Kronikk: Det nordiske trenger større oppmerksomhet | Kai Eide

Flyktningene skaper ny friksjon mellom naboer. Da er det bekymringsfullt at vi i Norden ikke er oss bevisst hvor viktige vi er for hverandre.

I begynnelsen av februar møttes de nordiske statsministrene i London for å drøfte migrasjonsstrømmen. Tyskland og de nordiske samfunnene er en sterk magnet for flyktningene sørfra. Slik vil det fortsatt være.

Samtidig preges det nordiske fellesskapet av en integrasjon som siden 1950-tallet har dannet grunnlaget for mye av vår levestandard – lenge før EU og dens forløpere. Norden må ta sitt ansvar for å møte den utfordringen flyktningstrømmen utgjør. Og de må gjøre det på en måte som sikrer at den nordiske integrasjonen ikke svekkes.

Samarbeidet har stivnet

Dessverre har det nordiske samarbeidet stivnet. Det er ikke preget av dynamikk og visjoner. Vi er ikke vant til jevnlige diskusjoner om de store utfordringene. Slike diskusjoner finner – av gode grunner – hovedsakelig sted i andre institusjoner, i EU, NATO og FN.

Når europeiske institusjoner settes under press, smitter det uvegerlig over på det nordiske samarbeidet. Flyktningene fra Afghanistan, Irak og Syria skaper ny friksjon mellom naboer. Det kan, slik vi har sett, berøre den frie bevegelsen også over nordiske grenser.

Situasjonen blir enda mer bekymringsfull fordi vi i Norden ikke er oss bevisst hvor viktige vi er for hverandre.

Overraskende om Norge og Sverige

La meg ta forholdet mellom Norge og Sverige som eksempel: Det er de to mest integrerte økonomiene i Norden. En meningsmåling utført av opinionsbyrået «Novus» tyder imidlertid på at befolkningen ikke ser hvor viktig dette naboskapet er.

I Sverige svarte bare 14 % at Norge er Sveriges viktigste eksportmarked.

• Tallene for 2014 viste at 5 millioner nordmenn kjøpte mer svenske varer enn 82 millioner tyskere.
• Ferske tall for 2015 viser at Norge fortsatt ligger foran, selv om marginen nå er liten. Eksporten til hele Amerika – nord og sør — er imidlertid på linje med eksporten til Norge.
• Og dersom man inkluderer grensehandelen er «eksporten» til Norge like stor som den svenske eksporten til hele Asia.
  Videre trodde bare 13 % av spurte svensker at Norge er det land som kontrollerer flest utenlandske selskaper i Sverige.

• I realiteten representerte norske interesser 2247 utenlandske selskaper, med den største veksten av alle i 2015.
• Langt etter følger USA, Danmark og Storbritannia.
  Bildet er ikke ensidig: Sverige er det største markedet for eksport fra det norske fastlandet.

Det er en eksport som nå igjen vokser, liksom investeringene og etableringene av norske bedrifter. Norge er avhengig av svenske veier og jernbaner – ikke minst «malmbanen Kiruna-Narvik» - for å transportere mesteparten av hva de tre nordligste fylkene trenger av dagligvarer fra sør til nord.

Betydelig fellesskapsfølelse - svak forståelse

Jeg antar at nordmenn flest ikke vet særlig mer om denne avhengigheten enn hva svensker gjør. Det er en avhengighet som er skapt av naboskap – men også av hvordan vi har organisert dette naboskapet; gjennom en åpenhet som lenge savnet sidestykke.

Fellesskapsfølelsen er likevel betydelig; for noen uker siden så 3,4 millioner svensker og nordmenn på «Skavlan». Det er 23% av vår samlede befolkning. Litteratur leses og dokumentasjonsprogrammer ses i økende mengder på tvers av grensen. Men forståelsen av hvor avgjørende vi er for hverandres økonomiske velferd er svak.

5 punkter for et styrket naboskap:

«Euro-krisen» er ikke over. Flyktningstrømmene ligger ikke bak oss. Og britenes tvil om hvor de hører hjemme kan gi europeisk samarbeid nye tilbakeslag. Som en følge av alt dette kan det nordiske byggverket komme under økende press.

Det bør lede oss til en mer bevisst og dynamisk nordisk agenda:

1. Vi må skape større kunnskap om betydningen den nordiske integrasjonen har for velferd og sikkerhet i våre samfunn. Viljen til å beskytte den må styrkes. «Frykter norsk nedtur mer enn Kina», het det i en overskrift etter et foredrag Fredrik Reinfeldt holdt i 2015. Det er en nyttig påminnelse om vår gjensidige avhengighet.

2. Vi bør styrke den nordiske dialogen om de store problemene vi står overfor – som strømmen av flyktninger. En slik dialog må gjøre det mulig for nordiske regjeringer å unngå nasjonale tiltak som kan utsette den nordiske integrasjonen for belastninger.

3. Vi bør gi høyere prioritet til å fjerne grensehindre som berører samhandel og investeringer i negativ retning og demper potensialet for økonomisk vekst. En konferanse i den norske ambassaden i Stockholm nylig viste at firmaer finner regelverk og lover så kompliserte at de velger å ikke «ta seg over» grensen. Dermed utnyttes ikke muligheter til nye investeringer, flere arbeidsplasser og økonomisk vekst.

4. Vi må intensivere dialogen om nye samarbeidsområder, ikke minst innen grønn omstilling og innovasjon. Den 20. april møtes næringsministrene, forskere og industriledere til en stor konferanse i Stockholm om økonomisk innovasjon. Gjennom et slikt samarbeid kan relativt små – men dynamiske – nordiske land styrke sin globale konkurransekraft.

5. Vi bør knytte oss tettere sammen gjennom fremtidsrettede infrastruktur-prosjekter. Øresund-regionen – eller «Greater Copenhagen» som danskene kaller det – er i ferd med å bli den mest dynamiske regionen i Norden med effektiv infrastruktur og store forskningssentra. Finland søker raskere veier til kontinentet gjennom Baltikum og Sverige. De strekningene som blir stående utenfor denne hurtige integrasjonen risikerer å bli «periferisert». Den «8 millioners byen» mange har snakket om mellom Oslo og København kan bli splittet i to: Malmø/Lund-København integreres raskt – og Malmø-boere vil om noen år kunne nå Hamburg med tog på drøyt to og en halv time. Da kan strekningen lenger nord, mellom Oslo og Gøteborg, bli en utkant – i stedet for en del av et dynamisk og tett integrert område.

Ny dynamikk eller tilbakeslag

Utviklingen i fremtiden vil aldri gå så langsomt som den gjør i dag, ble det sagt for noen år siden. I dag gjelder det både i positiv og negativ forstand: Vi kan skape ny dynamikk, men vi kan også bli ofre for nye tilbakeslag for velferd og sikkerhet.

Nå er det viktig å vise at vi har visjoner for våre nordiske samfunn og for den rollen vi ønsker å spille i verdenssamfunnet.

Twitter: @kai_eide  

Her er mer å lese om det nordiske samarbeidet med utgangspunkt i flyktningkrisen

• Elisabeth Aspaker, minister for nordisk samarbeid: Utfordringene som følger av flyktningkrisen, skal ikke stå i veien for samarbeidet i Norden
• Espen Stedje og Henrik Wilén i Foreningen Norden: Flyktningkrisen har medført kortsynt nasjonal panikk

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først: