Kronikk

Koronaviruset har ikke én dødelighet | Henrik Vogt

  • Henrik Vogt
    Henrik Vogt
    Fastlege og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO og Allmennmedisinsk forskningsenhet, NTNU

Det er fortsatt stor usikkerhet i forskningen på virusets dødelighet, men vi har nå bedre oversikt enn i starten, skriver Henrik Vogt. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Koronavirusets dødelighet er ikke hugget i sten. Både for samfunnet
og den enkelte kommer den an på en rekke faktorer. Alder er helt
sentralt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For en fastlege som gir råd til sine pasienter, for besteforeldre som vurderer
å besøke barnebarna, for en politiker som tar valg: Få spørsmål er mer
sentrale enn koronavirusets dødelighet – altså andelen smittede som dør –
både på samfunnsplan og for den enkelte.

I starten av pandemien fikk vi høre at dødeligheten var 2 til 6 prosent. Dette
var villedende fordi de var såkalte «case fatality rates» (CFR) som hverken
tar høyde for mørketall av døde, eller uregistrerte smittede med mild
sykdom, og oftest overdriver dødeligheten.

Det vi vil vite, er såkalt «infection fatality rate» (IFR), et dødelighetsestimat som tar høyde for mørketallene.

Mer kunnskap om dødelighet

De siste ukene har det kommet bedre underbygde anslag for IFR, blant
annet basert på studier av hvor mange som har utviklet antistoffer mot
viruset, og derfor har vært smittet.

En oversiktsartikkel publisert 27. mai fant 25 studier som viser stor variasjon i dødeligheten. Eksempler på studier viser dødelighet på 0,2 prosent i
St. Clara (USA), 0,4 prosent i Gangelt i Tyskland, 0,5 prosent i Genève i Sveits, 0,6 prosent i Indiana (USA), 0,9 prosent i New York, 1,1 prosent i Spania og kanskje 1,3 prosent i Italia.

Det store spriket i resultatene kan delvis skyldes svakheter i forskningen,
men viser trolig at viruset ikke egentlig har én «reell» dødelighet som gjelder
alle steder.

Konteksten viruset havner i, er avgjørende, og dødeligheten kan
trolig variere i spennet mellom 0,2 og 1,3 prosent og kanskje høyere under verst tenkelige forhold. Til sammenligning har sesonginfluensa en dødelighet
rundt 0,1 prosent.

Les også

Korona-influenserne | Henrik Vogt

Alder avgjørende

Hvor stor andel av befolkningen som er eldre, og hvor mange av disse som
smittes, er en helt sentral faktor. For å forstå mer av virusets dødelighet kan
vi bruke en tabell fra en fransk studie publisert i topptidsskriftet Science
13. mai. Tabellen anslår den gjennomsnittlige dødeligheten i Frankrike til nå,
etter alder og kjønn.

La oss gjøre et tankeeksperiment og si at 50 prosent av den norske befolkningen smittes av koronaviruset i alle aldersgrupper. Hvis vi nå bruker
dødelighetsestimatene fra den franske studien og anvender dem på antallet
nordmenn i de ulike aldersgruppene (tall fra SSB) – hva ville dødeligheten
da blitt i Norge?

  • < 20 år: 624374 smittede x 0,00001 = 6 døde
  • 20–29 år: 355 876 smittede x 0,00007 = 25 døde
  • 30–39 år: 365 274 smittede x 0,0002 = 73 døde
  • 40–49 år: 361 832 smittede x 0,0006 = 217 døde
  • 50–59 år: 351915 smittede x 0,002 = 704 døde
  • 60–69 år: 291 248 smittede x 0,009 = 2621 døde
  • 70–79 år: 217917 smittede x 0,024 = 5230 døde
  • > 80 år: 115 355 smittede x 0,101 = 11651 døde
Les også

Forskerne forvirrer om risikofaktorer. Høy alder trumfer det meste. | Atle Fretheim

Hentet fra artikkelen

Størst utslag blant gamle

Totalt blir dette 20.527 døde i Norge, blant rundt 2.684.000 smittede totalt,
noe som gir en dødelighet (IFR) på 0,76 prosent. Over halvparten av dødsfallene vil skje i gruppen over 80 år, selv om denne gruppen er relativt liten.

Hvis vi i tankeeksperimentet hadde klart å redusere andelen smittede blant dem over 80 år fra 50 til 20 prosent, mens 50 prosent fortsatt ble smittet i resten av befolkningen, ville den gjennomsnittlige dødeligheten for hele befolkningen falt fra 0,76 til 0,5 prosent.

Hvis vi hadde klart tilsvarende reduksjon hos alle over 70 år, ville dødstallene nesten blitt halvert, og IFR blitt 0,4 prosent. På den annen side: Hvis 80 prosent av de over 80 år smittes, mens 50 prosent av alle andre smittes, øker IFR til 0,9 prosent.

Sykehjemsbeboere mest sårbare

Det er også store forskjeller på mennesker over 80 år. Én studie fra Italia
antyder at den gjennomsnittlige dødeligheten der var rundt 7 prosent i
aldersgruppen 80–90 år, men rundt 15 prosent i gruppen over 90 år.

En relativt robust person på 80 år vil trolig ha en risiko for å dø som er godt under 6 prosent. De aller mest sårbare er sykehjemsbeboere. Under et utbrudd på et sykehjem i USA, beskrevet i New England Journal of Medicine, var
dødeligheten 34 prosent.

Hvis 50 prosent av Norges rundt 30.000 sykehjemsbeboere ble smittet, og en tredjedel av disse døde, ville dette utgjort 5000 av dødsfallene i Norge. Dette viser hvor viktig det er å skjerme eldre, og spesielt sykehjemsbeboere, hvis man vil ha ned dødeligheten. Men fordi de eldste har behov for pleie
og sosial kontakt, innebærer slik isolasjon også et vanskelig etisk dilemma.

Kontekst, kontekst, kontekst

Tankeeksperimentet over forutsetter at Norge er som Frankrike i alt annet
enn alder, noe det ikke er. Flere andre faktorer er viktig for dødeligheten,
som for eksempel hvordan epidemien treffer et område, hvor godt samfunnet er organisert, tiltak som iverksettes mot smitte, hvor godt helsevesenet er og hvor overveldet det blir.

Franske sykehus har vært under langt sterkere press enn i Norge. En dansk studie tyder på at dødeligheten blant dem under 70 år i Danmark – som ligner mer på Norge enn Frankrike – er 0,1 prosent. Dette er lavere enn for tilsvarende gruppe i den franske studien.

Andre faktorer som er viktige, er helsetilstand i befolkningen og sosioøkonomiske forhold. Både forskning på tidligere pandemier og dagens tall viser at sosialt depriverte grupper har høyere dødelighet.

Individuell risiko

Til syvende og sist er virusets dødelighet unik for hver person. Når en fastlege skal anslå risikoen hos det enkelte mennesket, må hun persontilpasse og se på risikofaktorer som overvekt, diabetes, hjerte- og lungesykdom og annen kronisk sykdom.

De som ikke har slik sykdom, har lavere risiko enn gjennomsnittet for sin alder (se tabellen), mens de som har sykdom, har større risiko. Kjønn er også en svært viktig faktor. Den franske studien viser at dødeligheten blant menn over 60 år er to til tre ganger større enn hos kvinner.

Bedre oversikt nå

Det finnes også trolig flere ukjente faktorer som er viktige både på samfunnsplan og individuelt. Nye studier har for eksempel begynt å avdekke ulikheter i genetikk, og at noen av oss likevel kan ha noe immunitet fra før.

«Dosen» med virus en person blir utsatt for, og antibiotikaresistens ved bakterielle tilleggsinfeksjoner kan også spille en rolle. Det er fortsatt stor usikkerhet i forskningen på virusets dødelighet, men vi har nå bedre oversikt enn i starten.

Les også

Deltagelse i koronaforskning skal helst være frivillig | Atle Fretheim

Les også

Koronarapport fra debattkohorten | Erik Tornes

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Forskning

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Vi er ikke redde når barnehager og skoler åpner: Handler ikke om å bruke barn som «prøvekaniner»

  2. VERDEN

    Er du innvandrer eller fattig, har du dobbelt så stor risiko for å dø av korona

  3. NORGE

    Kan barn bli alvorlig syke av Covid-19? Her er det vi vet.

  4. NORGE

    Hva skjer med kroppen når man endelig blir frisk fra koronaviruset?

  5. VITEN

    Hvor alvorlig er covid-19 for pasienter med kreft?

  6. VERDEN

    Kan være høyere andel immune i Sverige