Mor ønsker keisersnitt, hva ønsker barnet? | Dag Bratlid
Et friskt barn har best av å bli født vaginalt. Det ville helt sikkert barnet også ha svart om det hadde blitt spurt!
A-magasinet hadde 6. juli en reportasje om at stadig flere kvinner ønsker keisersnitt i stedet for vaginal fødsel. I Norge blir nå 16 prosent av barna forløst med keisersnitt mot bare 2 prosent i 1970, og tendensen er økende, som i resten av verden. I reportasjen ble det trukket frem en rekke årsaker til at kvinner ønsker å avslutte svangerskapet med keisersnitt.
Det dreier seg om alt fra fødselsangst og frykt for at fødselen blir smertefull, til mer feministiske og kvinnekamp relaterte årsaker, samt frykt for at fødselen vil kunne ødelegge fremtidig seksualliv.
Det ble også påpekt at legene imidlertid ønsker å få kvinnene til å velge en vaginal fødsel. Ikke minst fordi et keisersnitt innebærer en risiko for kvinnen, siden komplikasjoner som kan ha negativ påvirkning på helsen og barseltiden inntreffer ved omtrent hvert femte keisersnitt.
Kan ha negative effekter
Det ble også pekt på at et keisersnitt kan ha negative effekter på barnet. Reportasjen fikk ikke uventet en rekke kommentarer de påfølgende dagene som stort sett omhandlet kvinnens forhold og ønsker, og helsepersonells oppfatning at vaginal fødsel var å foretrekke for de fleste kvinner.
- Les også: Marianne Jemtegård: Kvinner føler seg regelrett mobbet under svangerskapet og i barselperioden.
Bortsett fra at det ble nevnt i to setninger at et keisersnitt kan ha negative effekter på barnet, hadde hverken reportasjen eller senere kommentarer noen grundigere omtale eller diskusjon av de mange medisinske forhold som gjør at en vaginal fødsel er å foretrekke dersom barnet er hovedpersonen.
Riktignok kan keisersnitt være livreddende for barnet (og av og til også for mor) når det oppstår uventede og alvorlige komplikasjoner under fødselen, og keisersnitt er ofte ønskelig ved enkelte misdannelser hos barnet og ved flerlingfødsler.
Det er likevel klart at et barn som gjennomgår en vanlig vaginal fødsel, får en vesentlig bedre start på livet enn et barn som forløses ved keisersnitt. Blant annet vil den anestesien som mor får i forbindelse med keisersnittet kunne ha negative effekter på barnet, selv om dette ikke er av vesentlig betydning.
Forbereder barnet på det nye livet
Den viktigste årsaken til at en vaginal fødsel er til barnets beste, er at den påvirkningen barnet utsettes for gjennom riene som presser barnet gjennom fødselskanalen, er et viktig stress-stimuli for barnet.
Dette medfører at barnet ved fødselen har ekstremt høye verdier av stresshormoner i blodet. Disse stresshormonene øker barnets oppmerksomhet og forbereder barnet på den store endringen som skal komme når det skal begynne å puste, samt sørge for at sirkulasjon og blodtrykk er godt nok til å opprettholde kroppsvarmen utenfor livmoren, når mor ikke lenger gir barnet surstoff og varme.
Stresshormonene bidrar også til at lungene, som inntil fødselen har vært fulle av fostervann, raskt tørker opp slik at barnet få minutter etter fødselen har normal surstoffspenning i blodet.
Intensivbehandling
Barn som forløses ved keisersnitt uten at de først er blitt påvirket av en slik fødselsprosess, får ikke denne stressreaksjonen. De har derfor større vanskeligheter med å tilpasse lunger og sirkulasjon til den nye tilværelsen, og mange keisersnittbarn må overflyttes til observasjon og behandling ved intensivavdelingen for nyfødte.
Dette har medført at flere fødselsleger har foreslått at man hos de kvinnene som velger keisersnitt, av hensyn til barnet, først bør simulere en normal fødsel ved å sette i gang et normalt fødselsarbeid (induksjon) med riestimulerende midler til moren.
Etter en stund kan man så stoppe induksjonen og gjennomføre keisersnittet. Om dette skal bli rutine vil det i betydelig grad komplisere «et enkelt keisersnitt» både for mor og helsepersonellet, og vil jo også gi mor en rekke av de plagene hun ønsket å unngå ved å velge keisersnitt.
I tillegg ville det medføre en økt kostnad i en allerede dyr forløsningsmetode. Problemstillingen illustrerer imidlertid hvor viktig man mener en normal fødselsprosess er for barnets umiddelbare helse ved fødselen.
Økt kontakt mellom mor og barn
I reportasjen ble det også påpekt at de fleste kvinner trenger lengre tid på å komme seg etter et keisersnitt enn etter en vaginal fødsel. Dette vil kunne være negativt for den tidlige kontakten mellom mor og barn.
Som kort omtalt medfører en vaginal fødsel også en annen viktig kontakt mellom mor og barn, som et keisersnitt ikke gjør. Det har i de senere år blitt økende dokumentasjon på at barnets passasje gjennom fødselskanalen, og særlig tiden når det presses ut av skjeden like ved mors endetarm, medfører en overføring fra mor til barn av de samme bakteriene, såkalt priming, som mor har i skjeden og i tarmen.
Disse bakteriene blir under fødselen smurt ut over barnets hud, og vil raskt finne veien til barnets egen tarm gjennom munnen og endetarmen og kolonisere barnets tarmsystem. En rekke undersøkelser de senere årene har vist at barn som blir født med keisersnitt ikke får denne samme tarmflora som barn som blir født vaginalt, og derfor kan få en dårligere tarmfunksjon og være mere utsatt for infeksjoner de første levemånedene.
Endret tarmflora kan også skyldes at keisersnittbarn hyppigere blir ernært helt eller delvis med morsmelkerstatninger de første dagene etter fødselen, og dersom keisersnittet har medført komplikasjoner som krever antibiotikabehandling av mor, kan det også være negativt for barnets tarmflora når ammingen kommer i gang.
Keisersnitt, tarmflora og senere sykdom
Det har de siste årene blitt en økende oppmerksomhet på tarmfloraens betydning for individets generell helse. Det har derfor også vært gjort en rekke studier der man har sammenlignet senere helseproblemer hos barn født med vanlig vaginal fødsel og barn forløst med keisersnitt.
Undersøkelsene kan tyde på at keisersnittbarn har økt risiko for en rekke sykdommer sammenlignet med barn født vaginalt. Det kan gjelde alt fra sykdommer som eksem, astma og allergi, betennelsessykdommer i tarmen som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, samt cøliaki og insulinkrevende sukkersyke.
Det er i tillegg funn som tyder på at sammensetningen av tarmfloraen kan ha betydning også for kognitiv utvikling. Det er ulike forklaringer på hvordan endret tarmflora skal kunne forklare slike sammenhenger.
Dette er imidlertid et svært aktivt forskningsfelt, og selv om mange av disse funnene ikke behøver å være riktige, understreker de imidlertid at valget mellom vaginal fødsel eller keisersnitt kan være mer komplisert enn det mange kunne ønske.
Ikke til barnets beste
Som barnelege med hovedinteresse for nyfødte, har jeg mange ganger opplevd hvor livreddende et keisersnitt kan være ved alvorlige fødselskomplikasjoner.
Mange erstatningssaker i helsevesenet vedrørende barn handler da også om at keisersnitt burde ha vært utført eller ble utført for sent. Dette er imidlertid ikke et argument for at en helt frisk kvinne med et helt normalt svangerskap også bør velge keisersnitt.
Et friskt barn har best av å bli født vaginalt. Det vil helt sikkert barnet også ha svart om det hadde blitt spurt!
