Kronikk

Kronikk: For palestinerne i Øst-Jerusalem oppleves det som at deres liv og fremtid er mindre verdt

  • Marte Heian-Engdal
    Seniorrådgiver NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning

Unge palestinere som slynger stein ut igjennom svart, tykk røyk som velter opp fra påtente bildekk er ikke et uvanlig syn i Øst-Jerusalem. Volden antok en ny dimensjon da to palestinske menn fra Øst-Jerusalem drepte fire jødiske menn inne i en synagoge, skriver Marte Heian-Engdal. AMMAR AWAD

Les hvorfor Jerusalem er en farlig delt by.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Unge palestinere som slynger stein ut igjennom svart, tykk røyk som velter opp fra påtente bildekk er ikke et uvanlig syn i Øst-Jerusalem. I løpet av de siste ukene er det likevel enda mer dramatiske hendelser som har preget bybildet.

Sammenstøt og uroligheter ved Al Aqsa-moskeen/Tempelhøyden, palestinske menn som ved to ulike anledninger har dundret bilene sine inn i intetanende folkemengder, et tilfeldig offer ble overfalt og drept på gaten i Tel Aviv i forrige uke, og en palestinsk unggutt ble skutt av israelsk grensepoliti.

Marte Heian-Engdal.

Så antok volden en ny dimensjon 18. november, da to palestinske menn fra Øst-Jerusalem gikk til angrep og brutalt drepte fire jødiske menn inne i en synagoge.

Langvarig ulmebrann

Tilsammen tegner hendelsene et bilde av en by i brann.

Det er fristende å lete etter ildspåsettere i denne situasjonen, og gudene vet at det er mange å anklage. Men skal man ha noe håp om å kunne temme denne brannen, må vi også ha klart for oss hva som er dens virkelige arnested. Og for å få øye på det er det nødvendig å ta et steg tilbake fra de siste ukenes voldsspiral.

For Jerusalems problem er i all hovedsak en ulmebrann. Den har lurt under overflaten i mange år og behøver ikke mye ny oksygen før den raskt kan komme helt ut av kontroll.

Jerusalems ulmebrann er på mange måter en «east side story».

Byen er dypt splittet mellom det i hovedsak palestinske øst og det jødisk-israelske vest. Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem dokumenterer små og store overgrep mot befolkningen i Øst-Jerusalem, og deres situasjonsrapporter er dyster lesning:

Lite til palestinerne

Selv om palestinerne i øst betaler sin skatt på lik linje med resten av byens innbyggere, får de betraktelig mindre valuta for pengene.

En tredjedel av Jerusalems befolkning bor i øst, likevel har bare ti prosent av det kommunale budsjettet de siste 15 årene vært satt av til å utvikle denne delen av byen.

Det har vært investert minimalt i nye skoler, offentlige bygninger og helsetiltak her.

Hele nabolag i øst er uten skikkelige fortau, og veiene er et lappeteppe av asfalt. Flere av disse nabolagene er heller ikke tilkoblet det offentlige vann— og avløpssystemet.

Lekeplasser, parkanlegg, skoler og barnehager, søppelhåndtering; på alle disse områdene står det markant dårligere til i øst.

I vest er det over 1000 parker og grøntområder, i øst er det 45. I vest er det 45 svømmebasseng, i øst er det tre. I vest er det 26 bibliotek, i øst er det to. Palestinerne møter også mye strengere lovverk når de søker myndighetene om byggetillatelser, og de får oftere sine hus revet.

Samtidig lever og vokser det israelske bosetningsprosjektet i beste velgående.

For palestinerne i Øst-Jerusalem oppleves dette i sum som svært urettferdig, og som et tydelig signal fra israelske myndigheter om at deres liv og fremtid er mindre viktig og mindre verdt enn hva statens jødisk-israelske innbyggere gjelder.

Les også:

Les også

Uansett om du støtter Palestina eller Israel: Tror du at angrep fører fred nærmere eller gjør det enda mer umulig?

Mange restriksjoner

Øst-Jerusalem har vært annektert av Israel siden krigen i 1967. Alle palestinerne som da bodde der ble tilbudt permanent oppholdstillatelse.

Dette skiller seg fra ordinært israelsk statsborgerskap på flere måter. Den permanente oppholdstillatelsen gir samme status som enhver utenlandsk statsborger som flytter til Jerusalem ville kunne få innvilget, med den åpenbare forskjell at disse palestinerne bodde i byen fra før og ikke har noe annet sted de kaller hjem.

Denne særegne Jerusalem-statusen gir palestinerne der muligheten til å jobbe og reise i Israel uten de spesialtillatelsene som andre borgere på Vestbredden behøver.

I tillegg har de sosiale rettigheter og helseforsikring i det israelske systemet. De kan stemme i lokalvalg, men ikke ved valg til nasjonalforsamlingen. De må også tenke seg nøye om før de bestemmer seg for hvem de gifter seg og eventuelt stifter familie med. I motsetning til ordinært statsborgerskap, er det ingen automatikk i at et barn kan arve sin mors eller fars Jerusalem-status.

I praksis kan dette bety at en palestinsk mann fra Jerusalem som forelsker seg i en kvinne fra Betlehem – et kvarters kjøretur unna – må velge om de skal bo sammen der. I så fall må han oppgi sin rett til å bo i Jerusalem. Alternativet, hvis han vil beholde sin Jerusalem-status, er at de som familie fortsetter å bo adskilt.

Dersom israelske myndigheter mener at en person har vært for lenge borte fra Jerusalem, for eksempel kan vedkommende ha studert noen år i USA og jobbet litt der etter endte studier, kan de inndra hans id-kort. Deretter vil han ikke lenger kunne reise til og fra sin egen fødeby som han selv vil.

Vanskelig å håndtere

Israelske myndigheter refererer ofte til statens sikkerhetshensyn når de håndhever reglene for sine palestinske innbyggere. Men som dagens situasjon så brutalt illustrerer er det ikke automatisk lett å få øye på at dette regimet lykkes i å øke sikkerheten for landets borgere.

Ettersom byen er annektert, ikke okkupert slik som resten av Vestbredden, er det også en situasjon som er vanskeligere å håndtere for israelske myndigheter.

På Vestbredden kan Israel i stor grad kontrollere forholdene og befolkningen gjennom militære ordrer. I Jerusalem, i øst som i vest, og på tross av internasjonal rett, er det israelske lover som gjelder.

Mange av de tiltakene som blir tatt i bruk på Vestbredden tar seg ikke spesielt godt ut i et demokratisk lys. I Øst-Jerusalem har Israel heller ingen palestinsk selvstyremyndighet som på deres vegne kan slå ned på demonstrasjoner og opptøyer.

På Vestbredden har president Abbas vist seg å være, situasjonen tatt i betraktning, en svært solid sikkerhetspartner for Israel. Men i Jerusalem er palestinerne i praksis uten et lokalt lederskap, og det er ingen der som kan kaste kaldt vann på det bålet som nå flammer opp.

De er ikke under de palestinske selvstyremyndighetenes kontroll, og de er heller ikke fullverdige medlemmer av det israelske samfunnet.

Og her ligger Israels dilemma: selv om israelerne lykkes i å stagge flammene i Jerusalem i denne omgang, vil glørne under byen fortsatt være like glødende hete.

Marte Heian-Engdal på Twitter: @martehei

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også:

Nyhetssak:

Les også

Vil lovfeste Israel som en jødisk stat – 1,5 mill. israelske arabere kan rammes

Nyhetssak:

Les også

Israel varsler streng reaksjon etter synagoge-drapene

Innsikt:

  1. Les også

    Denne høyden splitter Jerusalem

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Israel

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Israelske styrker har begynt raseringen av rundt 70 palestinske boliger i utkanten av Øst-Jerusalem.

  2. KRONIKK

    «Uklokt og farlig» USA har aldri vært dårligere rustet til å takle en Israel-Palestina-krise

  3. KRONIKK

    Hva skal verden gjøre med Israels anneksjon på Vestbredden?

  4. VERDEN

    USA har allerede endret Israel-politikken. Det får en rekke konsekvenser.

  5. VERDEN

    Bolsonaro besøkte Vestmuren med Netanyahu

  6. VERDEN

    «Apartheid-veien» skiller israelske og palestinske trafikanter med åtte meter høyt gjerde