Gravide - ta et glass!
ALKOHOL. Resultatene fra en nederlandsk rapport om alkohol under svangerskapet forfalskes i de norske helsemyndighetenes utlegning av den.
Les også:
Nye krav gjør gravide redde
Moralistisk. I sommer har pressen på nytt fokusert på at mange gravide ikke er totalavholdende under svangerskapet. En undersøkelse tyder på at andelen er så høy som 40 prosent. Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i rusfeltets samarbeidsorgan Actis er opprørt over at en liten del av legene fremdeles sier til gravide pasienter at de kan ta seg et glass i ny og ne.
Dette er i strid med anbefalingene fra helsemyndighetene, og Kolstad kaller derfor legene kunnskapsløse.
Men basert på tilgjengelig forskning er det Kolstad og helsemyndighetene som er kunnskapsløse og moralistiske, ikke de få legene som tør gi sine pasienter vitenskapelig baserte, om enn politisk ukorrekte, råd.
Forfalsket
En norsk ekspertgruppe oppnevnt av Sosial— og helsedirektoratet la i 2005 frem en rapport som konkluderte med at forskningen nå entydig viste at «selv små mengder alkohol kan ha en langvarig negativ innflytelse på adferd og kognitiv utvikling hos barnet.»
Denne rapporten er basert på en gjennomgang foretatt av det nederlandske Helserådet samme år og foregir å gjengi resultatene derfra. Men resultatene fra den nederlandske rapporten forsterkes når de skal oppsummeres – ja, forsterkes er et for svakt begrep – de forfalskes. I en tabell oppsummeres konklusjonene om hva den nederlandske rapporten mener forskningen sier om sammenhengen mellom alkoholforbruk og opp til 13 ulike uønskede effekter.
Muligens
Resultatene av lavt alkoholforbruk – inntil syv glass pr. uke, gir en «mulig» effekt på ett eneste av de 13 områdene, nemlig psykomotorisk utvikling. I fotnoten defineres «mulig» som: «Det er muligens en effekt. Resultatene er ikke konsistente, eller det er bare påvist effekter av én eller noen få studier.» I tabellen finnes også alternativet «sannsynlig», som altså er en sterkere konklusjon, men dette er ikke brukt om effekten av lavt alkoholforbruk.
Men i brødteksten, som utlegges som en oppsummering av den samme tabellen, og som utgjør det politiske budskapet fra denne rapporten, heter det: «Et økende antall studier indikerer at det er en sannsynlig sammenheng mellom meget lavt inntak av alkohol i svangerskapet og endret føtal adferd, økt intrauterin dødelighet og forsinket psykomotorisk utvikling.»
En flaske vin
Dersom vi går videre til dem som drikker litt mer – en til to enheter om dagen, viser tabellen «sannsynlig» når det gjelder negativ påvirkning på den motoriske utviklingen, en «sikker» effekt (fosteret stopper å puste etter ett glass i tredje trimester) og syv «mulige». I den såkalte oppsummeringen heter det: «Ved et noe høyere gjennomsnittlig inntak kan en også påvise effekter på føtal vekst og varighet av svangerskapet.» Men tabellen viser at disse to effektene ved en til to enheter fremdeles bare er «mulig» – noe som er noe helt annet enn «påvist». For å komme til «sannsynlig» når det gjelder redusert føtal vekst, som med noe velvilje kanskje kan bety «påvist», må man helt til den høyeste kategorien, nemlig seks enheter eller mer pr. dag. Det er ingen som tror at det er bra for fosteret hvis moren drikker en flaske vin om dagen.
Juks
Dette er rett og slett juks. Oppsummeringen i den nederlandske rapporten er i samsvar med tabellen, men den norske gruppen har «lagt på litt» i sin egen oppsummering av det samme. Professor Ann-Mari Brubakk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim er ansvarlig for denne rapporten. Jeg forstår ikke hvordan hun kan være bekjent av slik manipulering.
Det er verdt å merke seg at Helsedirektoratet fremdeles viser til denne rapporten når de skal begrunne sin tilrådning om totalavhold.
Betydelig forskning
Forskningen på sammenhengen mellom moderat alkoholbruk og skadevirkninger for barnet, er betydelig. For en legmann er det mest nyttig å gå til vitenskapelige metaanalyser, som oppsummerer denne forskningen, og behandle myndighetsbestilte politiserte oppsummeringer med skepsis. Jeg kjenner til tre slike metaanalyser.
En litteraturstudie for perioden 1973–2000 dreier seg om småbarns mentale utvikling (Testa m.fl., 2003). Ved seks måneders alder fant forskerne ingen signifikant effekt av moderat alkoholbruk. Når relevante kovariabler tas med, finnes heller ingen signifikant redusert utvikling for lav og middels alkoholbruk på 12–13-månedersstadiet. For 18–26 måneder fant forskerne en signifikant positiv effekt ved lavt forbruk, ingen signifikant effekt ved moderat forbruk og en klart negativ effekt ved høyt forbruk.
Nyere analyse
En nyere metaanalyse utført ved Oxford-universitetet omfatter 46 relevante forskningsartikler publisert i tidsrommet 1970–2005 (Henderson m.fl., 2007). Disse vurderer effekten av lav til moderat alkoholforbruk på ulike helseutfall – fødselsvekt, dødfødte, ufrivillig abort, misdannelser med mer. Konklusjonen er den samme: «Ved lavt og moderat forbruk er det ingen konsistent og signifikant effekt av alkohol på noen av de utfallene som er vurdert.» Ikke bare det. Henderson og hans kolleger fant at små mengder alkohol faktisk ga positive utfall når det gjelder blant annet risikoen for dødfødte og lav fødselsvekt.
Den tredje metaanalysen, som er fra 1988 (Polygenis m.fl.), og der moderat alkoholinntak er definert høyere, gir lignende resultater.
Mange tusen barn
De to siste årene er det publisert tre relevante forskningsartikler, alle basert på forskning på mange tusen barn. Rodriguez m.fl. (2009), som har forsket på data fra Finland og Danmark, finner ingen effekt på uoppmerksomhet og hyperaktivitet hos barn. I Western Australia har Robinson m.fl. (2010) undersøkt effekten på adferdsproblemer frem til 14 års alder. Lav og moderat drikking er assosiert med positiv adferd, når man justerer for sosioøkonomiske variabler.
En britisk studie handler om effekten på adferdsproblemer og mentale problemer hos treåringer (Kelly m.fl. (2009)). Den viser at barn født av mødre som drakk en til to enheter i uken kom best ut, mens de som drakk moderat (tre til seks enheter pr. uke) kom ut omtrent som avholdsmødrene.
Føre var
Forskningen vil svært sjelden være entydig på spørsmål som dette. Vi kan derfor ikke utelukke at selv moderat alkoholinntak har negative konsekvenser. Individer reagerer også ulikt. Men en rimelig oppsummering av forskningen er at den ikke gir grunnlag for å si at lavt alkoholinntak er uheldig for fosteret. Effekten kan like gjerne være positiv som negativ. Derfor kan man heller ikke påberope seg føre-var-prinsippet. Det kan nemlig hende at den som virkelig vil være føre var bør ta seg et glass i ny og ne.
Legene bør gi sine pasienter råd i samsvar med forskningen, ikke hva politiske myndigheter ønsker.
Og gravide kan ta seg et glass til maten eller en pils med venner i ny og ne, uten dårlig samvittighet.
