Diktaturene som skjelver av frykt for sin egen fortid

  • Bernt Hagtvet
    Bernt Hagtvet
    Professor i statsvitenskap, Oslo Nye Høyskole/UiO. Styreleder, Human Rights House Foundation.
Vladimir Putin og Xi Jinping er blitt mestre i forskjønnende fortidsmanipulasjon, skriver Bernt Hagtvet.

Russland og Kina skyr ikke noe middel for å tilpasse fortiden slik at den passer til dagens politiske behov.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Moderne datasystemer gjør manipulasjoner av historien enkelt. Så enkelt at selv forfatteren George Orwells Storebror, fra boken «1984», fremstår som en søndagsskolelærer.

Kina og Russland har brakt orwelliansk overvåkingsteknologi til nye høyder.

Voksende artsfellesskap

I romjulen kom nye bekreftelser på den store konvergensen i internasjonal politikk akkurat nå: Det voksende artsfellesskapet mellom Russland og Kina.

Presidentene Vladimir Putin og Xi Jinpings regimer er begge diktaturer som skjelver for sin egen historie. De er begge diktaturer som ikke skyr noe middel for å tilpasse fortiden slik at den passer til dagens politiske behov.

Orwell har funnet sine overmenn i disse regimene

De er begge mestre i hvitvasking og fortielser for å sikre egen makt. Og begge hater ethvert tilløp til politisk pluralisme.

Paradokset er at midt i sin maktfullkommenhet skjelver de begge også for kritikk – og møter den med massiv undertrykkelse.

Det er fordi de begge er redde. Og nettopp kombinasjonen av såret nasjonal stolthet og frykt gjør lederskapet i slike regimer uforutsigbart og lettantennelig.

Et klikk og fortiden er endret

Det blir nå tydeligere og tydeligere at Orwell har funnet sine overmenn i disse regimene.

I romanen «1984» (1949) lar han Storebror utsi de profetiske ord: «Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden.»

Vladimir Putin og Xi Jinping er blitt mestre i forskjønnende fortidsmanipulasjon.

Vladimir Putin og Xi Jinping er blitt mestre i forskjønnende fortidsmanipulasjon

I «1984» strever Winston, den underordnede funksjonæren i Storebrors Sannhetsministerium, med å skjære fortiden til nåtiden og tømme begrepene for mening for å gjøre dem umulige som bærere av kritikk. Det er møysommelig arbeid.

I vår vidunderlige verden er slikt friseringsarbeid blitt barnemat. Grunnen er de gigantiske datasystemene.

De lar dagens autokrater ta et tastetrykk og endre fortiden. På enkelt vis legger fortiden seg til rette for de fortolkninger Partiet til enhver tid måtte ønske.

Den totale overvåking

Vi står med andre ord overfor en fremtid som selv ikke George Orwell kunne forestille seg.

Vi ser nå hans dystopiske visjon i «1984» strukket ut i ytterste logiske konsekvens. Storebrors toveisspeil og romovervåking blir bare uskyldige øvelser mot det Kina – og mer og mer Russland – nå driver av elektronisk kontroll av egen befolkning.

Ansiktsgjenkjenning, moralsk normkontroll og heldekkende politisk undertrykkelse, som i Hongkong, gjør Kina til et diktatur som verden aldri har sett maken til. Kameraene i Kina ser rett gjennom deg og vet alltid hvor du er.

Les også

Xi Jinping: Portrett av en formann

Verden står overfor en ekspanderende totalitær makt som på grunn av sin nye økonomiske styrke er blitt så mye farligere enn Sovjet var under den kalde krigen.

Samtidig underskriver Kina FNs menneskerettighetsprotokoller. Bare gjennom kreativ begrepsmanipulasjon er det mulig. Orwell har mye å lære her. Se «doublethink» nedenfor.

Nå vil norske vinteridrettsutøvere kaste glans over dette regimet. Vi kan bare gratulere våre staute idrettsfolk med håndsrekningen til et slikt despoti. Idrett har naturligvis intet med politikk å gjøre.

Hva du tenker og føler

I Kinas overvåkingssystem kjøres data om pengebruk, oppførsel, personlige preferanser og forhold til andre personer sammen for å skaffe total oversikt over individenes liv.

Lav score på partiets rangeringer over god oppførsel gjør at du mister mulighetene til jobb i statlig sektor, tilgangen på barneskoler og muligheten til å ta opp lån.

Selv ikke i Orwells dystopi, «Ingsoc»-samfunnet, drev den allestedsnærværende Storebror O’Brien kontrollbesettelsen så langt.

Om han ikke kunne se omfanget av overvåkingen, var det Orwell som ga oss begrepene for å forstå den gigantiske iscenesettelsen som utspiller seg nå.

Gorbatsjov og menneskerettighetene

I romjulen ble Hongkongs eneste minnesmerke over massakrene på Den himmelske freds plass forseglet og båret vekk.

I Moskva forbød en domstol den eldste menneskerettighetsorganisasjonen i landet, Memorial. Likvidasjonen av Memorial kom på 100-årsdagen for Andrej Sakharovs fødsel og 30 år etter Sovjet-imperiets fall.

25. desember 1991 priste Mikhail Gorbatsjov, Sovjetunionens siste statsleder, den nye æraen med å understreke at nå skulle respekten for menneskerettighetene gjelde som politikkens primat – og ikke under noen omstendighet oppgis. «For disse demokratiske rettighetene har vi betalt med hele vår historie», sa Gorbatsjov.

Det er denne historien Vladimir Putin nå vil stjele fra det russiske folk.

Det lange mønsteret er nå klart: Historien skal tilpasses Kreml-oligarkiets nostalgiske drøm om sovjetstorhetens triumftog, den gang Den Røde Hær nedkjempet Hitler og USSR (Sovjetunionen) var en stormakt.

I dag har Russland et brutto nasjonalprodukt på linje med Italia.

Fortidens uutholdelige letthet

Det Memorial frykter mest, er at deres arkiv med navn over terror- og Gulag-ofre skal ødelegges. Da blir det vanskelig å etterspore Stalins grenseløse, kvotestyrte myrderier.

De passer ikke inn i Putins skjønnmalte Sovjet-historie.

«Mutability of the past» – altså «fortidens foranderlighet» eller «friseringen av fortiden», kalte Orwell dette. De som ikke følger partilinjen, «crimethink», vil Tankepolitiet ta seg av.

«Doublethink» skaper oppslutningen!

Orwell ser klart årsakene til at Partiet må ha full kontroll med fortiden og må tømme språket for all meningsdannende evne. Det trengs ikke mye kløkt til for å se hvordan denne analysen treffer Putin og Xi.

Først og fremst gjelder det å ta fra folk alle standarder som Partiets politikk kan måles mot. Derfor må innbyggernes kontakt med fortiden og utenverdenen brytes. Ingen sammenligninger bakover!

Ikke bare taler, statistikker og arkiver av alle slag må konstant bringes i overensstemmelse med hva partiet til enhver tid mener. I tillegg må prolene (folket) lære å leve med konstante indre motsigelser.

Gangen i resonnementet er slik:

  • Å erkjenne feil viser svakhet. Å endre standpunkt er det fremste tegn på sårbarhet: Partiet må derfor ikke vise at det kan ta feil. Partiet er ufeilbarlig. Av denne grunn må det aldri tillate at endringer i doktriner sprer tvil om denne ufeilbarligheten. Derfor må prolene lære «doublethink»: Evnen til å ha to motsetningsfylte sannheter i hodet samtidig og akseptere begge.
  • Prolene (og de intellektuelle) vet nok hvor Partiet vil ha deg og hvordan ditt erindringsbilde vil måtte endre seg under partitrykket. Men gjennom «doublethink» tilfredsstiller individet seg selv ved at virkeligheten der ute ikke helt blir slått ned på. Individet både aksepterer og ikke aksepterer virkeligheten.
  • Denne doble tenkemåten må dels operere på et ubevisst nivå. Grunnen er at uten denne dimensjonen av ubevissthet ville følelsen av å drive med usannhet bli for vanskelig å hanskes med over tid. Partiet bruker derfor også propaganda som appellerer til det bevisste plan. Dette fordi Partiet ønsker å benytte seg av at individet faktisk ønsker ærlighet. Her benyttes hendøende rester av «Oldspeak», fra den gang språket kunne brukes til tenkning.
  • «Doublethink» er bare mulig fordi sannhet ikke lenger er en objektiv størrelse. Winston overbevises av Storebror om at 2 + 2 = 5. Uten noe holdepunkt i sannhet drives enhver motsigelse bort. Det er ikke til å undres over at Orwell ble en bestselger igjen etter Trumps patologiske forestillinger om «fake news».
  • Å praktisere «doublethink» innebærer derfor at du vet du har illusjoner. Samtidig mobiliserer du mentale ressurser for å tilpasse din egen virkelighetsforståelse til det Partiet vil at du skal se.
  • Slik fjernes opplevelsen av løgn. Løgnen befinner seg så å si et steg foran sannheten. I «Oldspeak» kalles denne manipulasjonen av utenverdenen for «virkelighetskontroll». I «Newspeak» kalles det samme «doublethink». Psykologene har et ord for de samme fenomener: kognitiv dissonans.

Kina bemektiger seg fortiden

Det er her likvidasjonen av Memorial og Beijings tvangskorsett på fortiden kommer inn.

For noen år siden fikk Cambridge University Press kjenne pusten fra regimet. Etter kinesisk press fjernet forlaget ca. 300 artikler fra sin nettside, stoff fra forlagets China Quarterly.

Det dreide seg om artikler så langt tilbake som til 1960 – med emner som Maos Store Sprang i 1958, kulturrevolusjonen i 1966 og opptøyene på Tiananmen i 1989.

Cambridges vedtak utløste en massiv reaksjon. Washington Post var utvetydig: «Kinas avskyelige manipulasjon av historien infiserer nå Vesten.» Etter reaksjonen snudde forlaget, forsvarte akademisk frihet og satte artiklene tilbake på nettet.

Putin og Xi vil lære mye av andre bøker av Orwell. I «Animal Farm», «Kamerat Napoleon» på norsk, kan disse maktdespotene lese om Napoleon, som helt uten hemninger tilraner seg mer og mer makt i samfunnet der noen er likere enn andre.

Både Putin og Xi har endret forfatningene og manipulert seg til uendelig personlig makt. Alle autoritære regimer tenderer mot absolutt misbruk av makt. Her er Orwells visjoner overoppfylt, nå sist i den forhenværende revolusjonshelten Daniel Ortegas Nicaragua.

Megamorderne

Og i sannhet er det mye å skjule. Den som mest systematisk har arbeidet med statsovergrep mot egne innbyggere, er den amerikanske statsviteren R. J. Rummel.

Her er hans tre megamordere i det 20. århundre:

  • Josef Stalin, fra 1929 til 1953, ansvarlig for 42.672.000 myrdede på ulikt vis.
  • Mao Zse Dong, fra 1923 til 1976, ansvarlig for 37.828.000 ofre.
  • Adolf Hitler, fra 1933 til 1945, ansvarlig for 20.946.000 døde.

Kilden for dette er: I.W. Charny (red.) Encyclopedia of Genocide, bind 1. (Santa Barbara, Ca., ABC-Clio Press) 1999, s. 29.

Å konfronteres med ubehagelige fakta

Med en slik fortid er det ikke til å undres over at Vladimir Putin og Xi Jinping vil frisere fortiden.

George Orwell skrev at det som drev ham, var «the power of facing unpleasant facts». Dessuten å hegne om det engelske språket mot invasjon av abstraksjoner, jålete fagsjargong, blomstrende omskrivinger og bevisste begrepsmanipulasjoner.

Han ville skrive krystallklart. «Good prose is like a window pane», like gjennomsiktig som en vindusrute.

Orwell så at det engelske språket var truet av skjønnmalende totalitære tankeformer av alle slag og unnfallende intellektuelle av Dag Solstad-typen.

70 år etter sin død gir George Orwell oss en målestav for moralsk redelighet og intellektuelt mot som nettopp Vladimir Putin og Xi Jinping er massive motsatser til.

Lykke til for våre idrettshelter!