Kronikk

Frankenstein i viruslaboratoriet

  • Stig S. Frøland
    Stig S. Frøland
    Professor og spesialist i infeksjonssykdommer
Frankenstein-motivet har fått en ny aktualitet i forbindelse med covid-19-pandemien, skriver debattanten. Bildet viser et veggmaleri i Galway, Irland.

Koronavirusets opprinnelse er fortsatt en gåte. Men debatten har satt søkelyset på viktige etiske spørsmål.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 1818 ga Mary Shelley ut romanen Frankenstein or The Modern Prometheus.

Boken som vi i dag kanskje ville kalle en skrekkroman, beskriver hvordan den dristige vitenskapsmannen Victor Frankenstein i sitt laboratorium skaper et monstrum – med forferdelige følger.

Mange tolker handlingen i boken som en advarsel mot uetisk og tankeløs vitenskap som tukler med skaperverket, med potensielt dødelige konsekvenser.

Frankenstein-motivet har i dag fått en ny aktualitet i forbindelse med covid-19-pandemien. Etter mer enn ett år med pandemi er koronavirusets opprinnelse fortsatt en gåte. Det er allmenn enighet om at det opprinnelig stammer fra flaggermus, men viruset har trolig hatt en «mellomstasjon» hvor det har endret seg slik at det kan angripe mennesket. Hvordan har dette skjedd?

Ulike teorier

Flere teorier er aktuelle. Mange forskere tror at virusets «mellomstasjon» har vært en dyreart hvor flaggermus-viruset har gjennomgått forandringer som har gjort infeksjon av menneske med videre smitte mulig. Det berømte våtmarkedet i Wuhan har vært mistenkt som opprinnelsessted, men er nå mindre aktuelt.

En annen teori som tidlig ble fremsatt og stadig har tilhengere, er at viruset har «lekket ut» fra et viruslaboratorium i Wuhan. Det er særlig Wuhan Institute of Virology (WIV) som har vært i søkelyset. Dette laboratoriet har i en årrekke arbeidet med koronavirus og flaggermus. Det er et ubestridelig faktum at lekkasje av farlige mikrober kan skje fra selv laboratorier med de høyeste sikkerhetsanordninger som WIV.

Det er tre varianter av «lekkasjeteorien»:

  • Den mest konspiratoriske, som få forskere deler, er at viruset er manipulert i laboratoriet for å tilpasse det til mennesket, og at det så er sluppet ut med onde hensikter.
  • Den andre varianten antar at viruset er manipulert som ledd i utvikling av biologiske våpen, og at det så er lekket fra laboratoriet ved et uhell, for eksempel med en smittet laboratoriearbeider.
  • Den tredje varianten postulerer at en slik lekkasje har skjedd under pågående, legitim forskning.

Støtte fra Trump

Fra første stund har kinesiske myndigheter innbitt avvist teorier om viruslekkasje, ikke minst fordi representanter for Donald Trumps administrasjon støttet dem. Mer overraskende er det imidlertid at enkelte representanter for forskersamfunnet har vist en ganske påfallende iver etter å delegitimere alle varianter av lekkasjeteorien.

En sentral person her har vært den engelsk-amerikanske zoologen Peter Daszak, leder av Eco Health Alliance, som i flere år har samarbeidet nært med virusforskerne ved WIV. Denne aktiviteten som blant annet førte til et opprop i vitenskapstidsskriftet Lancet undertegnet av 27 forskere, gjorde at store deler av mediene fikk inntrykk av at alle varianter av lekkasjeteorien var konspiratoriske og uholdbare.

At Trumps administrasjon støttet slike teorier, økte bare motstanden i anti-Trump-mediene. Den samme holdningen har preget mange forskere som ikke hadde egne relevante data. De få som hadde data som viste at lekkasjeteorien ikke uten videre kunne avvises, har hatt problemer med å få publisert resultatene.

Lite nytt i rapport

Til tross for hardnakket motstand fra Kina klarte flere vestlige land til slutt å presse igjennom at en WHO-oppnevnt ekspert-delegasjon skulle dra til Wuhan for å forsøke å kartlegge pandemiens bakgrunn.

Delegasjonsmedlemmene måtte godkjennes av Kina. Et prominent medlem var Peter Daszak som eneste medlem fra USA. Først i januar 2021 ankom delegasjonen til Wuhan. Det kom svært lite nytt ut av dette besøket. Ikke overraskende, siden undersøkelsene åpenbart må ha vært ganske overfladiske og foregikk under nøye oppsyn av vertskapet.

Delegasjonen fikk ikke tilgang på laboratoriedata og forsøksprotokoller og baserte sine konklusjoner i alt vesentlig på samtaler med sine kinesiske verter. Likevel konkluderte delegasjonen i sin rapport med at lekkasjeteorien var «extremely unlikely» (ekstremt usannynlig) og ikke burde etterforskes videre.

Delegasjonens konklusjon har vært gjenstand for hard kritikk både fra mediene og fra fremtredende representanter for forskersamfunnet. 5. mars undertegnet en rekke forskere et åpent brev hvor de understreker at lekkasjeteorien overhodet ikke kan utelukkes, og krever langt grundigere undersøkelser enn WHO-delegasjonen gjorde. Selv WHOs generaldirektør har uttalt at alle teorier må utredes.

Frankenstein-motivet

Bakgrunnen for den påfallende intense motstanden mot lekkasjeteorien kan ha sin bakgrunn i en moderne, svært aktuell variant av Frankenstein-motivet: den kontroversielle gain of function (GoF)-forskningen.

Dette er laboratorieforskning hvor man manipulerer virus og bakterier for å se om de kan gjøres mer smittsomme og farlige for mennesker.

Formålet kan være et legitimt ønske om å lære mer om mikroben for eventuelt å utvikle vaksiner og medikamenter, men også å utvikle biologiske våpen.

Da to laboratorier i 2012 rapporterte resultater av GoF-forsøk med meget farlige fugleinfluensa-virus, ble det etter intens debatt konsensus om at slik forskning inntil videre skulle stanses fra 2014 på grunn av risikoen for laboratorielekkasje. Dette såkalte moratoriet ble opphevet i 2017.

Fra 2019 har amerikanske helsemyndigheter bevilget flere millioner dollar til slike eksperimenter. Noen av disse midlene har gått til WIV i Wuhan hvor GoF-studier på koronavirus har pågått i flere år i samarbeid med amerikanske forskere, inkludert Daszak.

Etiske overveielser

Denne forskningen er stadig kontroversiell blant forskere, men har sterke tilhengere, ikke bare Peter Daszak, men også Anthony Fauci, sentral i pandemibekjempelsen i USA.

Skulle teorien om lekkasje av pandemiviruset fra WIV bli bekreftet, ville dette uten tvil gi de mange motstanderne av GoF-forskningen gode argumenter. Kan ikke dette langt på vei forklare den innbitte motstanden mot lekkasje-teorien? Fra Kinas side spiller nasjonal stolthet og internasjonal prestisje utvilsomt en vesentlig rolle.

Kanskje vil vi aldri få klarlagt pandemivirusets opprinnelse. Denne debatten har uansett satt søkelyset på Frankenstein-scenarioet i forskning hvor de store fremskrittene i molekylærbiologi har skapt nye muligheter som krever grundige etiske overveielser.


Les også

  1. Aftenposten mener: WHO må få full tilgang i Wuhan

  2. Objektivitet bør prioriteres i jakten på koronavirusets opphav

  3. Nyhetsbyrå: Mange ubesvarte spørsmål i WHO-rapport om koronaviruset

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Wuhan
  3. Forskning
  4. Pandemier
  5. Verdens helseorganisasjon (WHO)