Storkommunene som byggherrer vil ha mer klimavennlige løsninger
Plan- og bygningsloven må endres.
Norske storbyer er enige om å bruke sin innkjøpsmakt til å sette fart på nødvendige klimatiltak i bygge- og anleggssektoren. Da må bransjen gjøre endringer. Det samme må lovgiver.
Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim undertegnet nylig en storbyerklæring. Med den vil byene bidra til kraftige kutt i klimagassutslipp fra bygge- og anleggssektoren.
I løpet av dette tiåret er ambisjonen at byene skal bli tilnærmet utslippsfrie. De ambisiøse klimamålene vil prege samfunnsutviklingen i de aktuelle byene:
- Innen 2021 skal kommunenes bygge- og anleggsvirksomhet være fossilfri. Det vil si at drivstoffet som brukes, utelukkende er fremstilt av fornybare råvarer som biogass.
- Innen 2025 skal kommunenes bygge- og anleggsvirksomhet være utslippsfri. Eksempelvis at maskinparken består av hydrogenkjøretøy eller går på elektrisitet.
- Innen 2030 skal hele bygge- og anleggsvirksomheten i byene være utslippsfri.
Utslipp i byer som vokser
Bakgrunnen for målene bør være kjent. Dramatiske klimaendringer og ekstremvær preger oss i økende grad. For å begrense effekten av klimaendringene må utslippene reduseres raskt. Ifølge FNs klimapanel må de globale utslippene halveres mot 2030.
Tiåret vi er inne i, er avgjørende. Verdens byer vokser, og bygge- og anleggsnæringen har et omfattende klimafotavtrykk. I byene vi representerer, står anleggsmaskiner for en betydelig andel av utslippene, noen steder over 20 prosent.
Fremskrivninger viser at utslippene vil øke mot 2030 – dersom vi ikke tar grep.
Forhåndsvarsel og dialog
Her er varselet bygge– og anleggsnæringen må merke seg: Storkommunene som byggherrer vil i økende grad etterspørre klimavennlige løsninger.
Det vil bli stilt krav til utslippsfrie alternativer innen anleggsmaskiner og utstyr på byggeplasser. Det samme gjelder for byggvarme og byggtørk, valg av materialer og transport av varer og mennesker til og fra byggeplassene.
Fossilfri teknologi finnes i dagens marked, og utslippsfrie løsninger er på vei inn. Byene vil invitere til dialog og samarbeid med utbyggere, entreprenører og andre interessenter for å finne de beste løsningene.
Tydelige krav gir forutsigbarhet
For utbyggerne er det plan- og bygningsmyndighetene i kommunene som legger rammene for byggeaktiviteten. Skal kommunen nå sine klimamål, er det behov for tydelige og forutsigbare signaler til næringslivet. Da tenker vi spesifikt på gradvis krav til fossilfrie- og etter hvert utslippsfrie byggeprosjekter.
Tydelige, regulatoriske krav gir forutsigbarhet og mest mulig like rammebetingelser for alle aktører. Det er derfor storbykommunene nå oppfordrer statlige myndigheter om å gjennomgå innholdet i Bygningsloven.
For det er behov for en tydeliggjøring og klarere vektlegging av klimahensynet i lovverket. Det må til for å fjerne tvil om kommunenes muligheter til å stille nødvendige og effektive klimakrav for å få redusert utslippene.
Handlingsrommet
Byutvikling, arealplanlegging og forvaltning av bygningsmasse er lovregulerte områder med utgangspunkt i plan- og bygningsloven. Men loven gjenspeiler ikke tydelig nok samfunnsutviklingen og det prekære behovet for klimatiltak som kan fremskynde en nullutslippsutvikling. Det er en utfordring.
For å fjerne tvil om kommunenes handlingsrom er det behov for å løfte frem og tydeliggjøre klimahensynet.
Det må fremgå klarere i loven at klimahensyn er et overordnet og avgjørende hensyn som skal vektlegges i all arealplanlegging. Forskere evaluerte loven i 2018, et arbeid ledet av By- og regionforskningsinstituttet NIBR. Et av momentene de fremhevet, var lovens manglende fokus på klima.
Hvem tar opp hansken?
Regelverket skal også brukes som et klimaverktøy. Plan- og bygningsloven må endres slik at det fremgår klart. Tydelige rammer gjør det lettere å gjennomføre nødvendige klimatiltak. Det vil bidra til reduserte klimagassutslipp i hele bygge- og anleggssektoren, privat og offentlig.
I rapporten «Klimakur 2030» pekte Miljødirektoratet på at staten kan stille tydeligere krav til kommunene og dermed også gi dem større handlingsrom. Men klimaplanen som regjeringen nylig lanserte, følger ikke opp på dette punktet. Det er uheldig.
Mer aktiv bruk av plansystemet er effektivt og helt nødvendig for at Norge og norske byer skal nå ambisiøse klimamål.
Vil kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) ta opp hansken?
Kronikken undertegnes av:
- Rita Ottervik, ordfører i Trondheim
- Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo
- Kari Nessa Nordtun, ordfører i Stavanger
- Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø
- Monica Myrvold Berg, ordfører i Drammen
- Jan Oddvar Skisland, ordfører i Kristiansand
- Eline Aresdatter Haakestad, byråd for klima, miljø og byutvikling i Bergen
