Kronikk

Kronikk: Skoleforskning som børs og katedral

Forskning har Janus-ansikt, og gir ofte orakelsvar. Forskning kan være politikk, børs og katedral, gud og mammon. For tiden opplever vi et sterkt eksempel på de fleste av disse sidene. La oss starte med det politiske, for så å havne på børsen.

John Hattie skiller heller ikke mellom ulike nivåer, alder eller klassetrinn. Er det sannsynlig at en god metode for leseopplæring for seksåringer også er den beste for 18-åringer som har fordypning i fysikk?, skriver Svein Sjøberg. Frank May,NTB scanpix

  • Svein Sjøberg

I Aftenposten 15. april får Arbeiderpartiet kritikk av fagorganisasjonen Akademikerne og av Høyre: «Ap har en kunnskapsløs kunnskapspolitikk. … De lytter ikke til forskerne om de tror at skolemat og flere lærere skal gjøre skolen bedre.»

Sannhetsvitnet er forskeren John Hattie, som ifølge Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, har påvist at «lærertetthet kommer langt ned på listen over tiltak som øker skolens kvalitet». Dette argumentet ble også gjentatt da han møtte Trond Giske i Dagsnytt 18 samme kveld.

Svein Sjøberg. privat

Lederen for Akademikerne og Samfunnsviterne, dro forskerkortet, og i Norge har vi respekt for forskning. Høyres Henrik Asheim var hjertens enig, og Trond Giske kunne bare si at han ikke trodde på denne forskningen. End of story.

Enkle konklusjoner

De færreste har nok lest forskningen til Hattie, publisert som bestselgerboken Visible Learning . Denne boken er ikke presentert som forskning, og er heller ikke beregnet på forskere, men på et bredt publikum.

Gjennomslaget til boken har vært stort, og aller størst i Skandinavia. Det er stort sett utdanningspolitikere og byråkratiet som er begeistret, antagelig fordi boken ender opp med enkle konklusjoner på vanskelige spørsmål.

Det sentrale er en rangering av de 138 «ting som virker». Det er fra denne listen man plukker enkeltresultater etter behov, og disse brukes til å legitimere de merkeligste påstander og tiltak.

Hatties bok er en syntese av mer enn 800 metastudier av læring. En metastudie er en sammenfatning av mange primærstudier, og Hattie baserer seg på i alt 50.000 slike studier av millioner av elevers læring.

De fleste leser nok ikke de 400 sidene med nyanseringer og forbehold, men nøyer seg med «resultatlisten», altså rangeringen av tiltak etter i hvilken grad «de har effekt».

Langt nede på «rangeringslisten»

På Hatties rangering havner Klassestørrelse ganske riktig langt ned på listen (nr. 106). Men det hverken Aarbakke eller Asheim hadde sett, var at deres egne alternativer lå enda lenger ned på samme liste: Lærerutdanning (nr. 124) og Læreres fagkunnskap (nr. 125).

Det kan være interessant at også Skoleledelse/rektor og Datastøttet undervisning/IKT ligger på samme lave nivå.

Alt dette har ingen virkning, hvis vi velger å bruke Hattie som kilde.

Dagsnytt 18 hevdet Aarbakke og Høyres Kristin Vinje at de første 30 punktene på Hatties liste er knyttet til lærernes faglige kompetanse. Det er notorisk feil.

Dessverre, kan man vel si, men hvor ble det av den forskningsbaserte argumentasjonen og politikken?

Konsekvenser av undervisning

Ingen forskning er bedre enn de data som ligger til grunn. Det som måles i disse studiene er «læringsresultater», faglig fremgang slik det kan dokumenteres gjennom tester.

Viktig, så klart! Men Hattie vurderer altså ikke andre konsekvenser av undervisning, som for eksempel endringer av elevenes holdninger, engasjement, interesse for skolen eller faget, eller elevenes motivasjon for videre arbeid og elevenes videre valg.

I Hatties analyser inngår bare studier som er publisert på engelsk, og først og fremst i USA og England. Det ser ikke ut til at det er tatt med studier fra nordiske land.

Like viktig er det at disse studiene er ment å gjelde læring, uavhengig av hvilket fag det dreier seg om.

Her generaliseres det altså på tvers av alle fag, tema og innhold. Men det er kanskje noe drøyt å tro at en metode som er bra i matematikk, også skal være best i fremmedspråk, kroppsøving eller historie?

I sin rangering skiller Hattie heller ikke mellom ulike nivåer, alder eller klassetrinn.

Er det sannsynlig at en god metode for leseopplæring for seksåringer også er den beste for 18-åringer som har fordypning i fysikk?

Enkle svar på kompliserte spørsmål

De bastante generaliseringene på tvers av kontekst, fag, alder, kultur og samfunn er nok det som gjør at forskere verden over ikke legger stor vekt på Hatties rangeringer.

Men skoledebatten preges av enkle svar på kompliserte spørsmål. Spesielt lar vi oss imponere av tall, resultatlister, rangeringer.

Alle kjenner til PISA og de andre testene som legger premisser for norsk skole. Målinger og tallfesting blir oppfattet som objektive og nøytrale. Er Oslo-skolen best i test? Det trikses og fikses med tall og statistikk, og forskning brukes selektivt og ukritisk.

Ofte er det lærernes profesjonalitet som må lide. Ideen med Kunnskapsløftet og dets målstyring i skolen var at målene skulle være gitt, men at skolen og lærerne selv skulle finne ut hvordan man nådde målet. De skulle ha «metodefrihet». Omtrent som i et o-løp: målet er gitt, veivalget er opp til løperen. Det var her, i klasserommet, at lærerne skulle få utøve sitt profesjonelle skjønn.

Men flere bruker Hattie på en måte som kan føre til at lærerens profesjonalitet skal forvises også fra klasserommet.

Nå skal skolens hverdag preges av «metoder som virker». Altså ikke ut fra lærernes profesjonelle skjønn, utdanning og erfaring, og tilpasset den bestemte konteksten, landet, kulturen, faget, elevene.

Professor Thomas Nordahl sa det i klartekst i Debatten i NRK 12. mars: «Er det ett ord lærerne bare må glemme, så er det Metodefrihet». Vi må bygge på forskningsbasert kunnskap, sier Nordahl, og det er lett å være enig i det, inntil man løfter litt på dyner og slør.

Det er altså den newzealandske forskeren Hattie som er tidens profet, og Nordahl er hans norske disippel. Nå skal læreren hverken bestemme undervisningens mål eller hvordan man skal komme dit. Hattie selv er forsiktig med sine anbefalinger, men disiplene er ikke like disiplinerte.

Hattie-feber

Det har bredt seg en slags Hattie-feber over det ganske land. Ikke bare i Norge, men i samme grad i Danmark og Sverige.

Om få dager kommer John Hattie til Kilden Kulturhus i Kristiansand. Der kan man høre både ham og hans våpendrager Nordahl for den nette sum av kr. 4750. Nettsiden forteller at det nesten er fulltegnet. Da blir det omtrent fem millioner i inngangspenger.

Arrangøren er selskapet til James Nottingham, en sjarmerende og scenevant engelsk lærer med sans for gode historier. Hans konsulentfirma har fått lisens og enerett på «Visible Learning Plus», et program bygd på Hatties bok av samme navn. Oppleggene selges skoler og kommuner, og på kurset får man et regneark slik at de kan regne ut elevens læringsutbytte, for en pris av drøyt 10.000 kr.

Dagen etter Kristiansand kommer omtrent samme opplegg til Danmark, der Hatties stjerne lyser enda klarere. Kalenderen forteller at det er mange slike besøk i Skandinavia i tiden som kommer.

Les også:

Svein Sjøberg:

Les også

Skoleforskning som børs og kate

dral

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

  1. Les også

    Lærer mer med tilrettelegging

  2. Les også

    Osloskolens måle- og testeregime åpner ikke dører for verden og fremtiden, det lukker dem

  3. Les også

    Søndre Nordstrand slår Trondheim på nasjonale prøver

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Skole

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Læreren har påtatt seg rollen som underholder

  2. KRONIKK

    To professorer skriver: Isaksens fraværsgrense er en snarvei-løsning. Noen må rydde opp før det blir for sent

  3. KRONIKK

    Unyansert fra NRK om kjønnsforskjeller i skolen

  4. OSLOBY

    Ny studie: Dette forventer eleven av lærerne

  5. DEBATT

    Skoler har en «kald» og en «varm» side

  6. DEBATT

    Fritt skolevalg gir en vanskeligere hverdag for både elever og lærere | Ingvil Bjordal og Cecilie R. Haugen