Kronikk

Født sånn er mer enn gener

  • Tore Henriksen
Tegning: Arne Nøst

Gener, helse og miljø. For å kunne forebygge de store folkesykdommene er kunnskap om hvordan miljøet påvirker genenes aktivitet viktig.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi var alle imponert da menneskets arvestoff (DNA) var ferdig kartlagt i 2003 (det humane genomprosjektet). DNA kan tenkes som et dobbelt kjede med ca. tre milliarder perler i hvert kjede og der perlene kan ha én av fire farger, de fire DNA basene. Hvert gen har ca. 30 000 baser. Kartleggingen av menneskets DNA besto i at man fant hvordan de fire basene fordelte seg i kjedet og var utvilsomt en teknisk bragd av stor interesse for medisinsk forskning.

De enorme ressursene som ble lagt i det humane genomprosjektet ble begrunnet med at den nye kunnskapen raskt ville få stor betydning både i forebyggende og behandlende medisin. Nå, vel 10 år etter, må vi innse at forventningene må dempes betraktelig.

Tore Henriksen

Erfaringen så langt kan kort oppsummeres slik: Kunnskapen om menneskets gener har ført til en eksplosjon av kommersielt tilgjengelige genetiske tester av usikker helsemessig betydning, mens konsekvensene for de store folkesykdommer som diabetes, fedme, kreft, hjerte— og karsykdommer og mentale lidelser er minimale.

Mer komplisert

Noe av det viktigste man har lært av nyere genforskning er at sammenhengen mellom gener og sykdom er mye mer komplisert enn det man trodde. Det gjelder særlig de store folkesykdommene. Det å finne sammenhengen mellom gener og sykdom er som å lete etter en nål i en høystakk, og det er mange høystakker. Mens man før måtte lete i høyet, fungerer ny bioteknologi som en magnet som trekker nålene ut. Da finner man ikke bare én nål, men hundrevis! Hvilke av nålene er det vi leter etter?

Dette illustreres med at det hittil er funnet ca. 1300 genområder (loci) som kan settes i sammenheng med ca. 200 sykdomstilstander. Umiddelbart virker dette fascinerende. Men én ting er å finne at et eller flere gener står i sammenheng med en sykdom, noe annet er om disse genene bidrar til sykdommen. Dernest, om et gen bidrar til en sykdom, i hvor stor grad bidrar det? Når det gjelder de store folkesykdommene tyder alt på at bidraget er lite, kanskje noen få prosent. Troen på at man skal finne «fedmegenet» (det som gjør Ola og Kari overvektige), «hjerteinfarktgenet» eller «depresjonsgenet» er som stadig å tro at jorden er flat.

Les også

Nesten hver tredje kvinne er for tykk når hun blir gravid

I løpet av bare en generasjon har det skjedd en økning i forekomsten av fedme og diabetes som i historisk perspektiv er eksplosiv og uten sidestykke. Gener forandrer seg ikke på 30 år. men genenes aktivitet (det genene kan føre til, f eks økt fettavleiring) kan forandre seg på mye kortere tid. Forenklet kan det sies slik: For helsen spiller det en viss rolle hvilke gener du har, men genenes aktivitet er generelt av større betydning. Hva bestemmer så genenes aktivitet? Det er ofte andre gener (!) som igjen er påvirket av miljøet vårt. Med miljø i denne sammenheng mener vi blant annet ernæring, fysisk aktivitet, stress og miljøgifter. For å kunne forebygge de store folkesykdommene er kunnskap om hvordan miljøet påvirker genenes aktivitet viktig (men ikke avgjørende). Det har vist seg at det ikke er likegyldig når i livet miljøet påvirker genenes aktivitet.

Miljøet i mors liv

Det humane genomprosjektet har fått enorm oppmerksomhet. Samtidig har det pågått et annet stort prosjekt som mange mener vil få større betydning for folkehelsen. Det er DOHaD-prosjektene (Developmental Origins of Health and Disease). Et av hovedfunnene i DOHaD-prosjektene er at miljøet i fosterlivet (for eksempel ernæring) kan påvirke helsen resten av livet. For eksempel vil et barn som er født underernært ha økt risiko for overvekt og hjerte-kar sykdommer senere i livet. Barn født av kvinner med svangerskapsdiabetes har økt risiko for selv å få diabetes og fedme senere i livet, uavhengig av gener. Miljøet i mors liv spiller med andre ord en rolle for helsen til neste generasjon.

Med den kunnskapen vi i dag har om hva som styrer genenes aktivitet over tid er ikke dette uventet. For det første synes genenes aktivitet å være mest påvirkelig i den aller første delen av livet. For det andre ser det ut til at når de ulike geners aktivitet først er «låst» vil det lett kunne bli slik resten av livet. Dette skjer gjennom det som kalles for epigenetikk, som bokstavelig betyr det som er over genetikken». Epigenetikk kan forenklet sammenlignes med en samling av titusentalls nøkler som kan åpne og lukke de 20-30000 «skrinene» med gener i. Miljøet filer mange av disse nøklene og de files lettest i fosterlivet og tidlig barndom. Nøklene bestemmer hvilke gener som skal være åpne, hvilket som skal lukkes, og hvilke som delvis skal holdes åpne.

Neste generasjon

Vårt første miljø er miljøet i mors liv. Det miljøet bestemmes av mors fysiske og psykiske tilstand, det vil si av hennes ernæringstilstand, alkoholinntak, kroppssammensetning (vekt etc.), stressnivå, fysiske form, miljøgifter, stoffmisbruk, røyking og sykdom. Eksempelvis kan både undervekt og overvekt hos gravide være uheldig for fosteret.

For å få maksimal effekt av forebyggende medisin må fosterets miljø fra befruktningstidspunktet være så optimalt som mulig. Kvinnens helse— og ernæringstilstand ved starten av svangerskapet blir derfor viktig for hele befolkningens helsetilstand.

Den amerikanske forskeren Patrick Catalano har påpekt at betydelig overvekt hos mor ofte er kombinert med forhøyet blodsukker. Det gir en spesiell risiko for at barnet er overernært ved fødselen og lettere blir overvektig senere i livet. Da er grunnlaget lagt for at neste generasjons mødre overfører overvekten til barnebarns-generasjonen. Når en økende andel fremtidige mødre er for overvektige (i mange land én av tre) ser vi for oss et helseproblem som har perspektiv over generasjoner.

Starter for sent

Vi fødes med en annen epigenetikk som kan gjøre oss mindre rustet til å møte miljøet utenfor mors liv. DOHaD-forskningen er i ferd med å endre vår oppfatning av hvordan helse og sykdom utvikler seg. En viktig konsekvens av DOHaD-kunnskapen er at den tradisjonelle forebyggende medisin har startet altfor sent i livet. Det er delvis grunnen til at den har vært lite effektiv påpeker professor Mark Hanson ved University of Southampton. For å få maksimal effekt av forebyggende medisin må fosterets miljø fra befruktningstidspunktet være så optimalt som mulig. Kvinnens helse- og ernæringstilstand ved starten av svangerskapet blir derfor viktig for hele befolkningens helsetilstand. Det er derfor ikke tilfeldig at Center of Global Development skriver: «Start with the girl: a new agenda for global health».

Les også

  1. Orkla frykter for Laban-arbeidsplassene

  2. Hva ser du når du ser deg selv?

Les mer om

  1. Kronikk