Kronikk

Det pågår en kamp om gamle og nye verdier i Ukraina | Serhij Lesjtsjenko

  • Serhij Lesjtsjenko
    ukrainsk forfatter
En av Mikhail Saakashvilis tilhengere protesterer foran parlamentsbygningen i Kiev 1. mars i år. Deportasjonen av Saakashvili er enda en illustrasjon på at mitt land befinner seg ved et veiskille, skriver kronikkforfatteren.

Også Norge risikerer konstant å få suvereniteten krenket av en militant nabo.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tvangsdeportasjonen av tidligere Odessa-guvernør Mikhail Saakashvili til Polen har igjen gitt Ukraina oppmerksomhet i verdensmediene. Historien er enda en illustrasjon på at mitt land befinner seg ved et veiskille.

Dette er et geopolitisk veiskille mellom Europa og den postsovjetiske verden. Dette er et veiskille mellom verdier, demokratier og autoritære regimer. Dette er et veiskille mellom ressurs- og postindustriell økonomi.

Og dette er veiskillet for generasjoner av politiske ledere, hvor de unge krever en transparent politikk, og de gamle, korrumperte elitene ikke skyr noen midler for å klamre seg til makten og til og med sender sine opponenter ut av landet.

Serhij Lesjtsjenko (f. 1980) er en ukrainsk forfatter, tidligere gravejournalist og medlem av den parlamentariske antikorrupsjonskomiteen.

Antikorrupsjonsarbeid under press

Ukrainas overgang til nye spilleregler, hvor korrupsjon ikke skal diktere den politiske agendaen, går kun for halv maskin. I tillegg til Saakashvili, som brutalt ble bortført under et restaurantbesøk i sentrum av Kiev og satt på et fly til Polen, er antikorrupsjonsaktivistene under press og ofre for selektiv rettferdighet.

I dette veiskillet møtes forsøkene på å gjenopprette det autoritære regimet og samfunnets krav til forandring. Og sannheten er at Ukraina, med støtte fra Vesten, har oppnådd mye i løpet av de fire årene etter at den tidligere autoritære presidenten Janukovitsj ble fjernet som et resultat av protestene på Maidan-plassen i 2014.

I den parlamentariske antikorrupsjonskomiteen, hvor jeg er medlem, ble det nasjonale Antikorrupsjonsbyrået (NABU) etablert. Dette byrået etterforsker forbrytelsene til høytstående embetsmenn. Den gamle eliten stilte seg mot etableringen av byrået. Disse er ledet av president Poroshenko, som under press fra Vesten er tvunget til å vise støtte til NABU, men som bak kulissene undergraver dets arbeid på alle mulige måter.

Les også

Putin og Merkel snakker sammen igjen om Ukraina. FN-styrker kan bli løsningen for å stoppe Europas farligste konflikt.

Reformene saboteres

I rekken av implementeringer Ukraina har gjennomført er et transparent system for offentlige anskaffelser kalt «prozorro», et system som rapporterer om politikernes inntekter og utgifter, en ny justisreform, en rekke påbegynte energireformer som skaper energiavhengighet fra russisk gass, som også er blitt et geopolitisk våpen, ny helsereform, samt vedtak av nye regler for privatisering.

Likevel er ikke dette nok for å kunngjøre en vellykket gjennomføring av transformasjonsprosessen. Det er under disse forholdene hvor reformene saboteres at jeg oppfordrer Ukrainas venner i Europa til å støtte antikorrupsjonsaktivister og -politikere med å bekjempe motstanden fra de gamle elitene.

Les også

Det koker igjen i gatene i Ukrainas hovedstad. Under ligger en enorm misnøye med eget styre.

Et mekka for utenlandsk investering

Det som gjør meg optimistisk er at Ukraina er mulighetenes land. Ukraina er en av de mest utdannede nasjonene på det postsovjetiske territoriet, hvor kvalifisert arbeidskraft gjør det mulig å konkurrere med Kina om å være et investeringsmekka.

Allerede i dag produserer Ukraina mange ting som europeere daglig tar i bruk, det være seg alt fra Benetton-klær til kaffemaskiner fra Nespresso, fra elektronikk som tas i bruk på bilfabrikkene i Leoni og Fujikura til honning. Ukraina var det landet som forsynte Europa med mest honning i 2017.

Ukrainas president Petro Porosjenko.

Det store, norske selskapet Scatec Solar ser aktivt på investeringsmuligheter i fornybar energi i Ukraina, hvor de planlegger å bygge flere solkraftverk. Dette kan fort bli den største utenlandske direkteinvesteringen (FDI) fra Norge til Ukraina etter Telenors investeringer på 90-tallet.

I takt med jordens voksende befolkning vil også potensialet i Ukraina med sine store landbruksområder øke, og transittmulighetene gjør Ukraina til en bro mellom Europa og Asia.

En annen grunn til optimisme er ukrainsk kreativitet og nyvinning.

Den unge generasjonen ukrainere, oppvokst i tiden etter Sovjetunionens oppløsning, realiserer nå seg selv i helt nye industrier. Ukrainske IT-arbeidere jobber for klienter over hele verden, bl.a. flere tusen ukrainske ansatte som jobber for Norsk IT-sektor.

Også ukrainske oppstartsbedrifter posisjonerer seg. Et eksempel er Delfast, produsenten av elektriske sykler som har en rekkevidde på 367 km, tilsvarende biler fra Tesla, noe som har gitt dem plass i Guinness rekordbok.

Ukrainske ingeniører følger utbyggingen av vindkraft i Danmark. Ukrainske utviklere innen «virtuell virkelighet», kunstig intelligens og blokkjedeteknologi er etterspurt over hele verden.

Les også

Ukrainas mest kjente forfatter: – Det ville ikke overrasket meg om det kommer en ny revolusjon i Ukraina

Desperat kamp mot korrupsjon

Korrupsjon undergraver imidlertid Ukrainas investeringspotensial, og nye ansikter i ukrainsk politikk kjemper en desperat kamp for å fullføre antikorrupsjonsreformen ved å etablere en spesialdomstol som ikke er knyttet til dagens system basert på bestikkelser.

I tillegg til dette fører vi en kampanje for en ny valglov som skal hindre korrupte politikere fra å kjøpe stemmer ved valg, og stenge tilgangen til fordelingen av statlige eiendeler.

Den ukrainske presidenten på en pressekonferanse i Kiev nylig.

Ukraina nærmer seg nå enda et veiskille, nemlig valg av president og parlament. Her er det imidlertid ingen risiko for at den geopolitiske kursen skal endres, da alle partiene og kandidatene stiller for et europeisk valg. Men det kan være en risiko for at reformtiden går mot slutten. Dagsorden dikteres av populisme, diskreditering av maktmotstandere og konsolidering av maktorganer i hendene på presidenten.

Les også

Han er leder i et politisk system nær en virkelig versjon av «House of Cards»

Oligarkene tar lederposisjoner

Ukraina er ikke unikt. Over hele regionen kan man se lignende situasjoner. Oligarkene tar lederposisjoner i Moldova og Georgia, og disse har større påvirkningskraft enn i Ukraina. Den destruktive påvirkningen korrupsjon har på politikk har jeg skrevet om i boken Oligarkenes vekst og fall. Kamp mot korrupsjon i Ukraina, som utgis på norsk i mars.

Likevel er Ukraina det mest lovende landet i Det østlige partnerskapet. Som et land som ikke er medlem av EU, er norsk erfaring fra samarbeid med EU på det politiske og økonomiske området svært viktig for oss. I fjor fikk Ukraina endelig visumfrihet. Dette knyttet våre land enda mer sammen.

Støtten fra Norge verdsettes svært høyt i Ukraina, og derfor er det veldig viktig å fortsette samarbeidsprogrammet mellom parlamentene og den humanitære misjonen til Øst-Ukraina.

Dessuten er det viktig å støtte opp det viktige arbeidet som bedrifter og Norsk-Ukrainsk Handelskammer utfører for å øke den økonomiske samhandelen mellom Norge og Ukraina, en viktig dimensjon for økt interaksjon mellom våre to land.

Les også

Nye «sterke menn» vokser frem over hele verden. USAs dårlige eksempel er én viktig årsak, mener eksperter.

Putin utfordrer vestlige demokratier

Den interne kampen om gamle og nye verdier i Ukraina foregår i bakgrunnen av Vladimir Putins geopolitiske ambisjoner og fullbyrdelsen av disse, hvor vi har betalt med tapet av Krim og livene til ti tusen mennesker.

Over en og en halv million er blitt internt fordrevet i sitt eget land.

For første gang siden andre verdenskrig er grensene i Europa blitt overtrådt. Slik utfordrer nå Putin ikke bare Ukraina, men også vestlige demokratier, ved å sette institusjoners levedyktighet under tvil og prøve å blande seg inn i valgene til USA og Frankrike.

Jeg er overbevist om at ikke bare Ukraina, men også Norge, som begge grenser mot Russland, konstant risikerer å få suvereniteten krenket av en militant nabo. Dette er enda et aspekt ved samarbeidet som kan gagne begge land.

Oversatt fra russisk av Silje Fines Wannebo

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ukraina
  2. Korrupsjon
  3. Populisme
  4. Oligark