Kronikk

Bent Høies diktat til Oslo kommune: Nedlegg Ullevål! | Rune Slagstad

  • Rune Slagstad
    Professor emeritus, dr.philos., Institutt for samfunnsforskning

Tidligere i år la en tverrfaglig arbeidsgruppe frem en rapport som viste at Ullevål-alternativet kunne bli 20 milliarder kroner billigere enn Gaustad-utbyggingen, skriver kronikkforfatteren. Stein J. Bjørge

Helseminister Bent Høie hevder «at å ruste opp Ullevål i stedet for å bygge på Gaustad, vil være dyrere». Det er fake news.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.


I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 gis Helse Sør-Øst (HSØ) en lånegaranti på 29,1 milliarder kroner for utbyggingen av Oslo universitetssykehus (OUS), forutsatt at Ullevål nedlegges. Helseminister Bent Høie (H) kom i den anledning med et par oppsiktsvekkende uttalelser (Aftenposten 8. oktober).

Dr. philos. Rune Slagstad er professor emeritus ved Institutt for samfunnsforskning. Institutt for samfunnsforskning

Høie hevder «at å ruste opp Ullevål i stedet for å bygge på Gaustad vil være dyrere». Det er fake news. Etter at Bjørn Erikstein ble direktør for OUS i 2011, har man ikke på noe tidspunkt foretatt en seriøs utredning av «Ullevål-alternativet»: Ullevål som et modernisert, regionalt akuttsykehus med funksjonsdeling med det høyspesialiserte Rikshospitalet og lokalsykehuset på Aker.

Ullevål kan bli billigere

Men tidligere i år la en tverrfaglig arbeidsgruppe med blant andre Eilif Holte, en nestor i kvalitetssikring av store prosjekter, og noen av landets fremste sykehusarkitekter frem en rapport som viste at Ullevål-alternativet kunne bli 20 milliarder kroner billigere enn Gaustad-utbyggingen.

Hverken OUS-ledelsen, HSØ eller Høie har villet forholde seg til rapporten og har i stedet lansert en «belysning» som hevdet at «Ullevål-alternativet» vil bli 13 milliarder dyrere.

Dette alternativet bygger imidlertid på en helt spesiell forutsetning, nemlig at hele Rikshospitalet i første fase skal flyttes til Ullevål. Med dette har HSØ konstruert et Ullevål-alternativ ingen har villet ha, for så å avskrive det som for dyrt.

Les også

Sykehusprosjektet i Oslo bør ikke få lånegaranti | Eilif Holte og Rolf Kåresen

Prestisjen i egne vyer

Det er det samme helsebyråkratiske miljøet som nå skyver Høie foran seg, som i 2010–2011 fikk hastenedlagt Aker. Det er nå besluttet gjenoppbygget. De ville i 2014 i all stillhet nedlegge Radiumhospitalet på Montebello, men det ble slått retrett da det gikk opp for legene – og offentligheten – hva som var i ferd med å skje.

Nå er turen kommet til Ullevål. De politikkutformende helsebyråkratene ser ut til å ha blitt fanget av prestisjen i sine egne vyer – vyer som kommer kun med enveisbilletter til en fremtid ingen egentlig åpent har vurdert konsekvensene av.

Les også

Oslos innbyggere skal få et nytt og bedre sykehustilbud. Og det er på høy tid. | Bent Høie

Helse Sør-Øst vil bygge et nytt regionsykehus inntil dagens Rikshospital. Hans O. Torgersen

Høies trussel

Det er et ikke uvanlig knep av politiske maktpersoner å ty til trusler når argumentene ikke strekker til. Det er ikke første gang Høie har fremsatt trusselen om at Aker ikke vil bli bygget, hvis ikke HSØ får det som det vil og Høie har bestemt.

Det oppsiktsvekkende nye er at statsrådens trussel fremsettes nærmest som et diktat til flertallet i Oslos bystyre om å løpe fra det løftet partiene (MDG, Rødt, SV, Venstre, Sp, Bompengepartiet og KrF) ga velgerne før høstens valg: at Ullevål-alternativet skulle bli skikkelig utredet.

Statsråden formaner kommunen om å opptre «forutsigbart», dvs. i tråd med statsrådens befaling – og ikke i samsvar med velgernes ønske. Særlig for MDG blir dette en test på om partiet representerer en politisk fornyelse, eller om også det er et parti som er villig til å hestehandle seg bort fra sine valgløfter.

Les også

– Hvis bystyret vil trenere planene om å bygge Gaustad, blir det heller ikke nytt sykehus på Aker

Støre og Grunnlovens krav

Det påligger ifølge Grunnlovens paragraf 100 «statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Det er ikke lett å se at helseministeren og hans regjering i OUS-striden har tatt dette grunnlovskravet på alvor. Det samme gjelder opposisjonsleder Jonas Gahr Støre og hans parti.

Mange har undret seg over at Støre ikke har sett Ullevål som en god sak for et parti i opposisjon, ikke minst i lys av det enstemmige vedtaket på årsmøtet i Oslo Ap i mars i år om nødvendigheten av et fullverdig utredet Ullevål-alternativ.

Støre forsøkte i forkant av årsmøtet å hindre et slikt vedtak og har siden latt som om vedtaket ikke er blitt fattet. Det bør strengt tatt ikke overraske noen. Støre har ikke på noe tidspunkt, heller ikke da han var helseminister, hatt kritiske synspunkter på Erikstein og hans Gaustad-visjoner. Og det er ingen hemmelighet at Støre også i 2019 har holdt nær kontakt med Gunnar Bovim¸ OUS’ styreleder.

Det har vært flere protestmarkeringer i forbindelse med planene om å legge ned Ullevål sykehus. Her i tilknytning til styremøtet i juni. Terje Pedersen / NTB scanpix

Oversett og neglisjert

De 20.000 ansatte og deres representanter har vært unisont kritiske til OUS-prosessen og har erfart at fagfolkenes bekymringsmeldinger kontinuerlig er blitt oversett og neglisjert. Det førte til sist til at de ansattes organisasjoner i brev til Bjørn Erikstein (18. juni) ga uttrykk for mistillit til ham som direktør.

I HSØ’s styremøte tre dager senere valgte Svein Gjedrem, den nasjonale toppbyråkrat som var blitt leder for HSØ-styret i 2018 for å lose Gaustad-prosjektet i havn, fullstendig å overse de ansattes mistillitserklæring. Han benyttet i stedet anledningen til å rose Erikstein for det gode lederskap han hadde utvist. Et par dager senere måtte Erikstein ta sin hatt og gå.

OUS-prosessen er en illustrasjon på det Aps historiker Edvard Bull d.y. kalte «toppfolkenes partnerskap»: en politisk-byråkratisk styringselite hvor aktørene blir stadig likere hverandre, uansett om de mener seg å stå til «venstre» eller til «høyre».

Rune Gerhardsen, som var byrådsleder i Oslo 1992-1997, uttrykte i Aftenpostens intervju (15. september) i anledning TV-serien om Einar Gerhardsen det samme på sin måte: «Ap mistet mange velgere fordi de gikk sammen med Høyre om å legge ned Ullevål sykehus. En politisk katastrofe!»

  1. Les også

    Spikeren er langt ned i kisten på Ullevål sykehus | Andreas Slettholm

  2. Les også

    Nye sykehusbygg i Oslo: Vi bør glede oss! | Tove Nakken

  3. Les også

    Akuttleger mangler tillit til sykehusledelsen etter kritisk rapport

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Helse Sør-Øst (HSØ)
  2. Oslo universitetssykehus (OUS)
  3. Bent Høie
  4. Gunnar Bovim
  5. Rikshospitalet
  6. Jonas Gahr Støre
  7. Svein Gjedrem

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Hundrevis i nytt fakkeltog mot nedleggelse av Ullevål sykehus

  2. NORGE

    – Hvis bystyret vil trenere planene om å bygge Gaustad, blir det heller ikke nytt sykehus på Aker

  3. DEBATT

    «Sykehusprosjektet i Oslo bør ikke få lånegaranti»

  4. POLITIKK

    Oslo bystyre trekker støtten til Ullevål-nedleggelse

  5. OSLOBY

    Tre av fire regjeringspartier går imot egen regjering i sykehus-striden

  6. DEBATT

    Er den nye direktøren for Oslo universitetssykehus en reddende engel?