disse republikanerne på en virkelig elegant måte: De overlot enda mer av vår nasjonale rikdom til det bitte lille teamet av folk (hvorav mange hadde gitt dem donasjoner) som allerede hadde puttet mesteparten av den i egne lommer.

Da republikanerne skrev lovforslaget, hadde 20 prosent av husholdningene allerede forsynt seg med 90 prosent av den amerikanske kaken. Nå får de enda mer.

Ulikhet korrumperer demokratiet

Det er nøyaktig den typen «triumfer» et norsk parlament aldri ville tillate. Alle de ni partiene som nå er i landets parlament, fra venstre til høyre, ville ha gått sammen om å rive i stykker dette republikanske skattelovforslaget og erstattet det med et langt enklere med det mål å omfordele nasjonens rikdom helt rettferdig til alle borgerne.

Aller først ville de ha kastet Trumps og republikanernes mest grunnleggende prosjekt i søpla, nemlig det å gjøre de rike enda rikere.

Nordmennene har lenge arbeidet med å gjøre det motsatte, basert på en godt etablert overbevisning om at ulikhet skaper eliter som korrumperer og ødelegger demokratiet.

Det er der politikken kommer inn: Å skape en rekke systemer som regulerer en kapitalistisk økonomi og trygger demokratiet.

Donald Trump ønsket Erna Solberg velkommen til Det hvite hus og ønsket seg innvandrere av samme kaliber. Men han bør også vite at hvis han og de republikanske støttespillerne hans kjente sannheten om livet i Norge, ville de rope på en mur nummer to, en «stor, fet, flott» mur, denne gangen langs østkysten av USA, skriver Ann Jones. Bjørge, Stein

Få norske milliardærer

For eksempel er det to nasjonale konføderasjoner, som representerer fagforeningene på den ene siden og bedriftene på den annen, som årlig forhandler lønn og arbeidsbetingelser og samtidig minimerer forskjellen mellom de høyt betalte og lavere betalte jobbene, mellom toppsjefer og ansatte.

Resultatet av dette samarbeidet er at Norges inntektslikhet ligger nær toppen på enhver internasjonal liste. Det gjelder ikke for USA.

I 2014, for eksempel, tjente amerikanske toppsjefer 354 ganger så mye som sine ansatte. For mange av dem dreide det seg om tusen ganger lønnen til en middels ansatt. I Norge ble en gjennomsnitts toppleder betalt 58 kroner for hver krone den ansatte tjente.

Rettferdig lønn sinker riktignok farten på å skape norske milliardærer, men landets generelle levestandard er blant verdens høyeste. USA er rangert mye lavere på internasjonale vurderinger. Med det voldsomme og raskt økende gapet mellom plutokratene og resten av oss er det riktignok vanskelig å beregne en meningsfull «standard».

Aller først ville de ha kastet Trumps og republikanernes mest grunnleggende prosjekt i søpla, nemlig det å gjøre de rike enda rikere.

Et sosialt samfunn

Når disse nye, norske innvandrerne først var i gang, ville de raskt ta for seg skattesystemet vårt og forenkle det. Det var jo det Trump og republikanerne lovet – skattemeldingen skulle bli så enkel at den kunne sendes på et postkort til skatteetaten – samtidig som de gjorde alt enda mer komplisert.

I Norge forenkler regjeringen ikke bare skattesystemet, de regner også ut, på en progressiv skala, hva enhver skattebetaler skylder i skatt og sender ut regningen.

Disse farlige nordmennene er så merkelige at de til og med er takknemlige. De punger gjerne ut med skatt, for skatten finansierer landets universelle velferdssystem som garanterer høy levestandard til et helt samfunn.

Begrepet «samfunn» – «society» på engelsk – finner vi for øvrig igjen i betydningen av ordet «sosial» i «sosialdemokrati». Legg merke til at alle nordmenn har rett til universell offentlig helseordning, universell offentlig utdannelse gjennom yrkesfaglige skoler, høyskoler og universiteter, pleie for eldre, uføre og funksjonshemmede, betalt foreldrepermisjon for mødre og fedre, subsidierte barnehager fra ettårs alder, betalbare boliger, moderne og god offentlig transport, og en haug av andre tjenester som letter dagliglivets bekymringer.

Haken er at hvis folk i Norge ikke stoler på regjeringen, sparker de den og velger en ny. Jeg kan allerede høre de dundrende fottrinnene fra den republikanske flokken idet den flykter i panikk til top secret-bunkeren sin.

Vanlige amerikanere blir plyndret

Vi amerikanere er derimot blitt opplært til ikke å stole på noen som helst regjering, men i stedet å beundre våre briljante, superrike folk som eier den nåværende. Og å la dem stikke skattepengene våre i lommen og ikke tenke dårlig om dem fordi de stoler på slikt noe som denne skattereformen.

Se det på denne måten: De norske regjeringene skjemmer bort borgerne sine, mens president Trump og republikanerne plyndrer oss vanlige amerikanere.

Det viser hvor mye de stoler på at vi kan ta vare på oss selv. Så mye at de nå planlegger å skrote Medicaid og Medicare, slik at vi kan bli «fri» til å gi oss i vei ut i sykdom og død helt på egen hånd. Og hvis ikke det er den gode, gamle, amerikanske ånden om fritt initiativ, så vet ikke jeg.

Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum
Artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk på nettsiden www.TomDispatch.com den 23. januar 2018.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Donald Trump
  3. USA
  4. Norge

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trump har skapt mye støy. Men bak alt bråket har han styrt USA skarpt mot høyre.

  2. VERDEN

    Trump nærmer seg skattetriumf

  3. KOMMENTAR

    Det republikanske partiet sover. Kan det vekkes?

  4. VERDEN

    De som identifiserer seg sterkest med Donald Trump, er mer villige til å ty til vold, viser forskning

  5. VERDEN

    Norge har også vært et «drittland» for amerikanerne

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Trump har et ansvar for hatet