Kronikk

Foreldre må ikke skremmes fra å søke hjelp | Mari Hagve

  • Mari Hagve
    Mari Hagve
    barnevernssjef, Bærum kommune

ILLUSTRASJONSFOTO: Hvis debatten gjør at barn som trenger hjelp, ikke kommer i kontakt med barnevernstjenesten fordi foreldrene ikke tør, har vi som samfunn mislykkes, skriver Bærums barnevernssjef Mari Hagve. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Debatten om barnevernet skaper mer alvorlige trusler og sjikane enn felles løft og retning.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange har beskrevet utfordringer og mulighetsrom i norsk barnevern. Det har vært mest av det første og altfor lite av det siste. Jeg er leder for 140 medarbeidere som hver dag leser i mediene at jobben de gjør, ikke er god nok.

Debatten om barnevern har generert mer alvorlige trusler og sjikane enn felles løft og retning.

En debatt om barn og deres foreldre vekker mye følelser, heldigvis.

Mari Hagve, barnevernssjef i Bærum kommune Foto: Privat

For å lykkes med reell utvikling, er vi imidlertid avhengig av mer helhetlig tilnærming og et debattklima uten retorikk som får stemmer til å tie. Taushet er farlig, for det betyr at vi går glipp av noe. Like farlig som at noen slutter å lytte fordi enkelte ikke oppfører seg.

Folkeopplysning om barnevern

Når jeg leser om barnevern i mediene, tror jeg de fleste som ikke selv jobber med utsatte barn og unge, lurer på hva i himmelens navn som foregår. Barnevernstjenestens arbeid med den enkelte familie er taushetsbelagt, men barnevernets fag og system er ikke det. Her ligger store mulighetsrom for å drive folkeopplysning med klarspråk.

Hverdagen i barnevernstjenesten er nemlig preget av stor kompleksitet, og kompleksitet er vanskelig å gjengi i klikkbart medieformat.

Norsk barnevern har kommunal førstelinje, statlig andrelinje, tilsynsmyndigheter, fylkesnemnd og domstolssystem. I tillegg har vi direktoratet (Bufdir), med dobbeltrollen som fagdirektorat for kommunene og samtidig ansvaret for kvaliteten i statlig tiltaksapparat. Barnevernet er altså ett av de mest komplekse områdene å forklare i velferdsstaten.

Kompleks innsikt og løsninger er sjelden hverken enkelt eller lystbetont å debattere. Det er ikke tilstrekkelig at ethvert parti går til valg på utvikling av barnevernsområdet. Vi trenger helhetlig tilnærming og kontinuitet i retning over tid.

Les også

Andreas Slettholm: I Øst-Europa mener de Norge kidnapper barn. Det kan ikke bare avfeies.

Sinte, fortvilte, redde

Medarbeiderne mine møter daglig barn som er blitt utsatt for det mest forferdelige. Mange foreldre er takknemlige og lettet over å møte hjelpen. Flere foreldre enn hva de fleste kanskje tror, tar selv kontakt. For at barnevernstjenesten skal nå ut med våre tjenester, må de som trenger tjenestene, ha tiltro til at vi vil dem vel.

Å bygge tillit er kanskje det aller viktigste vi gjør i barnevernstjenesten, men ofte også det vanskeligste. En del foreldre vi møter, er sinte, bunnløst fortvilet og veldig redde. Hvis debatten i seg selv gjør at barn som trenger hjelp, ikke kommer i kontakt med barnevernstjenesten fordi foreldrene ikke tør, har vi som samfunn mislykkes.

For de barna som trenger hjelp, er det katastrofalt.

Barnevernstjenesten i Bærum er en av Norges største. Vi har et bredt fagmiljø med høyt utdannede medarbeidere, strukturer for hvordan vi forvalter våre oppgaver og et godt utgangspunkt for å arbeide systematisk med kontinuerlig forbedring.

Vi har de siste årene etablert en strategisk måte å jobbe med kvalitetsutvikling på. Dette kommer ikke av seg selv, og vi er ikke et glansbilde, men kvalitetsutvikling er blitt en del av vår kultur.

Les også

Geir Kjell Andersland: Det er kritikere som vil legge ned barnevernet. Det er ingen god løsning for sviktede barn.

Omsorgsovertagelse skjer sjelden

I samarbeid med Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) har vi også bidratt i forskning og implementert flere evidensbaserte hjelpetiltak som vi vet at virker.

Flere skal hjelpes til å bli gode nok foreldre til at barna deres kan bo hjemme. Men først og fremst skal barn vokse opp på en måte som gjør at de får gode liv.
Omsorgsovertagelse er alvorlig og skjer sjelden.

Barnevernstjenesten forsøker i det lengste å gi foreldrene frivillige hjelpetiltak, samt mobilisere slekt og nettverk rundt barnet.

Det skal mye til for at barnevernstjenesten kan fremme sak for fylkesnemnda om å pålegge hjelpetiltak eller omsorgsovertagelse. Sånn skal det være.

Imidlertid er det også barn som forteller at de burde vært flyttet fra foreldrene sine eller fått mer inngripende hjelp tidligere. I debatten om barnevern deltar oftere foreldre enn barna selv. Samtidig er det barnas erfaringer som er fremtidens barnevern. La oss aldri glemme det, enten vi er barnevernssjef, politiker, fagperson eller forkjemper for endringer i barnevernssystemet.

Les også

Rundt 50 barn i året adopteres av fosterforeldre. Det er altfor få, ifølge ny rapport

Vi skal tåle kritisk søkelys

Det er store ulikheter mellom barnevernstjenestene. Denne utfordringen er viktig å vite om, for altfor ofte skjæres for mange over samme kam. En barnevernstjeneste er ikke en barnevernstjeneste. Et tall i statistikken er ikke et tall i statistikken. Og aller mest kritisk: Et barn er ikke et barn.

Dette er et legitimitets- og rettssikkerhetsproblem. Barnevernstjenesten har et stort ansvar hva gjelder møter med barn og foreldre, faglige vurderinger, saksbehandling, dokumentasjon og etterlevelse av lovverk, retningslinjer og rutiner. Medarbeiderne mine strekker seg fryktelig langt i jobben sin.

Med det ansvaret barnevernstjenesten har, skulle det bare mangle. Likevel gjøres beklageligvis feil, og vi skal tåle kritisk søkelys.

Aldri har jeg vært på en arbeidsplass der de ansatte er mer opptatt av å gjøre jobben godt, unngå feil og utvikle seg til å bli stadig bedre. Jeg håper fremtidens barnevern tar ledelsesfaget på enda større alvor og er opptatt av organisasjonskultur og ivaretagelse av ansatte. Kvalitetssikring, veiledning og internkontroll må være systematisk og beherskes. Dette er et ledelsesansvar.

Vi har funnet vår måte å jobbe med å bli bedre i Bærum, et arbeid vi aldri vil anse oss i mål med. Forskjellene i Norge er imidlertid så store at skreddersøm i Bærum trolig passer få andre steder. Det er en tankevekker.

Les også

Da han var 10, var Glenn Solberg en limsniffende biltyv. Så møtte han en voksen som brydde seg.

Frykter at folk slutter

Når alt kommer til alt: Hva er det vi driver med? Barnevern er ikke en industri, ei heller et lovløst system basert på dagsform eller synsing. Barnevern er et fag. Jeg lover at vi tar ansvaret vårt på høyeste alvor.
For å få til utvikling må flere dra lasset sammen med oss, gjennom større innsikt i samtlige biter av barnevernsfeltets puslespill. Kom gjerne på besøk til oss og hør mer om hvordan vi jobber.

Min største frykt i denne debatten er nemlig at dyktige fagfolk slutter eller skremmes fra å jobbe hos meg for utsatte barns fremtid.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Barnevernet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Å plassere barna utenfor hjemmet ble vurdert. Men 49 familier fikk beholde barna hjemme etter innsats fra Bærums spesialteam.

  2. KRONIKK

    Hva er sannheten om det norske barnevernet?

  3. DEBATT

    Erstatningssøksmål mot egne ansatte er feil medisin for barnevernet

  4. NORGE

    Ny barnevernslov: Vil gi bedre beskyttelse for barn som bor i to hjem

  5. DEBATT

    Det må være et ufravikelig krav at barn ikke skal ta skade av samvær med foreldrene

  6. NORGE

    Koronakrisen: Fylkesnemndene har utsatt å behandle saker om omsorgsovertagelse av barn.