Kronikk

Hvordan koronaen endrer språket vårt | Petter Henriksen

  • Petter Henriksen
    Petter Henriksen
    Tidligere sjefredaktør i Store norske leksikon og prosjektleder for Det Norske Akademis ordbok

Koronaen endrer språket vårt. Hvilke endringer vil stå igjen når krisen er over? Foto: Ellen Eriksen / Wordart

Her er seks typer endring i det norske språket som trolig vil bli stående etter koronaen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Koronapandemien har ført til adferdsendringer, og det er gjort mange interessante betraktninger om hvilke av disse som er kommet for å bli.

Vil vi reise mindre når pandemien er over? Vil vi holde større avstand og bli sjeldnere syke? Vil arbeidslivet baseres mer på hjemmekontor?

Språket – en viktig del av vår intellektuelle adferd – er også blitt endret under koronaen. Hvilke av koronaens språklige fornyelser vil stå igjen om 50 år og kanskje minne om pandemiens alvorlige konsekvenser?

Kriser gir språklige endringer

Språket endrer seg konstant, også uten medvirkning fra en global krise som koronaen. Den vanligste typen endring gjelder ordforrådet, i form av ord som finner veien inn i allmennspråket og som tidligere har hatt liten eller ingen utbredelse.

Kriser ser ut til å gi rikelig med slike endringer, ofte koblet til påtvunget teknisk kreativitet. Andre verdenskrig førte til at fagordet surrogat ble allemannseie (jf. surrogat for kaffe og brennevin) og til at sammensetningen blendingsgardin fikk en – heldigvis forbigående – enorm utbredelse. Finanskrisen ga oss et uønsket og – typisk nok – ubegripelig ord som derivat.

Petter Henriksen er tidligere sjefredaktør for Store norske leksikon og prosjektleder for Det Norske Akademis ordbok (NAOB). Foto: Privat

Ikke lenge etter nedstengningen av samfunnet publiserte Språkrådet en tankevekkende oversikt over koronanyord – ord som hadde vært helt ukjente i norsk få uker tidligere. Listen omfatter ord som dorullskam, koronakropp, krisefullmakt, koronadugnad, smittekurve, smittesporing, koronafri, søringkarantene, koronakrakk og klappeaksjon. I midten av april kåret NRK-brukerne selveste «koronanyordet»: søringkarantene.

Dette er absolutte nyord i den forstand at de overhodet ikke har eksistert i norsk tidligere. Alle er dannet ved sammensetning, den vanligste orddanningsmåten vi har i norsk for nyord. Etter at koronaen er overstått, er det trolig ingen av disse ordene som vil inngå i allmennspråket og dermed ha endret språket varig. Til dét er de for situasjonsbetingede.

Søringkarantene er et godt eksempel. Det var på full fart inn bak glemselens slør allerede 15. april, dagen etter at kommunene i Nord-Norge vedtok å oppheve tiltaket.

Det er nok andre mer subtile endringer i ordforrådet som vil bli stående etter koronaen. Som disse seks typene:

1. Allmenngjøring av fagtermer

Ordet pandemi eksisterte i norsk tidligere (f.eks. forklart i Aftenposten i 1957 i form av en definisjon), men var ukjent for folk flest. Under koronaen har ordet gjort sitt inntog i allmennvokabularet, og det er god grunn til å tro at det vil forbli der. Kanskje til fortrengsel for det allerede innarbeidede ordet epidemi. Hvorfor krydre en samtale med en mattere term når en mer dramatisk er tilgjengelig?

En annen allmenngjort fagterm er kohort. Ordet var opprinnelig en romersk militær fagterm, brukt om en hæravdeling – tenk på Asterix og Obelix. I nyere tid er termen tatt i bruk innen befolkningsstatistikken om «en gruppe personer med en felles faktor» (Det Norske Akademis ordboks (NAOBs) definisjon), stadig lite utbredt i allmennspråket. Nå etter fire måneder med smittevern, omgås selv barnehagebarn ordet med største selvfølgelighet.

Flere eksempler: smittevern, underliggende (om sykdom), over- og underdødelighet, karantene, fullmaktslov.

2. Betydningsoverføring

Kohort er et eksempel også på en språklig fornyelse av en annen type: Betydningsoverføring, bruk av et ord innen et nytt område, ofte basert på kreativ metaforbruk.

Den geologiske fagtermen episenter (NAOB: «punkt på jordoverflaten (eller havbunnen) som ligger loddrett over et jordskjelvs utgangspunkt») har gjort et byks i avisspaltene i overført betydning: «Sentrum for en voldsom begivenhet», jf. TV 2s omtale av den fløyteblåsende kelneren som gjorde den østerrikske skiresortbyen Ischgl til «episenter for koronasmitten i Europa».

Det kan godt være at episenter vil leve videre i norsk etter koronaen, godt løsrevet fra sin geologiske opphavsbetydning.

3. Sammensetninger

Sammensetninger skapes ofte spontant og har en tendens til å bli raskt borte. Men noen koronasammensetninger vil kanskje ha høy utbredelse også i fremtiden.

Risikogruppe har lenge eksistert som en nokså sjelden helsefaglig fagterm, men har nå fått nytt, uhyggelig, samfunnsviktig innhold.

Ettervekst, egentlig en term fra jordbruket, ble briljant og åpenhjertig markedsført som hverdagsterm av justisminister Monica Mæland (H), som avgjort hadde avstikkende ettervekst i hodebunnen der hun opptrådte i pressekonferansene utover i april. Termen vil nok henge igjen lenge etter åpningen av samfunnet og frisørsalongene.

Flokkimmunitet, banket inn blant annet av statsepidemiolog Anders Tegnell.

Verdikupong, banket inn av utallige flyselskaper som eneste gjennomførbare alternativ for refundering.

Hjemmekontor er kommet for å bli, som legitim arbeidslivspraksis og betegnelse. Mens den spøkefulle varianten «gjemmekontor» ikke har vært å se på en stund.

4. Appellativisering

Orddannelse ved omgjøring til fellesnavn (appellativ) av et egennavn (proprium) kalles appellativisering.

Før koronaen var antibac kun et varemerke, kjent mest fra varesortimentet i lufthavnkiosker. Nå er det glidd inn i allmennspråket med liten forbokstav som synonym til håndrensevæske, i den grad at vi ofte hører det brukt muntlig i verb-avledningen (ingen normert stavemåte ennå) antibakke. (Eller antibacke? Antibace?)

Ordet har riktignok en fullverdig konkurrent i den mer norskvennlige sykehustermen sprite (verbavledning av sprit), som kanskje vil trekke det lengste strået på sikt.

5. Uttrykk

Uttrykket «i disse tider» har fått en real, spesifikk oppblomstring, ikke minst etter at avisenes kommentatorer så seg lei på å høre «i disse koronatider».

6. Stavemåte

Økt bruk av et fremmedord i norsk presser ofte frem fornorsket stavemåte. Det har skjedd med selve koronaordet. Da NRK i april kåret nevnte søringkarantene som coronanyord, var det med forbokstaven c. Nå, tre måneder senere, virker det rart. De fleste staver korona med k.

Vil noen rene koronatermer få forlenget liv etter koronaen i nye overførte betydninger? Vil koronavenn – den utkårede som man vil inngå i kohort sammen med – siden overføres til å bety «hjertevenn»? Tiden vil vise.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Redsel, avmakt og frykt for fremtiden. Det du kanskje føler, har et navn: pandemisorg.

  2. Les også

    Grammatisk hunkjønn er på vei ut av språket vårt

  3. Les også

    I FORHOLD TIL er død, leve MED TANKE PÅ

Les mer om

  1. Språk
  2. Koronaviruset

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Eksperter vurdere korona-tiltakene folk ikke forstår.

  2. KRONIKK

    Samtida let aldri fortida vere i fred

  3. KRONIKK

    Mannen bak Y-blokkens Picasso-kunst var blant Norges mest allsidige kunstnere

  4. KRONIKK

    Meningsmålinger gjør oss fartsblinde for fakta

  5. KRONIKK

    «Slitsomt» «Ubehagelig» «Plagsomt» Slik beskriver Utøya-overlevende møtet med mediene etter 22. juli.

  6. KRONIKK

    Leger advarer: Norske sykehus bygges for små. Innsparingene vil koste dyrt.