Krigen i Ukraina vil snu opp ned på norske forsvarsprioriteringer
Tre forsvars- og sikkerhetspolitiske dogmer står for fall.
President Vladimir Putins angrep på Ukraina utfordrer flere norske forsvars- og sikkerhetspolitiske dogmer:
- Den første er forestillingen om et Europa i dyp og vedvarende fred.
- Den andre at dersom Norge skulle bli involvert i europeisk krig, vil det være avgrenset til Finnmark.
- Den tredje at krig utelukkende er en militær aktivitet.
Den dype freden er over
Etter den kalde krigen har den rådende politiske og militære forestillingen vært et Europa i evig fred. Det har preget den strategiske tenkningen både i Norge og i Nato.
Norge og Nato forsøkte derfor i lang tid å etablere et samarbeid med Russland. I Natos strategiske konsept fra 2010 ønsket Nato blant annet å samarbeide med Russland om missilforsvar og om å bekjempe terrorisme, narkotika og piratvirksomhet.
Til tross for Russlands angrep på Georgia i 2008 og Ukraina i 2014 preget dette norsk politikk helt til ganske nylig. I Hurdalsplattformen, skrevet høsten 2021, er den rødgrønne regjeringen svært optimistisk med tanke på å forbedre samarbeidet med Russland. Det selv om Putin bare noen måneder i forveien publiserte en artikkel om ukrainsk-russisk enhet.
Det var ikke feil av Nato eller Norge å fortsette den diplomatiske dialogen med Russland. Men ideen om dyp fred i Europa og vårt håp om at Russland skulle nærme seg oss, overskygget åpenbare signaler om at Russland beveget seg i motsatt retning.
Selv om etterretningen stort sett hadde kontroll på alle bevegelser og alle styrker i forkant av invasjonen, trodde de færreste at Putin ville angripe. Det var simpelthen ikke mulig å se – med vestlige øyne – hvilke strategiske målsetninger han kunne oppnå.
Den russiske krigsmaskinen har vært nådeløs, om enn med lavere effektivitet og kvalitet enn mange hadde forventet. Mengden militær kraft som Putin har brukt mot Ukraina, er formidabel. Langt over tusen kryssermissiler, kanskje så mye som 60 prosent av Russlands totale mengde, i tillegg til enorme mengder artilleri, granater og bomber.
Europa er ikke lenger i dyp fred. Det er vanskelig å se for seg en fullstendig seier til en av partene. Det er også vanskelig å se for seg en fredsavtale som vil bli akseptert. Krigen kan derfor vare lenge og den kan skifte form til en uavklart fryst konflikt over tid.
Europa er varig forandret.
Et forsvar for hele landet
Hva skjer om Norge blir direkte involvert i krigen?
Norge har lenge prioritert forsvaret i nord. Debatten har handlet mest om Finnmark.
Russernes krigføring i Ukraina har imidlertid vist at de rammer knutepunkter og mål i hele landet. Selv om hoveddelen av missiler og luftangrep har vært rettet mot hovedstaden og andre sentrale mål i forkant av bakkeangrepene, har det vært russiske missil- og luftangrep mot byer helt på grensen til Polen.
Det er derfor god grunn til å tro at dersom vi skulle havne i krig med Russland, vil vårt eget befolkningstette hovedstadsområde og kritiske havner og flyplasser i sør kunne bli utsatt for russiske angrep.
Dogmet om at en krig i Norge vil begrenses til Finnmark, er derfor også i ferd med å falle.
Det er ingen hemmelighet at vi har en hovedstad uten luftverndekning
Da er det nødvendig med en debatt om størrelse, struktur, innretning på – og lokalisering av – norsk militært forsvar. Det er ingen hemmelighet at vi har en hovedstad uten luftverndekning, og at strategiske knutepunkter i Sør- og Midt-Norge utelukkende er beskyttet av et Heimevern uten midler mot moderne trusler som droner, luftangrep og missiler.
Forsvaret er i dag marginalt til stede på sjøen, i luften og på land. Så marginalt at det må være lov å sette spørsmålstegn ved om vi har den reaksjonsevnen, kampkraften og utholdenheten som kreves. Ikke minst har vi åpenbare operative svakheter – som mangel på luftvern, missilforsvar, offensiv maritim slagkraft og robuste bakkestyrker med moderne stridsvogner og langtrekkende artilleri.
Den sivile krigen
Det tredje dogmet, om at krigen alltid er militær, har falt.
Krigens virkemidler er også sivile. Økonomisk press, sanksjoner, importrestriksjoner, forbud mot russisk transport og anløp – for å nevne noe – rammer hardt. Men det har også konsekvenser for avsenderen. Sivile over hele Europa rammes nå av konsekvensene av krigen i Ukraina. Det mest åpenbare er hvordan de omfattende sanksjonene mot Russland skaper store kriser i energimarkedet.
Krigen forstørrer og forsterker også en lenge varslet matkrise, som vil kunne føre til nye og store flyktningstrømmer fra sør. Den store prisøkningen på strøm, drivstoff og mat skaper større sosiale forskjeller på hele kontinentet. Hvis krigen vedvarer, vil det antagelig skape grobunn for mye uro og frustrasjon i deler av befolkningen i flere europeiske land. Demokratiet blir satt på prøve.
Konsekvensene av informasjonskrigen må håndteres langt mer offensivt enn vi gjør i dag
Den prøven blir forsterket av den digitale informasjonskrigen. Krigen i sosiale medier tegner så ulike virkeligheter, sannheter som står så langt fra hverandre, at relasjoner går i stykker og politikkutvikling blir vanskeligere.
Konsekvensene av informasjonskrigen må håndteres langt mer offensivt enn vi gjør i dag. Det vil kreve langt mer av sivilsamfunnet, inkludert medier og politikere.
En ny trusselforståelse
Akkurat nå har vi ikke et forsvar som kan forsvare hele landet og befolkningen.
En utvidelse av våre strategiske nærområder betyr likevel ikke at vi bør redusere hverken den militære eller sivile innsatsen i nord. Et brudd i det norsk-russiske samarbeidet kan få store økonomiske konsekvenser for befolkningen, og innebære store utfordringer knyttet til forvaltning av naturressurser. Vi trenger tvert om et fornyet og sterkere statlig engasjement i nord som følge av situasjonen.
Det er også et problem at vi ikke har klart å utvide vår forståelse for hva moderne krig innebærer av virkemidler. Vi mangler et samlet og koordinert apparat for å håndtere dette. Vi trenger å revidere vår trusselforståelse og skape et nytt sivilt-militært sikkerhetsnarrativ, innenfor rammene av Norden og Nato.
Den neste krigen kan like gjerne bli sivil.
