Kronikk

Kan det være Rødt vinner debatten om profitt i velferden fordi virkeligheten gir oss rett? | Bjørnar Moxnes

  • Bjørnar Moxnes
    Partileder og stortingsrepresentant (Rødt)

Hvordan ble partiet helt ytterst til venstre premissgiver for debatten om private aktører i velferdssamfunnet? spurte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Her får han svar av Rødt-leder Bjørnar Moxnes (bildet). Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Torbjørn Røe Isaksen stiller et godt spørsmål i sin kronikk. Men han har fryktelig dårlige svar.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Høyre bør stille seg et ubehagelig spørsmål: Kan det være Rødt vinner debatten om profitt i velferden fordi virkeligheten gir oss rett?

Hvordan ble Rødt premissgiver for debatten om private aktører og profitt i velferden?

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) stiller et godt spørsmål i sin kronikk 30. januar, men har fryktelig dårlige svar. Jeg har noen alternative teorier.

Skrivebordsteorier

1. Kan det skyldes at virkeligheten har innhentet Høyres retorikk?

Lenge var høyresiden på offensiven med argumenter om valgfrihet og konkurranse. Men nå er skrivebordsteoriene om konkurranse i velferden blitt testet ut, og folk ser at det ikke blir mer mangfold eller bedre tjenester. Tvert imot.

Siden 2005 er det blitt 58.000 flere kommersielle barnehageplasser, mens 19.000 ideelle plasser er lagt ned. Og til tross for at ideelle var først ute med å ta seg av utsatte barn, drives en større del av den private barnevernssektoren av kommersielle enn av ideelle nå. Dette er slik terrenget ser ut, og det stemmer ikke med kartet til Høyre.

2. Kan det skyldes at argumenter bygget på stråmenn, avsporinger og dårlige eksempler ikke holder i lengden?

Høyre har lenge argumentert som om vi vil de private ideelle (som Kirkens Bymisjon) til livs når vi ønsker profittfri velferd. Det har gjort det til en enkel jobb å avfeie de fleste angrep fra høyresiden ved å vise til at det kun er de private kommersielle vi er kritiske til.

De har også forsøkt å spore av debatten ved å angripe bruken av begrepet «velferdsprofitører». Men ifølge Store norske leksikon er definisjonen på en profitør «en som skaffer seg uberettiget profitt». Og det store flertallet er enig med oss i at profitt på velferd er uberettiget.

Dessuten virker Høyres bekymringer for debattklimaet noe hule, når statsministeren selv har brukt profitørbegrepet, at på til som en slags hedersbetegnelse. I Aftenposten etterlyste hun i 2018 flere «klimaprofitører».

Private velferdsleverandører fortjener ikke den hetskampanjen ytre venstre har satt i gang, skriver Torbjørn Røe Isaksen i en kronikk 30. januar. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Les også

Kronikk av Torbjørn Røe Isaksen: Velferdsdebattprofitørene

Få konkrete eksempler

Bedre er det ikke blitt av at Høyre sjelden har hatt gode konkrete eksempler å vise til. Ta Søreide sykehjem i Bergen, som Isaksen skriver om. Det var mye bråk da sykehjemmet ble rekommunalisert. Aleris mistet kontrakten, og ansatte protesterte. Men fasit ble at kommunen sparte 4,7 millioner kroner på å drive selv. De pengene ville ellers endt som profitt.

Og hva sa folk som jobbet der etterpå? «Her er det akkurat like bra som det alltid har vært. Og de fleste har gått såpass opp i lønn at de merker det», sa Christian Magnussen, knappe fem måneder etter overtagelsen. Han hadde vært helsefagarbeider ved sykehjemmet i syv år.

I ettertid er Aleris blitt kjøpt opp av den svenske omsorgsgiganten Ambea og eies nå av oppkjøpsfondet Triton, som er registrert i skatteparadis. I Sverige er Ambea best kjent for Carema-skandalen, og at de i sin tid betalte 22.000 kroner i skatt til Sverige av et driftsoverskudd på over to milliarder svenske kroner. Jeg tror det er bra Søreide sykehjem nå slipper å ha slike eiere, både for de ansatte, brukerne og samfunnet som helhet.

Sårbare brukere

Høyresidens beste argument har vært at vi bør godta profitt innen velferd så lenge vi godtar profitt innen offentlig finansiert veibygging og lignende.

Men heller ikke det holder helt mål: Det er forskjell på veibygging og barnevern. Barn i barnehagen, tenåringer i barnevernet og en bestemor i eldreomsorgen er alle sammen sårbare brukere av komplekse velferdstjenester.

De er ikke en kunde i en butikk. De er ikke i posisjon til å ivareta sine egne interesser og stille krav til kvalitet som man er når man kjøper et produkt. De er utlevert til andres makt, andres prioriteringer og beslutninger på en helt annen måte.

Da blir spørsmålet: Bør det kommersielle profittmotivet få påvirke rammene for det tillitsbaserte møtet mellom sårbare brukere og systemet som skal ivareta dem? Vårt svar er nei.

Les også

Rødt og SV har gjort det lenge. Nå snakker også Støre stadig oftere om «profitt».

3. Kan det skyldes at vi målbærer folkeflertallets standpunkt?

Over 60 prosent er enig i at kommersielle selskaper ikke bør få ta ut profitt fra drift av offentlige velferdstjenester som sykehjem, barnehage og skole. Bare 30 prosent er enig med Høyre. Det er ikke så rart. For mens Høyres politikere snakker varmt om små, idealistiske gründere, blir makten konsentrert i store kjeder. Hos selskaper som akkumulerer milliardformuer.

4. Kan det skyldes at Høyre ikke forstår, eller ikke ønsker å forstå, hvilken rolle ikke-kommunale innslag i velferden har spilt?

De fremstiller det som om Norge har en lang tradisjon med kommersielle drivere av barnevern, barnehager og omsorgstjenester. At dette er en naturlig del av miksen. Men det historiske innslaget av private drivere har vært private ideelle, ikke kommersielle. De kommersielle er derimot et fremmedelement i velferdstjenestene våre.

5. Kan det skyldes at det er Høyre som er de ytterliggående i denne saken?

Høyre har inntatt et ytterliggående standpunkt, langt bortenfor tankegangen som tradisjonelt har ligget til grunn for velferdsstaten, og derfor får de en vanskelig oppgave. Det er ikke lett å få et ytterliggående standpunkt med liten folkelig støtte til å fremstå som moderat politikk fra et bredt høyreparti. De prøver, men de mislykkes.

Høyre har selv valgt å la seg overbevise av NHO Service og andre kapitalinteresser i deres kamp om å få slippe til i velferdstjenestene. Men det er ikke for sent å snu.

Les også

Les også: Nå starter Oslo kommune avvikling av alle sykehjem drevet av private selskaper

Finn noe annet

Hadde jeg vært Høyre, ville jeg i den private verdiskapingens tjeneste bedt de private investorene som vil tjene profitt på barnevern og sykehjem, om å finne noe annet å drive med.

Fremtidens Norge trenger både ny teknologi og nye arbeidsplasser. Problemet er at Høyres kamp for å flytte offentlig velferd over til private investorer ikke skaper én ny arbeidsplass.

Det er utvilsomt verdifullt arbeid som gjøres i barnehager og barnevern, men det egner seg ikke som butikk eller industri. En bærekraftig næringspolitikk må evne å se forskjell på dem som skaper nye verdier, og dem som profitterer på det som allerede er skapt.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Kristin Clemet: Det er pussig og deprimerende å se hvordan venstresiden takker nei til hjelp fra private

Les mer om

  1. Velferd
  2. Privatisering
  3. Eldreomsorg
  4. Konkurranse
  5. Sykehjem
  6. Barnevern
  7. Torbjørn Røe Isaksen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvorfor er folk flest mot profitt i velferden? | Bjørnar Moxnes

  2. DEBATT

    Den politiske debatten om private aktører i velferdssamfunnet bør nyanseres

  3. KRONIKK

    Private velferdsleverandører blir hetset. Det forjener de ikke.

  4. KOMMENTAR

    Når blir valgfriheten farlig?

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. februar

  6. KRONIKK

    Svalbard kan komme i spill