Kronikk

Familieterapeut skriver: Små barn bør ha base ett sted

  • Birte S. Lunde
La oss ikke svartmale, men vi har kanskje tenkt litt ensidig at barn pr. definisjon er tilpasningsdyktige og tåler det meste bortsett fra vold og overgrep, skriver Birte S. Lunde om forslaget fra barneminister Solveig Horne om at delt bosted skal være normen der foreldre har bodd sammen.

En lovendring i retning generell likedeling for alle barn vil skape flere problemer enn det løser.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Barne— og likestillingsdepartementet kommer i disse dager med forslag til endringer i barneloven. Et forslag er at delt bosted nevnes først av alternativene til barneavtale foreldre kan inngå etter brudd.

Birte S. Lunde

Et annet går lenger og handler om at delt bosted skal være normen der foreldre har bodd sammen.

Viktig å kunne slå ned på sabotasje

Formålet er å sikre barn likeverdig kontakt med begge foreldre. At barn har rett til samvær med begge foreldre og omvendt er allerede nedfelt både i barnekonvensjonen og i den norske loven om barn og foreldre. Det må en dom til for å miste retten til samvær. At sabotasje av lovlig samvær forekommer er uomtvistelig. Tilbakeholding av barn som bunner i konflikt mellom de voksne og ikke i en begrunnet alvorlig bekymring, er et svik både mot barnet og den andre forelderen. Det er positivt at statsråden vil styrke sanksjonsmulighetene her.

IDagsnytt atten 29. april sier statsråd Solveig Horne (Frp) korrekt at delt bosted ikke betyr likedeling. Det kan være også være for eksempel 60/40 eller 70/30-deling. Delt bosted er en juridisk betegnelse som har med beslutningsmyndighet å gjøre og ikke samværsprosenten.

Dette er forvirrende for folk, og begrepene kan være vanskelig å holde fra hverandre. De fleste ser ut til å forbinde delt bosted med 50/50-ordning. Likestillingen mellom kjønnene er kommet langt i Norge, også med hensyn til barneomsorg. Når det blir brudd i en familie hvor begge har vært aktive omsorgsforeldre, kan det synes naturlig og selvfølgelig at far og mor deler tilnærmet likt på omsorgen for barna også etter bruddet. Dette er i utgangspunktet svært positivt.

Fedre bidrar mer

Vi vet at for noen tiår siden forsvant en tredjedel av fedrene ut av sine barns liv ved skilsmisse/brudd. Vi som har vært meglere i familievernet siden tidlig på 90-tallet ser store endringer i fedres engasjement for samværet med sine barn. «Det er like mye mitt barn, barnet er like glad i meg» er setninger vi hører ofte. Dette er det ingen grunn til å tvile på.

Der hvor samarbeidet er godt, fører disse positive strømningene til mer tilfredse barn og foreldre. Om en 50/50-ordning nødvendigvis er det beste for alle barn, er en annen sak. Hvert enkelt foreldrepar må i dialog med de større barna selv finne ut hva som er best ut fra en helhetsvurdering. Og uavhengig av kjønn er det store variasjoner i forutsetninger og foreldrekompetanse.

Selv om statsråden fremhever at foreldrene står fritt i avtaleprosessen, vil føringer i loven lett kunne oppfattes som en norm som bør følges, nesten uansett. Jeg setter spørsmålstegn ved om dette er konfliktdempende og til alle barns beste.

Bruker mye energi på flytting

I forslagene fra Barne— og likestillingsdepartementet skilles det ikke mellom store og små barn. Når det gjelder de små barna, grovt regnet 0–3 år, har vi etter hvert mye kunnskap som peker i én retning: Disse barna bør ha base ett sted.

Deres viktigste utviklingsoppgave er tilknytning. Med en trygg tilknytning som basis, utforsker de verden. Barn som må flytte frem og tilbake må bruke mye energi og krefter på å tilpasse seg skiftende forhold, energi de skulle bruke til å utvikle sin tilknytning. Små barn har kort hukommelse og lite utviklet tidsbegrep, vi kan kalle det begrenset fraværskapasitet. Voksne vet at om så og så lang tid er barnet tilbake hos den andre. Barnet vet ikke det, opplevelsen kan være at den andre er borte for godt (ute av øye, ute av sinn).

Dette betyr ikke at den andre forelderen ikke skal være på banen og engasjere seg. Men regelmessige overnattinger frarådes. Det er den tiden på døgnet da barnet er mest sårbart. Det er vanligvis når det er tilbake hos den primære tilknytningspersonen at uro og stress kommer til uttrykk.

Barnas opplevelser former hjernen

De siste årene er det forsket mye på tre aktuelle områder for denne yngste aldersgruppen, stress-, tilknytnings- og hjerneforskning. Hjernen er spesielt plastisk de første årene, det vil si at det barn opplever er med på å forme hjernen, ikke bare omvendt. Et lite barn kan oppleve stress ved stadige omskiftninger som det ikke forstår. Stress frigjør stresshormon som kan hemme hjernens utvikling. Senere i utviklingen vil språk og tankemessig modning bidra til økt mestring i utfordrende situasjoner.

Det er verdt å merke seg at de sakkyndige psykologene som arbeider med foreldretvistsaker i retten er kommet med en konsensuserklæring ut fra aktuell forskning med anbefalinger om ett bosted for disse små barna. Det betyr ikke at en overnatting hjemmefra i ny og ne har skadevirkninger, dette vil barnet kunne bearbeide. Når barnet er mellom to og tre kan regelmessige overnattinger gradvis starte og utvides.

Kanskje barna ikke er så tilpasningsdyktige?

Alle barn er sårbare, men de er ulike når det gjelder sensitivitet og hvordan psykisk stress kommer til uttrykk. Hvem de mer sensitive er, er ikke så lett å vite sikkert, selv for dem som kjenner dem best. La oss ikke svartmale, men vi har kanskje tenkt litt ensidig at barn pr. definisjon er tilpasningsdyktige og tåler det meste bortsett fra vold og overgrep.

Det har vært en begrunnet bekymring hos noen foreldre at en «skjevfordeling» i tidlige år skaper presedens for senere samværsordninger. Her kan man lage midlertidige avtaler, som inneholder intensjonen om gradvis økende samvær. Retten bør også se på slike situasjoner med friske øyne. Jeg opplever at de aller fleste mener at barn har godt av å være mye sammen med begge foreldre. Men rettferdighets- og likestillingstenkning hos voksne bør ikke alene styre omfanget av dette.

La barna sove ett sted

Kjære forelder: Vær masse sammen med det lille barnet ditt, men la det ha en stabil sovebase, enten det er hos mor eller far.

Det er ikke alltid er lett å få det til i praksis. Hvor skal man for eksempel oppholde seg med barnet hvis den andre ikke vil ha en inn i hjemmet sitt? Noen barn har større søsken som overnatter, hvordan romme alle?

Men så langt det er mulig: Plei kontakten med barnet. Avlast den andre forelderen. Bidra positivt i det viktige arbeidet det er å bygge opp et godt samarbeid etter et vanskelig brudd. Vær tålmodig, tiden går fort og din tid kommer.

En lovendring i retning generell likedeling for alle barn vil skape flere problemer enn det løser.

Les også

  1. Solveig Horne vil at flere barn skal ha delt bosted etter samlivsbrudd

  2. Meglerne bekymret over at småbarn må ukependle mellom foreldre

  3. Ikke tving skilsmissefamilier til delt bosted

Les mer om

  1. Kronikk