Kronikk

Da statssekretæren var på gråten under regjeringsskiftet | Kjetil Lund

  • Kjetil Lund, tidligere statssekretær i Finansdepartementet (Ap)

Selv når en norsk statsråd må gi fra seg makten og nøklene, er alle blide og gemyttlige, skriver tidligere statssekretær Kjetil Lund. Han deltok under skiftet mellom finansminister Sigbjørn Johnsen og Siv Jensen i 2013. Cornelius Poppe/NTB scanpix

Jeg ble rørt og fikk klump i halsen. For et styresett vi har, tenkte jeg. For en måte å skifte makt på! Dette er sivilisasjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fra 2009 til 2013 var jeg statssekretær for Sigbjørn Johnsen i Finansdepartementet. I løpet av de fire årene fikk jeg tårer i øynene to ganger. Den ene var da jeg kom tilbake til kontoret etter 22. juli. Den andre gangen var øyeblikket da vi gikk av etter valgnederlaget i 2013. Denne teksten handler om den andre gangen.

Jeg var ikke på gråten fordi vi hadde tapt valget. Valget hadde vært flere uker tidligere. Et valgnederlag hadde dessuten ligget i kortene i månedsvis på forhånd.

Jeg ble rørt av hvor vakkert selve skiftet foregikk.

Vi er alle stille. Det er en spesiell stund

Jeg ser ennå for meg at vi står oppstilt i rekke på finansministerens ærverdige kontor. Sigbjørn innerst, så vi politiske medarbeiderne i rekke. Etter oss står finansråden og ekspedisjonssjefene for de enkelte avdelingene. Vi venter på Siv Jensen og hennes medarbeidere.
Vi er alle stille, slik man gjerne er når det er en spesiell stund. Hver tenker på sitt.

  • Forholdet mellom politikerne og embetsverket har vært et gjennomgangstema i norsk historie: Les hva professor Einar Lie skriver om temaet

Selv så jeg nedover på embetsverket og tenkte på hvor godt jeg likte dem alle sammen. Hvor faglig dyktige jeg syntes de var. Man kan spørre embetsverket i Finansdepartementet om nær sagt hva som helst, og etter kort tid får man et godt gjennomarbeidet notat som beskriver sakens fakta og argumenter, gir en analyse og et råd.

For meg var dette også personlig

Jeg tenkte på lojaliteten deres. På alle gode og dårlige ideer som gjennom årene hadde blitt diskutert, vurdert, vært på trappene, men aldri kommet ut.

Hvilket privilegium det er for en politisk ledelse å kunne lufte og drøfte saker med et embetsverk uten at det lekker.

For meg var dette også personlig. Jeg hadde selv jobbet i dette embetsverket i mange år. Samtlige nedover i rekken var folk jeg kjente godt, også som tidligere kolleger.

Jeg kommer aldri til å få tilbake den intense yrkesstoltheten som jeg hadde i tiden som førstekonsulent i Finansavdelingen. Være én i den lille flokken i Norge som står på for at finansministeren alltid skal få gode analyser og argumenter for å stoppe forslag til økte offentlige utgifter.

Jeg er en rasjonell type

Jeg kunne ikke tenke meg en mer meningsfull samfunnsoppgave. Med samme entusiasme, lojalitet og lange arbeidsøkter å gjøre sitt beste for dem alle: Gudmund Restad (Sp), Karl Eirik Schjøtt- Pedersen (Ap), Per-Kristian Foss (H). Senere, ved Statsministerens kontor: Kjell Magne Bondevik (KrF) og Jens Stoltenberg (Ap).

Det hadde vært rike år, men nå var det slutt. Vemodig, ja. Men jeg er en rasjonell type, livet går videre. Ingenting å gråte for.

Jeg unte dem gleden over valgseieren

Så kom Siv Jensen og hennes folk inn på kontoret. Smilende, energiske, forventningsfulle. Et par av statssekretærene hennes kjente jeg fra før.

Dyktige og hyggelige folk, som jeg var politisk uenig med. Jeg gledet meg likevel sammen med dem i dag.

Unte dem denne stunden. Det er lov å være glad og stolt når man har vunnet et valg. Særlig for Fremskrittspartiet med alle sine år i opposisjon måtte dette føles stort.

Jeg humret likevel litt innvending over de bekymringsløse ansiktene deres og tenkte at de nok ville få et mer alvorlig drag over seg bare timer senere, når de satt over bunken med grundige notater fra embetsverket som forklarte at både den ene og den andre saken nok var mer sammensatt enn de kanskje hadde tenkt.

Det var da jeg kjente en klump i halsen

Den innkommende politiske ledelsen begynte å hilse på ekspedisjonssjefene. Siv Jensen først, så hennes medarbeidere. En etter en hilser så den ene rekken med folk på den andre rekken, alle er blide og gemyttlige. Hele rekken opp til Sigbjørn, den mest gemyttlige av alle.

For en måte å skifte makt på! Dette er det jammen stil over. Dette er sivilisasjon.

Og da – akkurat i det øyeblikket – skiftet lojaliteten til embetsverket. Nå var Siv Jensen finansminister i Norge.

Nå var det hun og hennes medarbeidere fra Frp og Høyre som hadde tilgangen til all denne kunnskapen, analysene, arbeidsinnsatsen, all lojaliteten. Nå kunne de fritt diskutere sine forslag og tanker, gode som dårlige, uten redsel for at det skulle komme ut.

Det var da jeg kjente en klump i halsen. For et styresett vi har, tenkte jeg, høystemt. For en måte å skifte makt på! Dette er det jammen stil over. Dette er sivilisasjon.

Vi bor i et land der vi oppfører oss som folk mot hverandre. Fortsetter vi slik, vil det gå oss vel.

Med vårt styresett kan dårlige beslutninger rettes opp

Det er mange store og viktige spørsmål i denne valgkampen. Hva er riktig skattenivå? Hva er riktig organisering av skole- og helsetjenestene? Hva er riktig miljøpolitikk? Hva skal vi leve av etter oljen?

Så store og viktige som disse spørsmålene er, er de likevel trivielle i den forstand at de fleste feilskjær og ubalanser kan rettes opp. Jo da, ubalanser og dårlige beslutninger kan koste dyrt og være fryktelig irriterende.

Tvil er et sikkert tegn på sivilisasjon.

Men med vårt styresett kan vi få rettet opp igjen nesten hva det måtte være av tidligere dårlige beslutninger.

Regjeringer kan kastes og gjenvelges. Skatter kan økes og kuttes. En for tung offentlig hånd over en sektor kan justeres. En for tung privat hånd over en sektor kan justeres.

Politiske synspunkter endres og er ikke et endelig svar

De fleste store politiske sakene har også til felles at de ikke har et endelig svar. Hva du oppfatter som riktig, avhenger ofte av dine verdier og hvor du selv befinner deg i samfunnet og i livet. Alt det endres. Hva vi oppfatter som riktig politikk på et område, endres hos de fleste av oss også med ny kunnskap, med ny teknologi, med andre omstendigheter.

Det viktigste er derfor ikke å finne riktige løsninger på alt.

Det aller viktigste vi kan holde fast ved, er vår evne til å diskutere politiske spørsmål i gjensidig respekt for at vi ser ting ulikt og har ulike interesser.

Samtidig som vi tenker gjennom og legger vekt på argumentene: lytter til de andres argumenter, og gjerne også er litt i tvil om egne. Tvil er et sikkert tegn på sivilisasjon.

Blir du lei av valgkamp, tenk at dette er feiring av vårt styresett

Så når du i ukene fremover med valgkamp og deretter valg, blir lei av debattene, støyen, repetisjonen (og mangel på tvil), så tenk på at det vi nå i noen uker alle sammen feirer, er styresettet vårt.

Engasjer deg derfor gjerne litt. Skaff deg kunnskap og tenk gjennom hva du mener om saker. Lytt i god mening til noen du ikke er enig med. Det er dette som er styresettet vårt, og vi har vi alle et ansvar for å ta vare på det.

Klarer vi det, skal vi klare resten.

Dette skal vi leve av i fremtiden

Så til slutt noen ord til deg som lurer på hva vi skal leve av etter oljen:

  • Vi skal leve av hardt, kompetent og godt organisert arbeid.
  • Steller vi oss forstandig, kan vi i tillegg for all fremtid supplere med en betydelig ekstrainntekt fra petroleumsfondet.
  • Vi skal leve av å sette tæring etter næring.
  • Vi skal leve av en samfunnsmodell som legger til rette for den enkelte og samtidig tar vare på alle. Hva det konkret betyr og hvor balansene her ligger, skal vi drøfte i alle dager, uten noen gang å komme frem til et felles svar. Men gjennom den stadige brytingen av argumenter skal vi unngå horrible løsninger, og vi skal skape store samfunnsverdier.
  • Vi skal leve av å ta vare på styresettet vårt.
  • Og vi skal leve av å oppføre oss som folk mot hverandre.

Kjetil Lund er nå direktør for myndighetskontakt og klimapolitikk i Statkraft. Artikkelen ble først publisert på hans Facebook-side.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Politikk
  3. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
  4. Siv Jensen
  5. Finansdepartementet
  6. Stortingsvalg 2017

Stortingsvalg 2017

  1. NORGE

    Stortingspresidenten åpnet Barnas valg på Eidsvoll

  2. DEBATT

    Hvordan kan Erna Solberg sørge for å bli valgt tredje gang?

  3. POLITIKK

    Ti grunner til at han slår opp med Solberg og Jensen

  4. POLITIKK

    Ap vil foreslå asylendringer snarest

  5. POLITIKK

    Slår opp med Erna Solberg og Siv Jensen på onsdag

  6. POLITIKK

    – It ain't over till the fat lady sings, sa Trine Skei Grande – på vei inn til møtet i statsministerboligen.