Kronikk

Fem forslag til mer valgfrihet

  • Mathilde Fasting
  • Eirik Vatnøy

I dag kan svenske forbrukere velge mellom langt flere produkter i matvarebutikkene enn nordmenn kan. Importvern og toll bør nedbygges, skriver kronikkforfatterne. <B>THOMAS WINJE ØIJORD</B>

Friskoler, arbeidsmiljøloven, eldres valgfrihet, mindre tollvern, opprydding i påbud og forbud. Dette er fem områder borgerlige partier bør kunne enes om.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp, og det er mye liberalt å finne i de borgerlige partienes forslag til partiprogrammer. Partiene er nå i full gang med landsmøtene, der programmene for neste stortingsperiode skal vedtas. Her er fem forslag til fullt gjennomførbare valgfrihetsreformer, dersom partiene vil.

1. Friskolegenerasjonen – de unge

Flere friskoler med ulike profiler vil skape større valgmuligheter for elevene og bidra til at flere finner en skole som passer for seg. Selv om de fleste fortsatt vil velge den offentlige skolen, er muligheten til å velge annerledes et gode for alle.

Dersom friskoler skal bety større valgfrihet, er det vesentlig at skolene får utforme sine tilbud uavhengig av hva staten måtte mene er et godt formål. Skolene må oppfylle grunnleggende kvalitetskrav, men må kunne velge sitt eget formål og undervisningstilbud. Det vil bety at vi kan få skoler med ny pedagogikk eller skoler med vekt på ulike praktiske fag. Mulighetene er mange. Dersom skolen med tilbudet eleven ønsker ligger i nabofylket, vil fritt skolevalg for videregående skole også på tvers av fylkesgrenser gi større valgmuligheter.

2. Fleksibilitetsgenerasjonen – de yrkesaktive

Hvordan vi jobber, når vi jobber, og hvordan vi kombinerer arbeidsliv og privatliv er vesentlig i de aller flestes hverdag. Arbeidsmiljøloven danner en trygg ramme, men det er rom for forbedringer i reglene for arbeidstid og midlertidig arbeid. Muligheter for lokale og individuelle tilpasninger betyr mer valgfrihet.

Mathilde Fasting

Eirik Vatnøy

Arbeidsmiljøloven har svært detaljerte bestemmelser om arbeidstid, om gjennomsnittsberegning av arbeidstid og om turnus— og skiftarbeid. På mange arbeidsplasser er det vanskelig å etterleve alle bestemmelsene, og mulighetene for lokale avtaler og tilpasninger er begrenset. Mer bør kunne avtales lokalt. Tvisteinstansen bør være Arbeidstilsynet, ikke fagforeningene.Muligheter for midlertidige ansettelser bør også bli større. Bestemmelsene i statstjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven bør harmoniseres, slik at vi får en generell adgang til midlertidige ansettelser. Grensen for hvor lenge man kan være midlertidig ansatt bør begrenses til to år. Slik kan flere få prøve seg i arbeidslivet.

3. Kvalitetsgenerasjonen – de eldre

For at valgfriheten skal være meningsfylt, må det finnes alternativer å velge mellom, både ulike leverandører av samme tjeneste og forskjellige alternativer for å dekke ulike behov. Ulike tilbydere er avgjørende for å få til valgfrihet.

Folk vil selv bestemme hvordan de skal bo i alderdommen, hvem som skal komme hjem til dem og hvem som skal hjelpe dem med å dusje. Ulike tjenester får vi gjennom innovasjon og utprøving. Dét er ikke et offentlig monopols sterkeste side. Skal vi få ulike tilbud, trenger vi også ulike leverandører.

Når det offentlige betaler, er ikke pris et valgkriterium for dem som benytter tjenestene. Dermed blir det enda viktigere å kunne velge basert på kvalitet. Som for skole vil vi ha ulike oppfatninger av kvalitet og av hva som er viktig.

De siste 10 årene har Stortinget behandlet forslag til 700 nye forbud og påbud, altså i gjennomsnitt 70 forslag årlig.

I Danmark har man innført lov om fritt brukervalg, med den konsekvens at 95 prosent av kommunene har innført dette. Brukertilfredsheten er høy, både blant dem som velger private og kommunale tilbydere. De private ligger et hakk foran på brukertilfredshet, men de har trukket de kommunale med seg. I Norge er det bare fire prosent av kommunene som gir innbyggerne muligheten til selv å velge hvilken tjeneste de vil benytte, og langt de fleste av dem bare for hjemmehjelp.

4. Mindre vern gir mer valgfrihet

I dag kan svenske forbrukere velge mellom langt flere produkter i matvarebutikkene enn nordmenn kan. Beskyttelse av næringer har så langt veid tyngre enn forbrukerhensyn i Norge. Nedbygging av importvern og toll for forbruksvarer som i dag er tollbeskyttet, vil øke valgfriheten og tilgjengeligheten. Da vil alt fra blomster til argentinsk indrefilet, dansk smør eller fransk ost forbedre utvalget for norske forbrukere.

5. Opprydding i påbud og forbud

For å gjøre alvor av løftene om økt valgfrihet, bør det foretas en generell opprydding i påbud og forbud. Forbud og påbud er i virkeligheten valg som foretas på våre vegne. I mange tilfeller er de både nødvendige og effektive, men i mange tilfeller er det også snakk om å ta valg som borgerne fullt ut er i stand til å gjøre selv.

Lovboken vokser, med det resultat at nesten alt vi foretar oss, på en eller annen måte, er regulert i en lov, forskrift eller regel. En gjennomgang av nye forbud og påbud de siste 10 årene, viser at alle partier har foreslått nye forbud og påbud, men at de rødgrønne ligger klart dårligst an når det gjelder forenkling og liberalisering.

Ulik politikk vil i større eller mindre grad legge til rette for valgfrihet og dermed for borgernes muligheter til å velge livsvei.

De siste 10 årene har Stortinget behandlet forslag til 700 nye forbud og påbud, altså i gjennomsnitt 70 forslag årlig. Litt over halvparten er blitt vedtatt. I samme periode er bare 370 forbud og påbud blitt foreslått fjernet. 90 prosent av forslagene kom fra de borgerlige. Bare 70 av dem ble vedtatt.

Mange forbud og påbud, som ikke kan begrunnes godt, kan virke mot sin hensikt: De reduserer respekten for loven og minsker tilliten i samfunnet. Et villnis av lover og regler er også et økonomisk tapsprosjekt for samfunnet, for bedrifter og for enkeltmennesker. Skjemaveldet koster norsk næringsliv mange milliarder kroner i året. Forenklet regelverk for små aksjeselskaper og selvstendig næringsdrivende vil frigjøre ressurser til produktiv virksomhet og gjøre det enklere å starte nye virksomheter.

Plan- og bygningsloven er en god kandidat. I dag har vi 22 statlige innsigelsesinstanser i byggesaker. Om en nyoppført bolig til eget bruk for eksempel skal være tilpasset rullestol eller ikke, noe som er svært kostbart, burde være opp til den enkelte eier.

Politisk vilje

Ulik politikk vil i større eller mindre grad legge til rette for valgfrihet og dermed for borgernes muligheter til å velge livsvei.

Derfor blir det spennende å se hva partiene nå vedtar på sine landsmøter og om noen av valgfrihetsreformene blir realisert om det blir regjeringsskifte til høsten.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Målet for politikken bør være å gi folk så like muligheter som mulig

  2. KOMMENTAR

    Det er ingen grunn til at venstresiden, eller MDG, skal få monopol på klimapolitikk

  3. KRONIKK

    Hvem får lov til å yte velferdstjenester etter valget?

  4. DEBATT

    Slipp drosjenæringen fri!

  5. KOMMENTAR

    Forbud mot profitt på velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift

  6. NORGE

    Regjeringen vil innføre fritt skolevalg i hele landet