Kronikk

Alvorlig psykisk syke skal ikke være i fengsel | Bakken og Finstad

  • Doris Bakken
    Fengselsleder, Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt
  • Nils Leyell Finstad
    Fengselsleder, Oslo fengsel

Innsatte får for lite menneskelig kontakt. Særlig alvorlig er isolasjon av psykisk syke innsatte uten soningsevne, skriver Doris Bakken og Nils Leyell Finstad. Berit Roald/NTB scanpix

Det er for stor bruk av uverdige tiltak som isolasjon og sikkerhetsseng i norske fengsler.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Staten har inngått forlik med en tidligere innsatt ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Staten erkjenner at hun er blitt møtt med nedverdigende behandling i forbindelse med opphold på sikkerhetsseng. Advokatforeningen fremstiller forliket som om det handler om isolasjon. Etter vår oppfatning er ikke dette helt presist.

Det handler hovedsakelig om bruk av sikkerhetsseng. Vi ønsker sikkerhetsseng ut av norske fengsler, forutsatt at våre innsatte får den hjelp de har krav på, og at det utarbeides nytt regelverk.

Sivilombudsmannen har nylig utgitt en temarapport om bruk av sikkerhetsseng i norske fengsler, med en anbefaling om at bruken avskaffes. Når sikkerhetsseng benyttes, er det for å redde liv. I dag er det altfor mange innsatte i norske fengsler med alvorlige psykiske lidelser, samtidig som det er for få plasser i psykiatrien.

Doris Bakken, Fengselsleder, Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Nils Leyell Finstad, Fengselsleder, Oslo fengsel

Vår hverdag

Fengselsansatte møter mennesker i ekstrem krise. Noen av disse kan få dom på tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Vi ser en utvikling med flere psykisk syke, der noen står i fare for å begå selvmord i fengsel. Noen ytterst få innsatte har en alvorlig og vedvarende utagerende adferd, med gjentagende forsøk på alvorlig selvskading og selvmordsforsøk, som dessverre resulterer i bruk av tvangsmidler for å redde liv.

Dette er sårbare mennesker som ikke har soningsevne og etter vår oppfatning ikke bør være i fengsel. De utagerende handlingene viser seg for eksempel gjennom at de kutter seg, forsøker å kvele seg eller forsøker å knuse hodet i murveggen. Vi har et svært lite handlingsrom i disse sakene.

Innsatte blir kasteballer

Ansatte i kriminalomsorgen gjør en formidabel innsats hver dag for å bidra til en human kriminalomsorg. Vi skal ha høy bevissthet om etiske spørsmål. En del av vår hverdag er å redde liv.

Vi bruker store ressurser på å sende bekymringsmeldinger til politi og påtalemyndighet og samarbeider tett med primær- og spesialisthelsetjenesten og legevakt for innleggelse. Altfor ofte lykkes vi ikke, eller det blir rask retur fra sykehus til fengsel. Innsatte blir kasteballer mellom fengsel og psykiatri. Det er uverdig.

Bekymringsfullt lovverk

Stortinget har bestemt at vi kan bruke sikkerhetsseng når det er strengt nødvendig for å hindre at innsatte skader seg selv. Vi bruker i praksis sikkerhetsseng for å redde liv. Loven forutsetter at sikkerhetsseng kan brukes utover tre døgn. Det er bekymringsfullt lenge og skjer heldigvis sjelden.

Mellom 2013 og 2018 var det 53.000 innsettelser i norske fengsler.
Av disse var det 51 personer som ble lagt i sikkerhetsseng. Tallet burde vært null. Ved opphold på sikkerhetsseng skal innsatte være ikledd anstalttøy, med mindre sikkerhetsmessige hensyn tilsier at vedkommende ikke kan være påkledd. Innsatte er alltid tildekket med rivesikker kjortel eller teppe.

Tåler regelverket møte med dagens lys?

Sivilombudsmannen besøkte Bredtveit fengsel i 2016 og Oslo fengsel i 2018 og gjennomgikk vedtakene om bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Det er betryggende. Når regelverket møter praksisfeltet og hverdagen i norsk fengsel, blir spørsmålet om regelverket tåler dagens realiteter.

Vi opplever at bruk av sikkerhetsseng ved alvorlig selvskading ikke bare kan fremstå som nedverdigende, men også umenneskelig. Etter vår mening bør ikke disse menneskene være i fengsel. Da vil behovet for sikkerhetsseng falle
bort.

9. mai 2016 kom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet med en rapporten «Oppfølging av innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer». Vi anmoder om at tiltakene i rapporten følges opp. Dette kan bidra til at innsatte med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer kan få bedre tilbud om helsehjelp etter pasientrettighetsloven.

For mye isolasjon i norske fengsler

I 2019 kom Sivilombudsmannen med en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler. Vi erkjenner at det er for mye isolasjon. Innsatte får for lite menneskelig kontakt. Særlig alvorlig er isolasjon av psykisk syke innsatte uten soningsevne, noe som etter vår oppfatning er uverdig.

Budsjettkuttene i kriminalomsorgen gir ikke rom for økt ambisjonsnivå når det gjelder isolasjon og psykisk syke innsatte. Det bekymrer oss, og behovet for et tilgjengelig psykisk helsevern er derfor enda viktigere.

Vi erkjenner at norske fengsler i fremtiden fortsatt vil ha innsatte som påfører seg selv alvorlig skade. Det er svært positivt at regjeringen etablerer en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for alvorlige psykisk syke ved Ila fengsel, med ekstra høy tverrfaglig bemanning.

Vi har behov for et tilsvarende tilbud for kvinner. Disse tilbudene må komme i
tillegg til plasser i psykiatrien. Etter vår oppfatning vil dette føre til en kraftig reduksjon av tvangsmidler og en mer human kriminalomsorg.

Før sikkerhetsseng avskaffes

Bruk av sikkerhetsseng er det mest inngripende tvangsmiddelet vi har. Vi er enige med Sivilombudsmannen om at det er høy risiko for umenneskelig behandling ved bruk av sikkerhetsseng. Vi ønsker ikke sikkerhetsseng i norske fengsler.

Ved avvikling av sikkerhetsseng må det psykiske helsevernet settes i stand til å ivareta sitt ansvar for våre innsatte når det er påkrevd.

Staten må ta et forsterket samlet ansvar for denne gruppen sårbare innsatte, og vi fremhever særlig disse punktene:

  • Alvorlig psykisk syke skal ikke være i fengsel.
  • Antall plasser i psykiatrien må økes.
  • Det etableres en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for psykisk syke kvinner.
  • Kriminalomsorgen trenger å få tilført kompetanse og ressurser.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kriminalomsorgen
  2. Psykiatri
  3. Selvskading

Relevante artikler

  1. NORGE

    Bergen fengsel brøt menneskerettighetene da innsatt måtte kle seg naken nær 200 ganger

  2. KRONIKK

    Kritikken mot Norges Tennisforbund er overdriven. Her kjem ei oppklaring.

  3. KRONIKK

    Tre lærdommer for verden etter koronaen

  4. KRONIKK

    Hvorfor feirer vi ikke Hamsun?

  5. KRONIKK

    Hva skal verden gjøre med Israels anneksjon på Vestbredden?

  6. KRONIKK

    Skal museene kunne skjøtte sitt viktige samfunnsoppdrag, må koronatiltakene komme nå