Kronikk

Valgfritt hjemmekontor bør bli den nye normalen | Bjørn Stærk

  • Bjørn Stærk
    Bjørn Stærk
    Spaltist og kontorarbeider

Foto: Tegning: Arne Nøst

Lave utgifter og glade ansatte er en uslåelig kombinasjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange kontorarbeidere har fått sitt første møte med langvarig hjemmekontor den siste tiden. Det har ikke bare vært lett.

Hvis noen trodde at man blir særlig kreativ og produktiv av å sitte innestengt med barna og partneren hele dagen mens man bekymrer seg for jobben og helsen til alle man er glad i, vet de bedre nå.

Koronaarbeidsdagen: Svare på en e-post. Sjekke dagens dødstall. Jobbe videre på prosjektet ditt. Synge «Bjørnen sover» femten ganger for ettåringen. Lure på hvordan man gjennomfører begravelser nå for tiden. Jobbe videre.

Bjørn Stærk er spaltist og kontorarbeider.

I tillegg til stresset og frykten kommer de praktiske problemene.

Mange har ikke noe godt sted hvor de kan jobbe i fred. De mangler en god stol å sitte i og utstyr for videomøter, og hvordan holder man egentlig et effektivt videomøte med ti deltagere? Lunsjpraten og resten av det sosiale limet som holder arbeidsplassen sammen, er borte.

Det er ikke rart om vi alle er litt lei av hjemmekontor nå og vil sitte med kollegene våre igjen.

Les også

Disse typene går igjen på hjemmekontoret: – Kjenner du deg ikke igjen, mangler du selvinnsikt

Fungerer bra likevel

Men vi bør ikke gå helt tilbake til slik vi jobbet før. Det var ikke bra det heller. Lange reiser i rushtiden og bråkete, åpne kontorlandskaper. Bare unntaksvis en hjemmedag, hvis du kunne begrunne det.

De siste månedene har vi opplevd hjemmekontoret på sitt verste, men selv på sitt verste fungerer det egentlig bra.

For mange handler dette også om noe viktigere: Selve muligheten til å jobbe

De fleste kontorjobber er nå digitale. Du kan gjøre nesten alt du trenger med en laptop. Det går an å ha produktive videomøter, det er bare litt vanskelig i starten.

En dag vil det bli mulig å møte opp på kontoret igjen slik vi gjorde før. Da bør vi ta med oss det vi har lært den siste tiden. Fra nå av bør valgfritt hjemmekontor bli den nye normalen for kontorarbeidere.

Valgfritt hjemmekontor betyr at du drar inn til kontoret når det er en grunn til det, som et viktig møte, men ellers velger du helt selv om du vil eller ikke. Dette vil ha mange fordeler.

Gladere ansatte

Vi vil bli gladere av det. Noen liker å sitte 40 timer hver uke i et åpent kontorlandskap og bruke 10–20 timer på å reise dit. Men mange vil nok heller starte dagen med å brygge kaffe i sitt eget kjøkken og så rusle inn på kontoret fem meter unna hvor de kan sitte i stillhet og konsentrere seg.

Mennesker er ikke like, og når vi dytter alle inn i én modell, er det mange som ikke passer inn.

Lykke handler mye om kontroll over ditt eget liv. Det er få ting som gir deg en så fin følelse av kontroll som å kunne tenke: Hvor har jeg lyst til å sitte og jobbe i dag?

Hjemmekontor er distriktspolitikk

For mange handler dette også om noe viktigere: Selve muligheten til å jobbe.

Det er mange som av ulike grunner finner det vanskelig å reise inn på et kontor hver dag. Folk med konsentrasjonsvansker, kroniske sykdommer eller bevegelseshemninger.

Disse sliter med å finne jobb, eller jobben deres blir mer slitsom enn nødvendig. Valgfritt hjemmekontor vil gjøre livene deres bedre.

Les også

Én av tre sitter i joggebukse på hjemmekontoret

Bo hvor du vil

Hjemmekontor gir deg også mer kontroll over hvor du bor.

Bor du i dag der du mest har lyst til å bo? Antagelig ikke. Kontorarbeidere er konsentrert i storbyene. Det er bare de rikeste som har råd til å bo i de attraktive områdene av en storby.

Resten ender opp med å finne en balanse mellom reisevei til jobben, størrelse på hjemmet og hvor mye de tør å låne. Med andre ord: En litt for liten og dyr blokkleilighet i en av de kjedeligere bydelene i Oslo, med tre kvarter T-bane til jobb.

Hva hvis du kunne bodd hvor som helst hvor du har råd, og bare behøvde å besøke kontoret en gang iblant? Hvor ville du bodd da?

Dette vil hjelpe på boligprisene i storbyene

Hjemmekontor er distriktspolitikk, påpeker Karina Ødegård, nestleder i Viken MDG, i nettmagasinet Pan.

Vi har lenge snakket om å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Med det mener vi at vi river et statlig organ opp med roten og plasserer det i en annen by, med alt det fører med seg av konflikter.

I stedet, mener hun, burde vi la folk bo og jobbe akkurat der de vil.

Hvis du for eksempel jobber som saksbehandler i staten, burde du kunne sitte hjemme og jobbe på Otta, selv om kontoret formelt sett er i Oslo. Dermed vil distriktene få tilgang på flere arbeidsplasser.

Les også

Farvel til kontorlandskapet? Forskere tror koronatiltakene skaper varige endringer i måten vi jobber på.

Lett å gjennomføre

Dette virket som en god, men radikal idé da jeg hørte henne snakke om dette i begynnelsen av mars. To måneder senere fremstår det som lett å gjennomføre.

Alt som skal til, er at staten beslutter det: Etter koronakrisen skal vi fortsette med valgfritt hjemmekontor for dem som kan og vil.

Å jobbe hjemmefra er en evne som må trenes opp

Næringslivet bør gjøre det samme. Så er det bare å lene seg tilbake og vente på at folk finner ut av hvor de egentlig helst vil bo.

Dette vil hjelpe på boligprisene i storbyene.

Det er ålreit å bo i storby, men det er ikke derfor en fjerdedel av Norges befolkning har slått seg ned i nærheten av Oslo. Det er fordi det er der arbeidsmarkedet deres er.

Det er derfor vi overbyr hverandre for ikke spesielt fine leiligheter i ikke spesielt fine boligområder. Da stiger prisene, og døren til byen stenges for unge og fattige.

Billigere for arbeidsgiver

De siste årene har jeg vært blant de heldige som har fått til å jobbe mer og mer hjemmefra. Både jeg og kollegene mine var godt forberedt da koronakrisen sendte oss hjem.

Å jobbe hjemmefra er en evne som må trenes opp. Når du får det til, og hvis du liker å jobbe slik, blir du gladere og mer produktiv av det.

Det er enda mer penger å spare på valgfritt hjemmekontor

Jeg er optimist for hjemmekontoret. Når krisen er over, vil de som liker å sitte i fred hjemme, kreve å få fortsette å jobbe slik. Og de vil få lov, blant annet fordi det er mye penger å spare på det.

De siste tjue årene har arbeidsgivere revet veggene og satt alle kontorarbeiderne i åpne landskap, enten de vil eller ikke.

Alt tyder på at dette fører til misfornøyde ansatte og vanskelige arbeidsforhold. De gjør det likevel, fordi det er billig.

Det er enda mer penger å spare på valgfritt hjemmekontor.

Lavere utgifter og fornøyde ansatte? Det er en uslåelig kombinasjon.

Så skaff deg en komfortabel kontorstol, send regningen til arbeidsgiveren med god samvittighet, len deg tilbake med en kaffe og nyt hjemmekontoret. Dette har kommet for å bli, for dem som vil.

  1. Les også

    Ny uke med hjemmekontor og hjemmeskole: Ett grep kan gjøre samarbeidet enklere

  2. Les også

    Trendanalyse av hjemmekontor-antrekk: Vis meg din overkropp, og jeg skal si deg hvem du er

  3. Les også

    Interiørarkitekten og fysioterapeutens råd: Slik lager du et godt hjemmekontor

  4. Les også

    Psykologens tips: Har sjarmtrollet ditt forvandlet seg til en sur tenåring? Da kan kanskje dette hjelpe

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Her behandles de mest syke Covid-19-pasientene i Oslo

  3. VERDEN

    Direktestudio koronaviruset: (Henvisning1)

  4. NORGE

    Nå har viruset mutert 12.000 ganger. Men mutasjonene har ikke gjort det farligere.

  5. NORGE

    Disse tabbene gjør at du lett kan smitte deg selv

  6. NORGE

    Kan du tvinges inn på karantenehotell? Dette sier jussen.