Kronikk

Beleilige syndebukker

  • Jahn Otto Johansen

I dag starter Frankrike utsendelsen av 700 sigøynere. President Nicolas Sarkozy velger sigøynerne fordi de er lettere å ta enn andre og mer voldelige grupper, skriver Jahn Otto Johansen. Foto: ARKIVJEFF PACHOUD/AFP/SCANPIX

SIGØYNERE. Er sigøynerne tvunget til å bli terrorister for at storsamfunnet skal bli oppmerksom på deres problemer?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jahn Otto Johansen Foto: Aagaard, Rolf M.

Overfladisk bilde. I norsk offentlighet vekker sigøynerne (romafolket) oppsikt bare dersom det er noe sært eller problematisk, som når en selverklært «sigøynerkonge» bygger seg et mausoleum, de opptrer som plagsomme tiggere i våre gater eller de er lommetjuver og driver med annen småkriminalitet. Det er et langt mer overfladisk bilde av Europas største og mest diskriminerte minoritet enn man finner i pressen på kontinentet.

Busslaster.

Denne tendens er blitt stadig mer påfallende i den senere tid etter hvert som busslaster av sigøynerkvinner og barn fra Romania er sluppet løs i Oslo og andre norske byer. De er meget synlige og skaper irritasjon bare ved sitt blotte nærvær. Derfra er det ikke langt til å forlange dem utvist til tross for at de er Schengen-borgere og er kommet hit på lovlig vis. Noen vil forby tigging, men det er uklart om det bare skal gjelde sigøynere.

Utvise.

I sommer har sigøynerne fått ekstra mediedekning på grunn av at den franske president Nicolas Sarkozy ga ordre om å rive deres leire og utvise mange av dem. Sarkozy, som viste slike populistiske tendenser allerede da han var innenriksminister, velger sigøynerne fordi de er lettere å ta enn andre og mer voldelige grupper. At Sarkozy dermed havner i samme bås som Italias statsminister Berlusconi ser ikke ut til å bekymre ham. Behandlingen av rumenske sigøynere i Italia er så skandaløs at den katolske kirke har reagert, og det har oppstått diplomatiske forviklinger mellom Roma og Bucuresti.

Blokkerer veier.

Den umiddelbare årsak til aksjonene mot sigøynerne i Frankrike var at de demonstrerte etter at en sigøynerkvinne ble drept av politiet under uklare omstendigheter. Nå blokkerer sigøynerne hovedveier som svar på rivningen av deres leire. Men at sigøynerne er en sikkerhetsrisiko for Frankrike, slik Sarkozy hevder, er et temmelig sært utsagn.

At sigøynerne nå aksjonerer mer er en interessant utvikling, for de har tidligere vært tilbakeholdne og har stort sett opptrådt ikkevoldelig. I Slovakia for et par år siden gikk de til massedemonstrasjoner mot de elendige leveforhold, men politiet svarte med grov vold og det ble også satt inn militære styrker. Der hvor sigøynerne bor i det østlige Slovakia er gatene fortsatt ikke asfaltert. Søppelet hoper seg opp, kloakken flyter fritt og det er ikke rent drikkevann.

Terrorister.

Sigøynerne har ikke engang reagert voldelig i Ungarn der den høyreekstreme Jobbik står bak flere drap på dem. Mange eksperter på sigøynerspørsmål spør nå om de er tvunget til å bli terrorister for at storsamfunnet skal bli oppmerksom på deres problemer.

Sigøynerne gjør ikke krav på noe territorium, de er ikke årsak til grensekonflikter og de sitter ikke på områder som er rike på olje, gass og mineraler. Det er ingen strategiske interesser involvert for stormaktene og for NATO og EU. At NATO skulle gripe inn med våpenmakt for å beskytte sigøynerne er helt utenkelig. De internasjonale styrker i Kosovo har bare i liten grad grepet inn når albansk mobb har angrepet sigøynerne. Sigøynerne diskrimineres i nesten hele det tidligere Jugoslavia, med et mulig unntak for Makedonia. De er blitt beleilige syndebukker.

Asylmottak.

Jeg fikk et interessant bevis for det da jeg for noen år siden ble bedt om hjelp av et asylmottak. Der bodde det serbere, kroater og bosnjaker som ikke ville ha noe med hverandre å gjøre. Men så kom det en ny flyktningegruppe og da var de tidligere fiender plutselig enige. De nye var sigøynere, og det ville ikke de andre gruppene ha i leiren.

I Norge har det i den senere tid vært en tendens til å gi sigøynerne skylden også for forbrytelser de ikke er skyldig i, f.eks. store innbruddsserier. Men de politifolk som arbeider med innbrudd i hus og tjuveri av båtmotorer og elektronikk, er av en annen oppfatning. Kripos-sjef Odd Einar Humlegård sa til Aftenposten i vår at det er profesjonelle folk som står bak disse forbrytelser. De driver grundig forarbeid, blant annet overvåking av hus og leiligheter og studier av skattelister, og de er spesialister på låser og alarmsystemer. Dette er folk med bakgrunn i hemmelige tjenester og sikkerhetsfirmaer, og de vil ikke ha gamle sigøynerkjerringer og barn hengende etter seg.

Vilje til å lære.

Både politi og fengselsvesen viser i dag vilje til å lære mer om sigøynernes liv og kultur. Da jeg holdt foredrag for fengselsbetjentene på gamle «Botsen» og «Bayern», møtte jeg en åpenhet og profesjonalitet som mediene og politikerne kunne lære av. De var ikke overfladiske og fordømmende og de ga meg ny innsikt ved å opplyse at mens fedre og bestefedre før hadde autoritet, hører de unge sigøynere ikke lenger på dem og havner på kjøret med narkotika, alkohol og biltjuverier.

Vi i Norge kan gi sigøynerne som kommer hit bedre hygieniske forhold ved å sørge for drikkevann og toaletter. I sigøynerkulturen er det tradisjonelt strenge renslighetskrav, men det lar seg jo ikke praktisere når det ikke er rent vann og toaletter.

Holdes utenfor.

Lille Norge kan ikke løse det europeiske sigøynerproblem. Det er et problem EU må finne en løsning på, og det vil ta tid, meget lang tid. Vi hjelper ikke sigøynerne ved å forenkle problemene. Sigøynerne bør få effektiv skolegang og de mest intelligente må hjelpes videre til høyere utdannelse. Men det er ikke mulig så lenge sigøynere holdes utenfor arbeidslivet og barna settes i skoler for evneveike eller ikke får noen undervisning i det hele tatt. Jeg kjenner sigøynere som har solid utdannelse, men det hjalp dem ikke da arbeidsgiveren oppdaget hvilket folk de tilhørte.

Å gi noen mynter til en sigøynertigger blir for mange en egoistisk sjelemassasje. Det løser ikke sigøynernes grunnleggende problemer. Men å forby tigging er ikke veien å gå. Vi kan i hvert fall begynne med å innta en mer menneskelig beholdning til denne utsatte folkegruppe, ja, akseptere at de er medmennesker.

Les mer om

  1. Kronikk