Kronikk

Roboten som erstatter deg er en myte | Bjørn Stærk

  • Bjørn Stærk
    Bjørn Stærk
    Spaltist

Omstillingen kan bli stor og er ekstra vanskelig for dem som føler at automatikken truer identiteten deres, skriver kronikkforfatteren. Foto: Olga Nikonova

Men automatisering kan endre hvordan du jobber og hvem som gjør jobben.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Roboten er løs!» het en barnebok på 1980-tallet, tiåret som også ga oss RoboCop og robot-bartendere.

Nå er robotene løs igjen, iallfall i mediene.

Robotene kommer for å «overta» mange av jobbene våre. «Teknologien finnes», og «i tiden fremover vil tempoet være svimlende». Dette vil enten forbedre livene våre eller utløse en ny klassekamp mellom roboteierne og de arbeidsledige.

Uansett må vi omstille oss. Nordmenn «tror ikke roboter vil ta jobbene deres», men vi tar feil, for «endringene kommer og er her allerede». En tredjedel av norske arbeidsplasser er utsatt. Det er et epokeskifte, en revolusjon.

Himmel og helvete

Hva ligger bak?

Noe av dette er bare himmel og helvete fra vekkelsesteknologene i Silicon Valley, hvor det å snakke som en TV-predikant er en del av stillingsbeskrivelsen.

Men noe er også gode gjetninger, formidlet på en klønete måte.

Påstanden om at én av tre norske jobber er utsatt for automatisering, kommer fra en rapport fra Kunnskapsdepartementet. Den bygger på en Oxford-rapport av Frey og Osborne, som har brukt en database over yrker til å anslå hvordan automatisering kan påvirke dem.

Den teknologiske utviklingen de beskriver er ekte.

Datamaskiner blir stadig flinkere til å lære og til å bevege seg, og prisen synker. Før kunne de bare gjøre rutinejobbene. Nå kan de også stille diagnoser av syke og kjøre bil.

Bjørn Stærk. Foto: Thomas Sirland

Frey og Osborne har klassifisert yrker etter hvor mye sosial intelligens, kreativitet og koordineringsevne arbeideren trenger for å utføre dem. Yrker som krever lite er mest utsatt. Ifølge dem er halvparten av amerikanske arbeidsplasser svært utsatt for automatisering.

Spekulasjon

Kunnskapsdepartementet har overført dette til Norge, hvor arbeidsmarkedet ser annerledes ut. Her er en tredjedel svært utsatt.

Men merk deg hva de ikke har gjort. De har ikke analysert hundrevis av enkeltyrker. De har plassert dem på noen skalaer, synset litt og regnet ut noen omtrentlige tall.

Det er en god spekulasjon. Men det er bare en spekulasjon.

Derfor er de forsiktige med hva de spår. De sier ikke at «robotene vil ta jobbene våre». De sier at disse yrkene vil være spesielt utsatt for automatisering gjennom de neste 10–20 årene.

Hva betyr det å være «utsatt» for automatisering? Nei, si det.

Rapportene er greie, og det er ikke deres feil at journalister lider av robotnostalgi. Men de legger også opp til forvirringen ved å være uklare om hva automatisering er. Og da fyller vekkelsesteknologene tomrommet.

De beste løsningene er hybrider, hvor maskinen øker menneskets evne til å løse problemer

I boken «Our Robots, Ourselves» forsøker David A. Mindell å rydde opp i dette.

Mindell har jobbet med undersjøiske roboter siden 1980-tallet og mener at den beste måten å forstå automatisering, er å se på hva det allerede har hatt å si for havforskning, luftfart, krigføring og romfart. Der har store summer i flere tiår blitt brukt på å automatisere vanskelige oppgaver.

Det nye nå er at det samme skjer for alle oss andre.

Tre robotmyter

Mindell hevder at pionérene i disse fagfeltene allerede har testet ut, og forkastet, tre myter.

Den første er at teknologi går i en rett linje, mot stadig mer automatisering.

Den andre er at maskiner erstatter mennesker. I stedet endrer de oppgavene våre.

Den tredje er myten om selvstendige maskiner som opererer helt uten mennesker.

Roboter starter gjerne selvstendige i laboratoriet, men når du skal bruke dem, viser det seg at du trenger menneskelige kontrollmuligheter.

I stedet for at du erstatter et menneske med en maskin, skaper du et nytt samspill mellom menneske og maskin.

Og mer automatikk er ikke alltid bedre. De beste løsningene er hybrider, hvor maskinen øker menneskets evne til å løse problemer.

Vrang autopilot

Automatisering av fly har kommet langt, men piloter har lært at automatikk ikke alltid er bra.

I 2009 satt pilotene i et Air France-fly og slappet av da autopiloten plutselig skrudde seg av og overveldet dem med feilmeldinger. De mistet kontrollen, og flyet styrtet. Flyet var helt i orden. Det var bare en sensor som sluttet å fungere.

Problemet var ikke «menneskelig feil», men at maskinen var designet for å gå rett fra automatikk til panikk.

Dette er et problem alle som automatiserer må løse. Hvordan overlater du kontrollen til mennesket på en elegant måte? Og hva skjer hvis mennesket har gjort seg for avhengig av automatikken til å styre selv?

Finnes det et alternativ til autopilot? Mindell skriver om en teknologi mange av oss kjenner fra spill: HUD. Head-up display, visuelle overlegg som gir deg en bedre forståelse av hva du ser rundt deg. Mange fly bruker nå HUD ved landing. Selv om det er tåke, kan piloten se landingsstripen foran seg.

Skjøre Google-biler

Fly kan også lande med autopilot, hvis det er lite vind, men dette gjør piloter sjelden. Autopilot er bra når det fungerer, men gjør deg til en dårligere pilot. Piloter som flyr med HUD opplever derimot at det gjør dem til bedre piloter.

Det som endrer seg er hvem som gjør jobben, hvor de er, hva de gjør og når de gjør det

Mindell er skeptisk til Googles selvdrevne biler. Google drømmer om helautomatiske biler som bare har en startknapp og en stoppknapp. Bilene kjører greit på veier i California, hvis værforholdene er riktige og veidataene er gode nok. Men helautomatisering er en skjør design.

Mindell har mer tro på biler som øker sjåførens evne til å forstå omgivelsene sine og løse problemer.

Og slik kan det også bli med jobbene våre. Mennesket blir ikke overflødig, skriver Mindell. Det som endrer seg er hvem som gjør jobben, hvor de er, hva de gjør og når de gjør det.

Endringene fortsetter

Omstillingen kan bli stor og er ekstra vanskelig for dem som føler at automatikken truer identiteten deres. Noen yrker kan forsvinne helt. Andre vil heller endre seg. Nye yrker vil bli skapt. Vi vil bruke nye maskiner på nye måter.

Optimistene vil få rett i at mange vil få det bedre, og pessimistene kan få rett i at flere vil falle utenfor.

Hvis dette høres kjent ut, er det fordi de fleste av oss allerede har stått midt oppi slike endringer i flere tiår. Men «robotene kommer!» høres mer dramatisk ut enn «endringene fortsetter som før!»

Og hvis vi absolutt må se fremtiden gjennom øynene til 1980-tallet, husk hvordan det gikk i RoboCop: Den helautomatiske politiroboten ble slått av en menneske-maskin-hybrid.


Diskutér med kronikkforfatteren på Twitter: @BjoernStaerk

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Fikk du lyst til å lese mer om roboter, vitenskap og ny teknologi? Her er noen saker vi tror vil interessere deg:

Les også

Roboter kan løse matvarekrisen

, skriver Pål Johan From, som leder forskningsgruppen for robotteknikk ved NMBU.

Les også

Slutt å dilte etter Silicon Valley!

skriver Silvija Seres, president i Polyteknisk Forening, og gir fire praktiske råd til politikerne for en ny teknologipolitikk.

Les også

Teknologene tror maskinene kan utslette oss. Bør vi være bekymret?

Fikk du forresten med deg Aftenpostens teknologikonferanse nylig?

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Teknologi

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd

  2. DEBATT

    Robotene er velkomne i fremtidens arbeidsliv

  3. KRONIKK

    Skolen i en digital tid | Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen

  4. KRONIKK

    Fra Zuckerbergs studenthybel til Uber-debatt. Vi står overfor en omfattende omstilling

  5. NORGE

    Nå kommer robotene til UDI. For første gang har et dataprogram gitt enfamilie oppholdstillatelse i Norge

  6. NORGE

    Disse yrkene blir hardest rammet av kunstig intelligens