Kronikk

Over 12.000 pasienter har vært innom LAR-systemet. Hvorfor har ikke overdosetallene falt?

  • Ole Røgeberg
    Seniorforsker, Frischsenteret
  • Daniel Bergsvik
    Forsker, Folkehelseinstituttet
Vi anslår at LAR-programmet førte til 100 færre overdosedødsfall, som er 30 prosent færre enn vi ville hatt uten LAR, skriver kronikkforfatterne.

Ny forskning viser at LAR har reddet mange liv.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ideen om å gi heroinavhengige kontrollert tilgang på opioider er gammel. Tanken var å stabilisere livssituasjonen til avhengige og redusere dødelighet og kriminalitet. Den moderne substitusjonsbehandlingen spores gjerne til USAs metadon-klinikker på 1960- og 1970-tallet.

I Norge foreskrev enkelte leger metadon frem til et forbud i 1976.

Kraftig motstand

Behandlingen brøt med den norske konsensusen om rusfrihet som mål. Metadon var utilstrekkelig rehabiliterende og brøt med nullvisjonen om et narkotikafritt samfunn. En lettvint «pseudoløsning» og en «kjemisk sovepute», uttalte Hilde Lundeby i Sentralrådet for narkotikaproblemer på 1980-tallet.

Så steg overdosetallene. Daværende helsedirektør Torbjørn Mork mente metadon måtte «vurderes av humanitære grunner for de hardeste heroinmisbrukere». Året var 1991. Motstanden var kraftig i befolkningen og ellers.

«Jeg er vel ikke storsinnet nok, for jeg er imot metadon», svarte Roger Andresen, leder ved Oslo-politiets narkotikaseksjon. Metadon ble oppfattet som en liberalisering av narkotikapolitikken.

Metadon ble oppfattet som en liberalisering av narkotikapolitikken

Fylkeslegen i Oslo, Arne Victor Larssen, advarte om at metadon kunne «redusere, endog fjerne behandlingsmotivasjonen». Interesseorganisasjoner på rusfeltet uttrykte «sterk bekymring» ved tanken på metadon i hjelpeapparatet.

Helsedirektoratet beroliget dem: «Den norske holdning (er) stadig (...) at metadon ikke har noen plass blant de ordinære behandlingstilbud for rusavhengige.»

Høyere dødelighet blant ventelistepasienter

Motstanden vedvarte, mens overdosetallene steg, fra 45 i 1989 til 405 i toppåret 2001 – en nidobling.

Etter mindre prøveprosjekter utover 1990-tallet vedtok Stortinget i 1997 å gjøre substitusjonsbehandling tilgjengelig nasjonalt. Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) mot «til dels stor skepsis i norske fagmiljøer».

Inntakskriteriene var strenge, kontrollregimet stramt, og «rusfrihet» var fortsatt det underliggende målet.

Senere kom studier som viste høyere dødelighet blant ventelistepasienter og dem som forlot eller ble sparket ut av behandlingen. Målet ble justert, og man jobbet for å beholde pasientene i behandling og skape plass for flere. Ved utgangen av 2016 hadde over 12.000 pasienter vært innom systemet.

Inntakskriteriene var strenge, kontrollregimet stramt, og «rusfrihet» var fortsatt det underliggende målet

Men overdosetallene falt ikke. LAR bidro «trolig» til nedgangen fra toppåret 2001, skrev Ellen Amundsen ved SIRUS, men pasientveksten etter 2003 «har ikke i samme grad bidratt til ytterligere reduksjon i antall narkotikautløste dødsfall. Det finnes ingen entydige forklaringer på dette».

100 færre overdosedødsfall

I et nytt forskningsarbeid i fagtidsskriftet Addiction forklarer vi nå paradokset: Når flere i et fødselskull får plass i LAR, ser vi at færre i dette kullet dør i etterkant – LAR senker overdosetallene. Men samtidig er det stadig flere som har vokst opp etter at heroinen kom til Norge på 1970-tallet. Dette har ført til stadig flere fødselskull med heroinbrukere, noe som trekker i retning av flere dødsfall – men nå fordelt over flere aldersgrupper.

Å lage plass til 110 nye pasienter i LAR gir oss ett overdosedødsfall mindre i året

Det nye arbeidet er det første som påviser effekter på befolkningsnivå av å innføre og bygge opp et LAR-program. Totalt gjennom årene 1996–2016 anslår vi at LAR reddet rundt 900 liv, med større effekter over tid ettersom antallet pasienter økte.

I 2016, vårt siste data-år, anslår vi at LAR-programmet førte til 100 færre overdosedødsfall, som er 30 prosent færre enn vi ville hatt uten LAR. Å lage plass til 110 nye pasienter i LAR gir oss ett overdosedødsfall mindre i året.

Endrede bruksmønstre

Alle studier, også vårt, hviler selvsagt på antagelser. Det sentrale hos oss er at overdoserisiko i et fødselskull følger en typisk profil over alder ettersom brukere kommer til og faller fra i bestemte faser av livet, endrer bruksmønstre gjennom «ruskarrieren» og lever harde liv som gir slitne kropper, som tåler mindre.

Omfanget av problemet kan være større i noen fødselskull enn andre, men utviklingen over livsløpet antar vi er ganske lik. Med denne antagelsen i bunn kan vi undersøke om behandlingsoppstart i LAR fører til en ellers uventet reduksjon i overdosedødsfall i pasientenes fødselskull.

Siden metoden er ny, og anslagene belagt med statistisk usikkerhet, er det betryggende at de er i tråd med tradisjonelle behandlingsstudier, samt at analysen kun finner effekter av LAR på de dødelige overdosene, som involverer opioider.

Et mer inkluderende LAR

Det nye arbeidet styrker evidensen for substitusjonsbehandling ytterligere og viser at utbyggingen av LAR har reddet mange liv. Effekter på kriminalitet, helse, livskvalitet og verdighet kommer i tillegg.

I en norsk kontekst peker den på betydningen av å gjøre LAR mer inkluderende dersom man ønsker å få overdosetallene ytterligere ned. Mulige tiltak som bør vurderes og evalueres, kan være lavterskel LAR, gateklinikker og heroinassistert behandling.

Her kan det være nyttig å lytte til dem som vet hvor skoen trykker: Den ferske undersøkelsen til pasientorganisasjonen proLAR viser at mange pasienter fortsatt opplever å møte mistillit og en rigid kontrolltenkning.

Mange pasienter opplever fortsatt å møte mistillit og en rigid kontrolltekning

Samtidig ligger alltid verdivalg i bunn når vi skal velge, og det at LAR redder liv ville kanskje ikke beroliget alle som syntes vedlikeholdsbehandling var å «gi opp mennesker». Hvis et verdisyn anser rus som tilstrekkelig problematisk, så blir overdosedødsfall noe man må akseptere i den grad det kan styrke andres motivasjon til rusfrihet.

Vi andre kan være glad for at Stortinget innførte LAR i 1997. Så får vi heller spørre oss, som Gabrielle Welle-Strand og Martin Blindheim gjorde i sin gjennomgang av metadonens historie i Norge, «hvilke av våre dagers valg våre etterfølgere i, la oss si 2030, vil stille seg uforstående til.»


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Narkotikautløste dødsfall
  2. Rus
  3. Helsedirektoratet