Kronikk

En feminists bekjennelser

  • Anne Eskild
    professor, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Finnes det politisk vilje til å utligne forskjellene i offentlig støtte ved fødsel? spør Anne Eskild. Foto: ILLUSTRASJONSSARA JOHANNESSEN/SCANPIX

Hva slags stat bruker fellesskapets midler til gratis p-piller i kvinnens beste fødealder samtidig som det ikke bli født nok barn?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

ANNE ESKILD professor, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Foto: Knut G. Bjerva

Store endringer. Det har skjedd store endringer for kvinner i Norge på 40 år. Men mange oppnådde rettigheter ved fødsler og barnepass er mest fordelaktig for kvinner som lever etter 1970-tallets idealer: Utdanning, lønnsarbeid, fødsler og barnehage. I den rekkefølgen. De som ikke kan eller vil tilpasse seg dette mønsteret, kan gå glipp av flere årsinntekter i offentlige ytelser ved barnefødsler. Eller kanskje deres barn aldri blir født.

Full pott

Det er ikke tilfeldig hvem som tar høyere utdanning og får godt betalte jobber og dermed rikelig tilgang på folketrygdens ytelser ved barnefødsler. Slik kan ulike kvinneskjebner være i dag:

Ellen, seierskvinnen

Ellen er lege. Ellen har født fire barn etter at hun begynte å arbeide som lege, og har til sammen mottatt rundt to millioner kroner i foreldrepenger. Ellen er blant seierskvinnene. Hun tilfredsstiller dagens kvinneideal og er blitt belønnet med full pott av offentlige støtte; lang gratis utdanning, to millioner kroner i foreldrepenger, samt subsidierte barnehageplasser til maksimalpris.

Hun har også full lønn ved egen eller barns sykdom og en mann med høy inntekt. Ellens problem, tidsklemma, er blitt skapt til vår tids rådende problem. Ellen har nå fått ytterligere offentlige midler. Denne gang til doktorgradsstudier. At kvinner forsker blir ansett som viktig, og nesten daglig formidler mediene ønsket om økte offentlige bevilgninger til forskning.

Irina, fire barn

Irina har født fire barn i Norge. Hun har fått i underkant av 150000 kroner i engangsstøtte, samt kontantstøtte. Irina har fått en brøkdel av de offentlige midlene ved fødsel og barnetilsyn som Ellen har fått. Likevel ytres stadige bekymringer over store offentlige utgifter til innvandrerfamilier.

Ingrid, hjemmearbeidende

Ingrid er hjemmearbeidende med tre små barn og hun pleier også sin syke søster. Ingrid har tilsammen fått rundt 100000 kroner i engangsstøtte ved sine barnefødsler. Ingrid har liten formell utdanning, men hennes mann har god inntekt og utdanning og har forsørget familien. En dag vil mannen ha skilsmisse. Han går rettens vei, og vinner den daglige omsorgen for barna. Ingrid må flytte fra sine barn og sitt hjem.

Retten mente det var best for barna å ha trygge økonomiske rammer, og at faren var best skikket til å gi dem viktige impulser. Både dommeren og den sakkyndige i barnefordelingssaken hadde selv høstet rikelig av offentlige midler til utdanning og familiestøtte. De tenkte i sitt stille sinn at de gjorde Ingrid en tjeneste. Nå kunne mannen få jobben med barna og Ingrid kunne endelig få den utdanningen og jobben hun fortjente.

Mona, må flytte

Mona er 21 år og gravid. Hun vil ikke ta abort. Siden hun er uten lønnet arbeid, har hun bare rett til engangsstøtte ved fødsel. Mona vil gjerne hjelpe moren, som er enke, på gården. Men inntekten fra småbruket kan ikke forsørge dem. Trygd som enslig forsørger, overgangsstønad, kunne bidratt. Men slik stønad forutsetter at Mona tar utdanning eller lønnsarbeid når barnet er blitt tre år, og i så fall må hun flytte.

Julie, uskikket

Julie er 35 år. Hun har aldri vært i lønnet arbeid og er uføretrygdet. Hun har to aborter bak seg. Hun ønsker seg barn, men økonomien er dårlig, og hun har indirekte blitt fortalt at hun er uskikket som mor.

Favoriserer

For 40 år siden var det liten forskjell i offentlig støtte til kvinner som fødte barn.

Siden 1970-tallet er det gradvis skapt et system hvor fellesskapets midler favoriserer kvinner som følger mønsteret: Utdanning, jobb, barnefødsler og barnehage. Hvis man inkluderer utdanning, vil de offentlige overføringene til kvinner som er flinkest til å følge mønsteret, tilsvare mange gjennomsnittlige norske årsinntekter. Disse er ofte ressurssterke, friske kvinner, fra bedrestilte familier i sentrale strøk.

Kvinner som ikke følger mønsteret, taper ikke bare penger, men må også forsvare seg: Hvorfor får du barn når du er 20 år? Har du ikke brukt prevensjon? Hvorfor er du bare hjemmeværende? Hva er i veien med deg?

Styrer reproduksjon

I Norge er vi motstandere av ideologisk styrte regimer. Især tar vi avstand fra regimer som styrer reproduksjon og verdsetter barn ulikt. Steriliseringslovene ansees som en skamplett i norsk historie. Den rammet et par hundre kvinner. Ulikhet i offentlig overføring ved fødsel ser ut til å være et effektivt virkemiddel for å styre reproduksjonsmønsteret. Fødselsratene er høyere og abortratene er lavere blant velutdannede kvinner enn blant kvinner med lav utdanning.

Lav fødselsrate

Blant norskfødte kvinner i Oslo som var mellom 20 og 50 år i perioden 2000-2002, fødte 15 prosent blant høyskoleutdannede barn, mens bare fem prosent av de med utelukkende grunnskoleutdanning fødte. Fødselsraten blant 20–25-åringer i Norge er nå en tredjedel av det den var for 40 år siden.

Gratis p-piller

Reproduksjonskontroll er en forutsetning for å leve opp til kvinneidealet. Til dette bidrar det offentlige med gratis p-piller til kvinner under 25 år. Hva slags stat bruker fellesskapets midler til gratis p-piller i kvinnens beste fødealder samtidig som det ikke bli født nok barn til å opprettholde folketallet? Og abortene, 15000 i året, er de blant kvinner som har rett til en halv million kroner i foreldrepenger?

Ulikheter forsterkes

Siden 1970-tallet har kvinner fått tilgang på offentlige midler for reproduksjonskontroll, utdanning, fødsler og barneomsorg. Men fellesskapets midler fordeles slik at sosiale ulikheter mellom kvinner og deres barn forsterkes.

Ofte har jeg tenkt når jeg har skrevet ut en p-pilleresept eller har foretatt en abort: Hva om denne kvinnen hadde hatt mine rettigheter til foreldrepenger ved en fødsel, ville det ha forandret hennes valg? I stedet stiller jeg spørsmålet: Finnes det politisk vilje til å utligne forskjellene i offentlig støtte ved fødsel?

Eller er kanskje noen likere enn andre?

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hjemmearbeid stigmatiseres. Mors rettigheter er borte. Hvem vil påta seg å føde barn?

  2. KOMMENTAR

    Om fødselstallene fortsetter å synke, vil det bli vanskeligere å ta vare på det Norge vi kjenner

  3. POLITIKK

    SSB-forsker mener Erna Solberg tar feil: – Flere barn betyr større utgifter for staten

  4. FORELDRELIV

    Sliter du med å skjønne Navs regelverk rundt foreldrepermisjon?

  5. MENINGER

    Færre føder, så hvorfor har kvinneavdelingene fått for mye å gjøre?

  6. KRONIKK

    Det er på tide å innføre ultralyd i uke 12