Kronikk

Kronikk: Kampfly fremfor bakkestyrker er ikke løsningen | Jacob Børresen

  • Jacob Børresen
    Pensjonert flaggkommandør

Satsing på de nye kampflyene F-35, på bekostning av bakkestyrker, bygger på en forutsetning om at krig i Norge ikke vil bli utkjempet på bakken. Det skriver kronikkforfatteren, flaggkommandør Jacob Børresen som er forfatter av en rekke fagmilitære bøker og tidligere leder av SACEURs stab (Supreme Allied Commander Europe) med ansvar for NATOs operasjoner i det tidligere Jugoslavia. e-mail

Krig dreier seg om å ta og holde territorium og blir derfor alltid i siste instans avgjort på bakken.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lekkasjeneom den kommende langtidsplanen for Forsvaret viser at Regjeringen satser tungt på kampfly, på bekostning av bakkestyrker. Ved å beholde 52 kampfly, men legge ned Hæren i sin nåværende form, endrer den innretningen på Forsvaret. Det er et valg som hverken er empirisk eller militærteoretisk forankret.

Valget bygger på en forutsetning om at krig i Norge ikke vil bli utkjempet på bakken, men ved hjelp av avstandsleverte presisjonsvåpen. Det ignorerer det faktum at alle kriger etter den kalde krigen har dreid seg om å ta og holde territorium. Et territorielt forsvar må derfor være bygget opp rundt bakkestyrkene som kjernen, støttet av kampfly og marine. Kampfly har ingen verdi i seg selv, kun som støtte til bakkestyrker og marine. Å bygge ned bakkestyrkene og marinen for å få råd til kampfly, blir derfor litt som å selge verdisakene i huset for å få råd til en innbruddssikker lås.

Hovedoppgaven er ikke å krige

Valget bygger også på et overdrevet fokus på hvordan Forsvaret vil fungere i krig på taktisk/teknisk nivå og overser i for stor grad at Forsvarets hovedoppgave ikke er å krige, men å bidra til å forhindre krig i vår del av verden. Det tilsier selvsagt at Forsvaret må ha stridsevne, men en forsvarsstruktur innrettet mot å forhindre krig ser annerledes ut enn en forsvarsstruktur som er optimalisert for å utkjempe kriger og vinne dem.

For det tredje er valg av forsvarsstruktur på en forunderlig måte frakoblet Norges særskilte strategiske stilling: Norge er en relativt liten nasjon på et stort, og sikkerhetspolitisk utsatt, territorium. Et norsk forsvar vil alltid være avhengig av allierte forsterkninger og bør derfor prioritere bakkestyrker foran luftstyrker: Det er langt mer sannsynlig at allierte kampfly vil ankomme tidlig, enn at allierte bakkestyrker vil gjøre det.

Forsvaret skal avskrekke

Forsvaret bidrar til å forhindre krig gjennom avskrekking, ved å håndheve norsk suverenitet og jurisdiksjon, og ved å bidra med enheter og avdelinger til internasjonale operasjoner. Avskrekkingen består av evne til å påføre en motstander omkostninger og smerte slik at gevinsten ved å angripe Norge fortoner seg mindre enn omkostningene.

Militær seier ligger utenfor småstatens kapasitet

Dernest består den av evne til å etablere en stridssituasjon på et nivå som, i motstanderens øyne, gjør det sannsynlig at et angrep på Norge vil føre til krig med USA.

Avskrekkingens tredje komponent er evne til å redusere alliertes kostnader og risiko ved å komme Norge til unnsetning militært. Dermed øker sannsynligheten, sett med en angripers øyne, for at Norge vil få alliert hjelp.

Militær seier ligger utenfor småstatens kapasitet. Vi snakker i stedet om evne til å forebygge og hindre en motstander i å etablere et fait accompli , et fullbyrdet faktum som ikke kan gjøres om. Her spiller bakkestyrkene en hovedrolle. Har fienden gått inn på norsk territorium og satt seg fast der, er det lite kampflyene kan gjøre med det, med mindre det også finnes bakkestyrker som kan engasjere fienden og utfordre hans kontroll over området han har satt seg på.

Må være utholdende

Dersom avskrekkingen svikter og krigen er et faktum, er det først og fremst evne til å holde striden i gang, utholdenhet, som er det mest vesentlige. En langvarig strid foran kameraene til CNN og Al Jazeera kan mobilisere verdensopinionen for Norges sak. I tillegg til de militære omkostningene vil risikoen for diplomatisk og politisk isolasjon, samt økonomiske sanksjoner, bidra til å avskrekke en motstander.

Ett enkelt amerikansk hangarskip kan alene bidra med mer luftmakt enn hele det norske luftforsvaret tilsammen

Den eneste delen av Forsvaret som har evne til å opprettholde en kontinuerlig stridssituasjon, er bakkestyrker, i samarbeid med kampfly som kan holde luftrommet over dem rent for fiendtlige fly. Uten bakkestyrker kan luftstyrkene angripe enkeltmål i en periode, men de vil ikke kunne utfordre en motstander som – fordi Norge ikke har bakkestyrker av noe relevant omfang – i realiteten har etablert et fait accompli.

Kampfly med evne til å etablere lokal luftoverlegenhet er nødvendig for å kunne komme Norge til unnsetning militært. Men ett enkelt amerikansk hangarskip kan alene bidra med mer luftmakt enn hele det norske luftforsvaret tilsammen. Og USA har ti av dem! Det er også en grunn til at risikoen ved å redusere antall kampfly i det norske luftforsvaret er mindre enn risikoen ved å redusere antall bakkestyrker.

Kampfly spiller ikke noen hovedrolle

Gjennom effektivt å håndheve suverenitet og jurisdiksjon i Norges tilstøtende havområder, kan Forsvaret bidra til å forebygge utilsiktet konflikt og krig som følge av spenningsskapende uklarheter eller misforståelser om hvilke regler som gjelder – og om Norges evne og vilje til å håndheve dem. I denne rollen har kampfly liten eller ingen rolle.

Forsvaret bidrar også til å forhindre krig i vår del av verden ved å avgi styrker til FN og NATO når de ber om det, som ledd i å styrke disse organisasjonenes relevans og handlekraft, og dermed den internasjonale rettsorden Norge som småstat er helt avhengig av. Her spiller alle tre forsvarsgrener viktige roller, mens kampfly og spesialstyrker kanskje er de enhetene som kan settes inn lettest, hurtigst, og med færrest omkostninger og lavest risiko.

Forsvarsledelsens prioritering av kampfly foran bakkestyrker øver slik sett vold på selve krigens vesen

Kampfly spiller likevel ikke noen hovedrolle i noen av de tre måtene Forsvarets bidrar til å forhindre krig på. Til sjøs er det Sjøforsvaret ved Kystvakta i samarbeid med Luftforsvarets maritime fly som gjør jobben. Til lands spiller bakkestyrkene, støttet av Luftforsvarets kampfly, hovedrollen.

Krig er først og fremst et politisk og sosiologisk fenomen. Utsiktene til å unngå krig handler derfor, blant annet, om vår evne til å demonstrere engasjement og forpliktelse i forhold til Norges territorielle integritet og befolkningens sikkerhet. Det gjør vi mest troverdig ved å være til stede i grenseområdene med bakkestyrker. På den måten demonstrerer vi, helt konkret og utvetydig, vilje til om nødvendig å ofre livet for fedrelandet.

Forsvarsledelsens prioritering av kampfly foran bakkestyrker øver slik sett vold på selve krigens vesen. Krig dreier seg alltid om å ta og holde territorium, og blir derfor alltid i siste instans avgjort på bakken.


Dette er å sette en forsvarsgren opp mot en annen:

Les også

Hærstyrkar vert ikkje utdatert!| Liv Signe Navarsete

Vil ha færre fly:

Les også

SV vil «redde» forsvarsbudsjettet med kampflykutt

Mangler reservedeler:

Les også

Forsvarssjefen: Forsvaret er svekket det siste året

Halv pris:

Les også

Finland har 230.000 soldater, Norge 17.000. Har vi noe å lære? 

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Forsvaret

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Trident Juncture øker risikoen for at Norge blir en krigsskueplass

  2. NORGE

    USA får doble antallet soldater i Norge og stasjonere dem nærmere Russland

  3. NORGE

    Kampflyene koster 268 milliarder kroner. Nå fryktes det at det ikke er nok piloter til å fly dem.

  4. KOMMENTAR

    Ny uvisshet om Hæren | Per Anders Madsen

  5. VERDEN

    Trumps nye sikkerhetsrådgiver en het potet i den norske forsvarsdebatten

  6. NORGE

    De tilhører siste militærbase mellom Bergen og Trondheim - nå skal de bort