Hadde jeg blitt født i dag, ville mamma nektet meg vaksiner og legebehandling.
Jeg ville blitt fortalt at alt som står i avisene, er fake news, og alt man lærer på skolen, er tull.
Det er lite trolig at jeg hadde blitt sendt på skolen i det hele tatt.
Jeg håper barnevernet hadde grepet inn.
Kronikk

Mamma er konspirasjonsteoretiker. Jeg føler meg så maktesløs.

Kan du ikke bare si at du «tulla», mamma? At alt bare har vært tull hele tiden.

  • Anonym
Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mamma mener koronapandemien var planlagt. Hun nekter å bruke munnbind og kommer ikke til å ta vaksinen. Hun sier at Joe Biden egentlig er død, og at det var Donald Trump som vant presidentvalget.

Mamma er overbevist om at vi kjemper mot den dype staten og en pedofil elite som drikker barneblod.

Det er lett å le av alle disse tingene. Men som Hans Petter Sjøli skriver i VG: Konspirasjonsteorier er for farlige til at vi bare kan le dem bort.

Og det er ingenting som er morsomt med at mamma er blitt konspirasjonsteoretiker.

Hvordan ble hun det? lurer du sikkert. Det samme gjør jeg. Hver eneste dag. Kanskje ser du for deg en dame som marsjerer inn i kongressbygningen i Washington med merkelige klær og farlige slagord. Det gjør jeg også nå. Og det føles skremmende.

Jeg hadde aldri sett for meg at jeg noen gang skulle kjenne en konspirasjonsteoretiker – enda mindre at det skulle være én i nær familie.

Overbevist om at Jorden er flat

Mamma er en snill, varm og empatisk dame. Hun har voksne barn, venner og en normal arbeidskarriere. Hun har vært engasjert i sport og friluftsliv og hatt mange ulike interesser. Når folk møter henne for første gang, sier de ofte «for en hyggelig dame».

Ja, tenker jeg, det er hun virkelig, men hadde du gitt henne tre minutter til, ville du nok oppsummert møtet på en litt annen måte.

Ifølge mamma er det uansett deg og meg det er noe galt med – ikke henne.

Gjennom mange år har mamma overrasket oss med nye teorier og interesser innen helse, ernæring og alternativ medisin. De siste årene er interessefeltet blitt utvidet til amerikansk politikk og veldig mye annet forskjellig. Nå er jeg blitt presentert for så mange teorier at ingenting overrasker meg lenger.

Da hun sa at hun var blitt overbevist om at Jorden er flat, hadde jeg nesten glemt det dagen etterpå. Det må være en beskyttelsesmekanisme jeg har fått på veien. På samme måte som tilbøyeligheten til å bli konspirasjonsteoretiker utvikles over tid, modnes kanskje også vi pårørende over en så lang tid at det blir lettere å takle det.

Forsvinner fra vår virkelighet

Men uansett hvor sakte det går, så er det fryktelig vanskelig å se et menneske som vi er så glad i, forsvinne lenger og lenger vekk fra vår virkelighet. Jeg tenker ofte at jeg skulle ønske hun kunne legge til en «tulla» etter at hun har formidlet en ny teori. Kan du ikke bare si at du «tulla», mamma!? At alt bare har vært tull hele tiden.

Men det er ikke tull. Hun tror virkelig på dette. Hadde jeg blitt født i dag, ville mamma nektet meg vaksiner og legebehandling. Jeg ville blitt fortalt at alt som står i avisene, er fake news, og alt man lærer på skolen, er tull. Det er lite trolig at jeg hadde blitt sendt på skolen i det hele tatt. Jeg håper barnevernet hadde grepet inn.

Men hvem kan gripe inn nå? Hva skal vi gjøre med mamma? Hun motsetter seg enhver type medisinering eller psykologbehandling, for legevitenskapen tror hun selvfølgelig ikke på. Og ifølge henne er det uansett deg og meg det er noe galt med – ikke henne.

Hvor kan jeg henvende meg?

Jeg har lest mye om temaet det siste året. Jeg ble ikke akkurat mer optimistisk da jeg skjønte at jobben med å få en konspirasjonsteoretiker tilbake til virkeligheten kan sammenlignes med å få et sektmedlem ut av en sekt. Det er nærmest umulig. Det må ekspertise til. Har vi den i Norge? Hvor kan jeg henvende meg? Hvem kan jeg tipse?

Jeg finner ingen informasjon som gjelder pårørende av konspirasjonsteoretikere. Det finnes en hjelpelinje for det meste, men ikke for dette.

Jo dypere mamma forsvinner inn i den alternative virkeligheten, desto sintere blir hun på oss som vil prate om livet og hverdagen

Det samme savnet beskrives godt i Huffington Post-artikkelen «I Miss My Mom (…)», der ni personer i alderen 19 til 46 forteller om hvordan det er å ha en forelder de er i ferd med å miste til konspirasjonsteorier. Jeg kjente meg så godt igjen i alle historiene at det gjorde vondt i magen å lese dem.

Prøver å advare og opplyse oss

Selv om jeg sier klart og tydelig fra til mamma at jeg ikke er i nærheten av å tro på teoriene hennes, får jeg ofte e-poster med lenker til videoer og artikler som skal fungere som bevis. Det finnes bevis over hele internett, sier hun. Ja, det finnes litt vel mye på internett, tenker jeg.

«Vi vil bare ha deg tilbake til virkeligheten», sier jeg innimellom. Men da svarer hun bare at det er jo hun som lever i virkeligheten.

I januar publiserte NRK en artikkel om hvordan man prater med en konspirasjonsteoretiker. Hva gjør man hvis man ikke når gjennom? spør journalisten.

«Som regel er det ikke så mye man får gjort. I noen tilfeller fungerer det å ignorere den delen av dem», svarer eksperten.

Det er nettopp det jeg har prøvd å gjøre de siste årene. Men nå får jeg nesten ikke plass til å prate lenger.

Jo dypere mamma forsvinner inn i den alternative virkeligheten, desto sintere blir hun på oss som vil prate om livet og hverdagen. Hun sier hun ikke kan late som om hun er en annen enn den hun er, og at hun ikke klarer å la være å snakke om det hun bryr seg om.

Hun sier hun prøver advare og opplyse oss, men selv er hun blitt umulig å advare. Flere ganger har hun bedt meg om å våkne opp og sagt at det er synd på meg som ikke skjønner noen ting. Hadde jeg sagt det samme til henne, hadde hun smelt igjen døren og dratt sin vei.

Virker umulig å bremse

Noe av det såreste for meg er at jeg kjenner jeg vegrer meg for å la barnet mitt være alene med bestemoren sin. Et lite barn er sårbart for all påvirkning, og jeg vet at mamma ikke klarer å la være å prøve. Derfor har jeg vært nødt til å forklare barnet mitt fra hen var veldig liten at selv om bestemor sier «det er helt sant» eller «det er fakta», så er det slett ikke sikkert det er det.

Noe av det såreste for meg er at jeg kjenner jeg vegrer meg for å la barnet mitt være alene med bestemoren sin

Noen ganger tenker jeg at dette kan minne litt om det å sakte miste en mor til Alzheimer, bortsett fra at det her er snakk om en slags selvvalgt versjon. Og når den er selvvalgt, er det ikke like lett å la empatien trumfe skuffelsen og oppgittheten.

Jeg føler meg så maktesløs. Det virker umulig å bremse utviklingen nå. Jeg vil ikke vite hvordan man snakker med en konspirasjonsteoretiker, jeg vil vite hvordan jeg kan få henne ut av dette her.

Er mamma blitt farlig nå?

Jeg har vurdert å kontakte mammas gamle venner for å få hjelp til å heise henne opp fra kaninhullet. Men hun vil knapt snakke med oss som ikke tror på det samme som henne lenger. Hennes nåværende venner er alle mer eller mindre alternative. De støtter hverandre og girer hverandre opp.

Eksperten i NRK-artikkelen sier: «Hvis personen gjør livet ditt mye vanskeligere, kan det være en løsning å avslutte vennskapet».

Jeg kjenner at jeg nærmer meg.

For etter presidentvalget i USA har det virkelig eskalert. Hittil har jeg tenkt at så lenge mamma ikke skader andre vil jeg gjøre alt jeg kan for å beholde henne i livet vårt. Jeg vil at hun skal være mamma og bestemor. Jeg vil være datteren hennes. Men jeg merker at det blir vanskeligere og vanskeligere å holde den tanken. Er mamma blitt farlig nå?

Jeg frykter at mens vi har jobbet med å få kontroll over koronasmitten, har vi kanskje mistet kontroll over konspirasjonssmitten

«Det er ikke lenger noe som heter en ufarlig konspirasjonsteori,» skriver førsteamanuensis i statsvitenskap, Tanja Ellingsen på Nord.no.

«Bare det å bli utsatt for konspirasjonsteoriene gjør oss mer kyniske og mer tilbøyelige til å mene at egen kriminalitet er greit,» sier NTNU-professor Asbjørn Dyrendal til Psykologtidsskriftet.

Jeg etterlyser tiltak

Så hva vil jeg egentlig oppnå med denne teksten? Jeg vil minne om at konspirasjonsteoretikere også er mødre, fedre, besteforeldre, naboer og kolleger. Plutselig kan det være en du kjenner.

Jeg vil påpeke at artikler av typen «konspiratoriske krefter finnes også her til lands» blir veldig distanserte. Som om vi egentlig ikke tror på det, eller at disse folkene ikke er noe å bry seg om.

Jeg vil oppfordre mediene til å lage flere saker om enkeltskjebnene, slik at vi forstår mer av alvoret. Og så vil jeg etterlyse tiltak som kan hjelpe folk ut av disse farlige tankene, og råd og veiledning til oss som er pårørende.

Til slutt vil jeg si som konspirasjonsteoretikerne ofte gjør: Nå må vi våkne opp! Jeg frykter at mens vi har jobbet med å få kontroll over koronasmitten, har vi kanskje mistet kontroll over konspirasjonssmitten.

Aftenposten kjenner artikkelforfatterens identitet.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Ingeborg Senneset kommenterer: Alt jeg sier nå, kommer til å høres ut som en løgn. Men lytt likevel.

  2. Én av fire unge tror mediene deler falske nyheter med vilje

  3. USA sliter med stor vaksineskepsis. Nå lokkes det med gratis øl og donut.

Les mer om

  1. Konspirasjonsteorier
  2. Konspirasjon
  3. Internett
  4. Qanon