Kronikk

Vi har mange «tause tapere» i sykehuskøene

  • Stener Kvinnsland

Det er så lett å prioritere de som har sterke talspersoner og organisasjoner i ryggen. Som kan mediespillet, og som får media til å sette søkelyset på enkeltsaker på en slik måte at det rører hjertene. Utfordringen kommer når politikerne lar seg rive med, og vedtar at denne pasientgruppen skal prioriteres, skriver Stener Kvinnsland. Foto: Heiko Junge

Vi kan ikke ha det slik at det er de som roper høyest som får, og ikke de som trenger det mest.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er alminnelig aksept for at de alvorligst syke skal få behandling først. Men det er mange mekanismer som bidrar til atdet ikke alltid er slik. Vi har mange «tause tapere» i sykehuskøene.

Nye kriterier for prioritering i helsetjenesten kan bidra til å gi de tausetaperne en stemme.

Så enkelt og så vanskelig

Jeg har hatt det privilegium å få lov til å bidra i arbeidet med NOU’en«Åpenhet og rettferdighet – prioriteringer i helsetjenesten». Et bidrag som jegser på som en videreføring av mitt arbeid som sykehusleder de siste ti årene.

Stener Kvinnsland. Foto: Bjørn Erik Larsen

Jeg har blitt stadig mer opptatt av betydningen av å ha prioriteringsaspektetmed i alle beslutninger. Det sies ofte at økonomien er det som styrersykehusene. Slik opplever ikke jeg det. Økonomien er en av flererammebetingelser og har stor betydning, det er riktig. Men det viktigstefundamentet for å drive et sykehus det er et grunnleggende verdisett. Et verdisett som skal «sikre flest mulig gode leveår, rettferdig fordelt» slik det ersagt i kortform i den nye NOU’en.

Så enkelt, og så vanskelig.

For dette krever riktig prioritering. Å si ja til noe betyr også ofte å måtte sinei til noe annet.

At det kommer friske penger til et tiltak betyr heller ikkenødvendigvis at man slipper å si nei til noe. Det er ofte ikke penger detskorter på, men fagfolk.

Det snakkesgjerne om hvilken kostnad et tiltak har, og det assosieres gjerne med kroner ogøre. Å ta i bruk ordet ressurser, slik det gjøres i den nye NOU’en, er etfremskritt. Ressurser kan assosieres med penger, fagfolk, teknisk utstyr og altsom kan tenkes å ha en rolle i pasientbehandlingen.

Når politikerne lar seg rive med

Forståelsen av innholdet i ordet ressurser er viktig for å unngå ubevisstefeilprioriteringer.

Det er så lett å prioritere de som har sterke talspersonerog organisasjoner i ryggen. Som kan mediespillet, og som får media til å settesøkelyset på enkeltsaker på en slik måte at det rører hjertene.

Det er selvsagthelt legitimt.

Utfordringen kommer når politikerne lar seg rive med, og vedtar atdenne pasientgruppen skal prioriteres opp og bevilger en sum penger for atdette skal skje.

Men hva om denne typen behandling krever innsats fra høytspesialiserte fagfolk? Disse sitter ikke på et vaktrom med hendene i fanget ogventer på oppdrag. De er i full aktivitet med å behandle andre pasientgrupper,og ofte pasienter som objektivt sett burde stille først i køen.

Men pålegg fravåre øverste politiske ledere må selvsagt følges. Noen ganger står det tapereigjen blant pasientene. Tause tapere uten sterke talspersoner i ryggen.

Ruspasientene og kronikerne

De tause taperne har bekymret meg i lang tid.

Jeg tenker med forferdelse påhvordan vi har behandlet ruspasientene.

De har langt dårligere prognoser ennmange av de pasientene vi tidligere har ment var de alvorligst syke. Likevelhar vi ikke gitt dem det tilbudet de trenger.

Heldigvis har helse-Norge nåinnsett at det er helt uansvarlig og stikk i strid med våre grunnleggendeverdier om vi ikke gir dem den plassen og den prioriteten de har krav på.

Andre tause tapere i helsevesenet er kronikerne innenfor ulike diagnoser. Mangehar store plager gjennom et langt liv.Sykdommen er ikke dødelig, men plagene fører til at de har en vanskeliglivssituasjon og redusert livskvalitet.

Helsetap og helsebyrde

Disse tause taperne har fått en stemme i den nye NOU’en. Ved å innføre begrepet«helsetap» i kriteriene for hvem som skal prioriteres i helsekøen, sikrer vi atde kan få en høyere prioritet enn tidligere.

Helsegevinsten, altså den nyttenen pasient kan ha av behandlingen, skal fortsatt veie tungt.

Det nye er at denhelsebyrden, de årene med sykdom pasienten har hatt i løpet av livet, også skaltelle med.

Dette er helt fantastisk! Det vil gi de tause taperne langt sterkere kort påhånden når prioriteringene skal gjøres både på overordnet nivå og påindividnivå.

For meg er dette et viktig skritt for å nå målet om å « sikre flest mulig gode leveår, rettferdigfordelt».

En rettferdig prioritering

Men selv om intensjonene er de beste, kan det være underliggende drivere somforrykker prioriteringene.

  • Det kan være finansieringsordninger som vrirressursbruken i feil retning ved at lette og godt betalte tilbud bygges opp tilstørre kapasitet enn det som er strengt nødvendig.
  • Det kan være funksjonsfordeling mellom sykehus. Små,spesialiserte sykehus kan i sin iver etter å utnytte all ledig kapasitet, bidratil at ventetidene for lettere diagnoser blir kortere enn for de mer alvorlige.
  • Det kan være spesialordninger som «Raskere tilbake».Samfunnsøkonomisk er det helt riktig å få sykmeldte tilbake i jobb så raskt sommulig. Samtidig er det et etisk dilemma at midlertidig arbeidsuførhet girhøyere prioritet for disse pasientene enn for andre med samme eller verrelidelser.
  • Det kan være pakkeforløp for ulike diagnoser som nåkommer for fullt. Det kan føre til at mistanke om for eksempel kreft får høyereprioritet enn andre alvorlige sykdommer.
    Alle disse eksemplene er hver for seg utmerkede tiltak som kan gihelsegevinst for pasienter.

Utfordringen blir å sikre at de ikke girutilsiktede vridninger i i de totale prioriteringene.

Det vil være behov fornøye overvåking av effektene av ulike typer tiltak for å sikre at de ikke får negativinnvirkning og dermed motvirker en rettferdig prioritering.

De som roper høyest

Jeg har ingen illusjoner om at vi i overskuelig fremtid vil få et system somsikrer full rettferdighet i måten vi bruker helseressursene på. Til det erterrenget for uoversiktlig og det er for mange forhold som endrer seg underveis.

Men jeg er likevel utrolig glad for at vi i den nye NOU’en nå har et grunnlagsom kan gi et bedre sett kriterier for prioriteringer i helsevesenet som sikrerat livssituasjonen for de tause taperne ilegges større vekt.

Vi kan ikke ha detslik at det er de som roper høyest som får, og ikke de som trenger det mest.

Vimå sikre de tause taperne en stemme.

Les også:

Kim Rand-Hendriksen og Liv Ariane Augestad:

Les også

«Ja til dyre medisiner kan gi et dårligere helsevesen der flere ikke får behandling og flere dør»

Thomas Boe Hornburg kommenterer:

Les også

Livets pris

Bent Høie:

Les også

«Vi har ikke utømmelige ressurser, selv i et av verdens rikeste land»

Harald Furu om pasienter som nektes dyr kreftmedisin:

  1. Les også

    «Hva hadde jeg ikke betalt for å få en hel dag til med min kone. Enkelte brystkreftpasienter får opptil hele 16 måneder»

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Helse

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Må være grenser for avansert kreftbehandling

  2. KRONIKK
    Publisert:

    FHIs vaksineutvalg forstår ikke hvordan helsetjenesten fungerer. Jeg er bekymret for å smitte andre.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Hvem skal prioriteres?

  4. DEBATT
    Publisert:

    Det er de ikke-dødelige sykdommene, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, som koster samfunnet mest

  5. NORGE
    Publisert:

    Alder avgjør om lungesyke kan få nye organer

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Er et ekstra leveår verdt mer enn 5-600.000 kr?