Kronikk

Stortingets ordninger: En løsning kan være et slags Stortings-Nav

  • Ida Børresen
    Tidligere direktør for Stortingets administrasjon
Ser man på hvor mange saker mediene har gått inn i, er hovedfunnet at det store flertallet av stortingsrepresentantene lojalt følger lover og regler, skriver Ida Børresen, her avbildet på Stortinget i 2018.

En mer uavhengig administrasjon av stortingsrepresentantenes ordninger kan gi større tillit.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortinget og stortingsrepresentantenes spesielle ordninger har stått i fokus i lang tid.

Mest alvorlig er at to tidligere stortingsrepresentanter er dømt for juks med reiseregninger. Og at en statsråd måtte gå fordi han hadde fått pendlerbolig på falske premisser. I tillegg er Stortinget og Skatteetaten uenige om skattlegging av pendlerboliger, og flere representanter har fått skattekrav.

Mediene har gjennom en massiv dekning trukket frem stort og smått. En dobbeltside i Aftenposten handlet for eksempel om at en representant hadde hatt sin studerende sønn boende hos seg i pendlerboligen. Det er hverken ulovlig eller uvanlig.

Sakene som har vært fremme, er av svært ulik karakter og alvorlighetsgrad. Ser man på hvor mange saker mediene har gått inn i, er hovedfunnet at det store flertallet av stortingsrepresentantene lojalt følger lover og regler.

I mediene sauses stort og smått sammen. Det etterlates et helhetlig inntrykk av at alle politikere er juksemakere, og at administrasjonen på Stortinget er udugelig.

Ingen av delene er riktig.

Stortinget – noe helt for seg selv

Det er vanskelig å sammenligne Stortinget med andre institusjoner. Stortingsrepresentantene er ikke ansatte i ordinær forstand. Et særlig fremtredende trekk ved Stortinget er at alle administrative beslutninger av betydning fattes av kollegiale organer.

Stortinget er ikke hierarkisk oppbygget. Presidentskapet er tillitsvalgte med definerte oppgaver. De fatter beslutninger på vegne av de 169 stortingsrepresentantene og som en del av dem.

Uansett om man er rik eller fattig, bor nær eller fjernt fra Stortinget, så skal man kunne utføre sitt arbeid som stortingsrepresentant.

Det er et viktig demokratisk prinsipp og er bakgrunnen for de særskilte ordningene stortingsrepresentantene har.

Representantenes ordninger har vært tillitsbaserte. Det at noen ville finne opp reiser de aldri hadde vært på og kreve refusjon for det, var det ingen som tok i betraktning.

Reiseregninger blir kontrollert opp mot reiseregulativet, men formålet med reisen er det representanten selv som bestemmer. Representanten har ingen overordnet som skal godkjenne en reise.

Service og kontroll

Stortingets organisering gir utfordringer med hensyn til styring. Det er mange ulike aktører med ulike roller og mange ulike beslutningsfora. Lojaliteten til administrative beslutninger blir liten.

Administrasjonens hovedoppgave er å være en serviceinstitusjon. Den skal legge til rette for det parlamentariske arbeidet og for den enkelte representant.

Representantenes ordninger har i stor grad vært styrt av politikerne selv. Administrasjonen har hatt en beskjeden og lite formell rolle når det gjelder kontroll av hvordan ordningen ble brukt.

Over tid har dette gradvis endret seg, og de ulike politikerkomiteene som styrte ordningene, er blitt avviklet. Som den siste ble boligkomiteen avviklet i 2017. Men fortsatt er det presidentskapet som innvilger fratredelsesytelse og etterlønn.

Administrative beslutninger i Stortinget fattes i kollegiale organer hvor stortingsrepresentantene selv har fremtredende roller. Når det fremmes kritikk, opptrer likevel mange politikere som om administrasjonen er en politisk motstander det gjelder å nedkjempe.

Samtidig lever administrasjonen og stortingsrepresentantene nærmest i et symbiotisk forhold.

Administrasjonen tilrettelegger for politikernes daglige virke, bistår og hjelper dem i det parlamentariske arbeidet og i alle praktiske forhold. Administrasjonens hovedoppgave er, og har alltid vært, servicerettet.

Ny organisering

Alle ordningene for politikerne på Stortinget skal nå gjennomgås. Det kan være behov for både forenklinger og tydeliggjøring. Hovedprinsippet må allikevel være at det er behov for særskilte ordninger for den særskilte jobben det er å være stortingsrepresentant.

Armlengdes avstand er et godt prinsipp det er vanskelig å praktisere slik Stortinget er organisert. Administrasjonens fokus er og bør være på service og tilrettelegging. Da er det ikke like enkelt å utføre effektiv kontroll. En løsning på dette kan være å legge administrasjonen av de særskilte ordningene til et organ utenfor Stortinget – til et slags Stortings-Nav.

I 2009 valgte det engelske parlamentet å etablere Independent Parliamentary Standards Authority (Ipsa). Ipsa forvalter parlamentsmedlemmenes ordninger, også pensjon og lønn. Ipsa er uavhengig av parlamentet, men ledes av et styre som blir oppnevnt av det som kan sammenlignes med Stortingets presidentskap.

I Norge overtok Statens pensjonskasse administrasjonen av Stortingets pensjonsordning i 2009. Stortinget vedtar selv sin lønn, men etter forslag fra en uavhengig lønnskommisjon. Fortsatt foretar Stortinget selv tildeling av pendlerboliger til representantene, administrerer reiseoppgjør og dekning av andre utgifter, samt tildeler fratredelsesytelse og etterlønn.

En mer uavhengig administrasjon av stortingsrepresentantenes ordninger kan gi større tillit til at ordningene håndteres profesjonelt og korrekt. Det vil beskytte det store flertallet av stortingsrepresentanter som aldri prøver å jukse. Det vil også sette Stortingets administrasjon enda bedre i stand til å ivareta den viktige servicen overfor Stortinget og representantene.

Gjennom det sikres et godt fungerende storting og i vid forstand et godt demokrati.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Stortinget
  2. Pendlerboliger