Misbruk av maktposisjon til å skaffe seg seksuelle tjenester er fullstendig uakseptabelt

Vi trenger mer bevissthet rundt asymmetriske maktforhold.

Asymmetriske maktforhold mellom mennesker utgjør alltid en risiko for at den svake parten kan bli utnyttet. Mennesker som besitter potensiell makt over et annet menneske, har alltid det fulle ansvaret for ikke å utnytte denne makten. Leger og psykiatere er blant dem som har et særlig ansvar.

En roman som beskriver et forhold mellom en psykiater og en yngre, sårbar kvinne, har ført til en debatt i norske medier. Dette er en tematikk Norsk psykiatrisk forening (NPF) har – og må ha – stort fokus på.

Vi må presisere at vi her ikke kommenterer noen enkeltsak.

Mennesker med makt

Forhold som kan gi asymmetriske maktrelasjoner, inkluderer utdannelse, stilling, penger, alder, kjønn, etnisitet og familiebakgrunn, omgangskrets, å forvalte goder og lignende.

Mennesker som sitter i maktposisjoner, må være spesielt seg sitt ansvar spesielt bevisst ved mulig asymmetriske relasjoner. Dette gjelder blant annet andres tillit, tid og penger. Det samme gjelder kultur, kunnskap og holdninger man formidler. Samt personlige relasjoner, både vennskap og seksuelle relasjoner.

Generelt må vi alle være oppmerksomme på at vi i relasjon til andre kan inneha en maktposisjon. Vi kan ha mye penger eller være eldre eller oppfattes attraktiv og karismatisk og kunnskapsrik.

Vi kan tilhøre en «indre kjerne» i en gruppering eller ha en ledende stilling på en arbeidsplass. Vi kan ha en ledende posisjon innen kultur, idrett, et fagmiljø, et religiøst samfunn, politisk, en vennegruppering eller annen sosial gruppe. Alle mennesker som forvalter noe andre kan ønske seg, kan havne i en slik posisjon.

Som leger og psykiatere har vi i denne problematikken hovedansvar på flere områder.

Vi har noe andre ønsker seg

For det første vil vi og våre kolleger i mange relasjoner kunne ha noe andre ønsker seg:

Vi har reseptblokk og kan skrive sykmeldinger og attester.

Vi kan være ledere innen klinikk og forskning og dermed forvalte deler av en fremtid andre ønsker seg.

Vi kan ha nok penger.

Vi har en profesjon som innebærer findyrking av det å «se» den enkelte, vise omsorg, trygge folk.

Videre forholder vi oss profesjonelt ofte til mennesker i sårbare situasjoner. Det er en grunn til at folk går til legen, og det er sjelden at alt er bra når man møter legen. Man har et psykisk eller fysisk problem, er redd og føler seg liten og hjelpeløs.

Det at folk flest vet hvilken profesjon vi har, samt at vi kanskje tar med oss «omsorgsfull legeadferd» og «overbevisende faglig trygghet» også i private møter, kan medføre at også sårbare ikke-pasienter oppsøker oss. Dette danner grunnlag for mange asymmetriske maktrelasjoner.

Den som sitter på makten i en slik relasjon, har alltid alene ansvaret for at posisjon ikke misbrukes.

Ansvar for å formidle kunnskap

For det andre har vi som psykiatere et særlig ansvar for å kommunisere, formidle og forvalte kunnskap om dynamikk mellom mennesker og hvilke krefter som kan være virksomme i slike relasjoner.

Noe av dette er basal kunnskap blant folk flest og vanlig folkeskikk og sosiale normer. På legestudiene i dag er det også stort fokus på lege-pasientrelasjonen. Det undervises teoretisk i dette, og det inngår mye praktisk øving og veiledning.

I spesialiseringen innen psykiatri for ferdige leger inngår generell teori om tematikken. Alle psykiatere har minimum to år med individuell veiledning nettopp om relasjonen til pasienten (i tillegg til all veiledning som omhandler faglige ferdigheter innen diagnose og behandling).

Det bør være en vedvarende debatt i alle kollegier og fagmiljøer om denne tematikken. Vi har ansvar for å opprettholde bevissthet rundt denne tematikken blant egne kolleger, og kanskje har vi også ansvar for å informere bredere ut i samfunnet om denne type mekanismer og problematikk.

Klart behov for kulturendring i noen miljøer

Gamle historier, filmer, romaner så vel som biografiene til tidligere og nålevende kolleger, kunstnere, politikere og lignende inneholder ikke sjelden relasjoner som bryter med de prinsippene vi her har skissert.

Ingen av oss kan dømme andres liv og sette absolutte grenser. Det betyr imidlertid ikke at det ikke i enkelte miljøer helt klart er behov for betydelig bevissthet og kulturendring.

De siste årene har flere saker med brudd på skrevne og uskrevne regler for asymmetriske maktposisjoner nådd medienes søkelys. Særlig har den såkalte #metoo-problematikken om seksuell utnyttelse i slike relasjoner vært viktig.

NPF mener en enkel kjøreregel alle må forholde seg til, er at asymmetrisk maktdynamikk sannsynlig er i spill hvis det er snakk om seksuelle relasjoner mellom en person med presumptiv makt og et menneske som er 20–30–40 år yngre. Enten den andre er pasient, nabo, student, veiledningskandidat, familievenn eller ansatt/kollega.

NPF vil arbeide videre med denne problematikken. Vi er tydelige på at handlinger som innbefatter misbruk av maktposisjon (som kunnskap, stilling, alder, erfaring, å besitte goder) til å skaffe seg seksuelle tjenester, er fullstendig uakseptabelt. Videre må mennesker som jobber med sårbare grupper (som mange med psykiske lidelser), være spesielt bevisste på risiko for slike relasjoner.