Kronikk

Russlands metode: Valgt før valget | Ingvill Moe Elgsaas

  • Ingvill Moe Elgsaas
    Ingvill Moe Elgsaas
    seniorforsker, Institutt for forsvarsstudier og Forsvarets høgskole

Murmansk-regionen styres nå av Andrej Tsjibis (t.v) som ble utnevnt ved presidentdekret. Han blir trolig valgt til guvernør, skriver Ingvill Moe Elgsaas. Foto: Andrej Tsjibis’ Instagram-konto

Det synes som om det russiske regimet omsider har funnet sin foretrukne variant: valg av forhånd- sutnevnte kandidater

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

21. mars takket Marina Kovtun for seg og gikk av som guvernør i Murmansk. Regionen styres nå av Andrej Tsjibis som ble utnevnt ved presidentdekret i påvente av årets allmenne valgdag 8. september. Tsjibis blir sannsynligvis valgt til ny guvernør. Ved å trekke seg før valget, har Kovtun gjort sitt for at sentralmaktens foretrukne kandidat skal vinne valget.

Kovtun la ikke skjul på at det var nettopp dette som var motivasjonen bak hennes heller motvillige avgang. Tsjibis' tiltredelse tegner derfor en utnevnelse før guvernørvalget har funnet sted.

Ingvill Moe Elgsaas, seniorforsker Institutt for forsvarsstudier og Forsvarets høgskole. Foto: Privat

Flere omveltninger

Rekrutteringen av de russiske guvernørene har gjennomgått flere omveltninger siden Sovjet-tiden. Et viktig moment har vært preferansene for utnevnelse eller valg av disse regionale lederne. Det synes som om det russiske regimet omsider har funnet sin foretrukne variant som tar hensyn til begge: valg av forhåndsutnevnte kandidater. Direkte valg av guvernørene ble avskaffet i 2004 og gjeninnført i 2014.

I mellomtiden var det vanlig å referere til guvernørene som utnevnte. Dette til tross for at de fortsatt ble valgt, men av de regionale parlamentene.

Den eneste formelt utnevnte Murmansk-guvernøren, Jevgenij Komarov, ble utnevnt av Boris Jeltsin i 1991 og ledet regionen frem til det første direkte guvernørvalget i 1996. De indirekte guvernørvalgene ble innført etter terrorangrepet i Beslan i 2004 og skulle sikre bedre ettersyn av regionene.

Presidentens rett til å nominere en kandidat i de indirekte guvernørvalgene viste seg å veie tungt. I 2007 ble fungerende guvernør og presidentens kandidat Jurij Jevdokimov valgt. I 2009 gikk Jevdokimov (veldig ufrivillig) av, og presidenten utnevnte Dmitrij Dmitrijenko som fungerende guvernør.

Dmitrijenko var også presidentens kandidat og vant valget. I 2012 måtte Dmitrijenko gå, og Marina Kovtun ble utnevnt som fungerende guvernør. Kovtun var også presidentens kandidat og vant valget.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (t.v.) og tidligere Murmansk-guvernør Jurij Jevdokimov knytter bånd under åpningsseremonien på Reinertsen AS i Murmansk i 2007. Til høyre for Stoltenberg i bakgrunnen står direktør Torkild Reinertsen og Geir Suul. Foto: Erlend Aas / SCANPIX

Kovtuns løp

I 2014 trakk Kovtun seg som Murmansk-guvernør. Bakgrunnen var at det politiske klimaet hadde endret seg, og at det ikke lenger tok seg bra ut å være en «utnevnt» guvernør. Direkte guvernørvalg var gjeninnført, og Kovtun ville sikre seg befolkningens tillit og støtte. President Putin utnevnte Kovtun som fungerende guvernør, og hun vant regionens første direkte guvernørvalg siden 2004.

Ett element ved de indirekte valgene synes å ha falt i smak: presidents rett til å nominere en kandidat som uten unntak ble godkjent, det vil si, valgt. Dette er ikke forenlig med direkte valg. Med mindre den sittende guvernøren trekker seg før endt periode, vel å merke.

Dersom den sittende guvernøren trekker seg, må presidenten utnevne en fungerende guvernør som styrer regionene frem til valget. Slik kan presidenten signalisere hvem som er den «rette» kandidaten, og gi denne muligheten til å konsolidere sin posisjon før valget. Vaktskiftet mellom Kovtun og Tsjibis bærer preg av nettopp dette.

Så sent som i februar i år, uttalte Kovtun at hun var klar til å stille til valg. Kovtun hadde da overlevd flere runder med avsettelser av guvernører, til tross for at hun etter sigende figurerte blant guvernørene som var kortlistet for avgang. Kanskje var det Kovtuns sterke forbindelse til viktige næringsinteresser som holdt henne ved makten på lånt tid?

Tidligere utenriksminister Børge Brende hilser på daværende Murmansk-guvernør Marina Kovtun under åpningen av Kirkeneskonferansen i 2015. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Forsøk på manipulering

21. mars innkalte Kovtun til pressekonferanse og opplyste at hun ikke kom til å stille i det forestående valget og at hun trakk seg. Samme dag hadde president Putin og Andrej Tsjibis et arbeidsmøte i Kreml.

Putin signerte presidentdekretet som godtok Kovtuns avgang og utnevnte Tsjibis som fungerende guvernør. Grunnen Kovtun oppga for å trekke seg, var at hun ville gi personen som skulle ta over muligheten til å sette seg inn i ting, bli kjent med regionen, lytte til befolkningen og gjøre seg opp en mening om de viktigste oppgavene før valget i september. Kovtun ga med andre ord Tsjibis muligheten til å stille til valg som presidentens utvalgte fungerende guvernør.

Denne manøvreringen er «innafor» hva gjelder regelverket. Det fremstår like fullt som et forsøk på å manipulere valgresultatet på et vis som stikker rett i hjertet på Den russiske føderasjons konstitusjonelle orden: Russland som en selverklært demokratisk føderalstat. Gjeninnføringen av direkte guvernørvalg var velkommen og økte de russiske velgernes innflytelse. Praksisen med en forhåndsutnevnt fungerende guvernør med tilgang til administrative ressurser, minker derimot valgets kredibilitet ved utilbørlig favorisering av en kandidat.

Av betydning for Norge

At den russiske presidenten utnevner de fungerende guvernørene, er viktig. Den russiske presidentens innflytelse over de regionale elitene, og guvernørene især, er et sentralt spørsmål i maktdelingen mellom sentralmakten og regionene. Siden Putin kom til makten ved årtusenskiftet, har han styrket sentralmakten og flere satt spørsmålstegn ved Russlands status som føderasjon.

Hvordan Murmansk-guvernøren blir valgt, er også av betydning for Norge. Dette fordi det til tider kan være ulikheter mellom den sentrale og den regionale politiske eliten, mellom en guvernør rekruttert sentralt og regionalt.
Eksempelvis: Da delelinjeavtalen mellom Russland og Norge i Barentshavet skulle ratifiseres, reiste en delegasjon politikere (med sektorinteresser, vel å merke) fra Murmansk til Moskva for å protestere mot den «forræderske» avtalen.

Nå gjenstår det å se om våre naboer i nord aksepterer oppdraget og velger Tsjibis i høstens guvernørvalg.
Det hører for øvrig med til historien at Murmansk-regionen tidligere har glimtet til med et og annet valg av «feil» kandidat til regionens maktposisjoner.

Vi får se om den «riktige» kandidaten vinner denne gangen.
Valget er tatt. Spørsmålet er om det godtas av velgerne.

Lese mer om Russland? Ta en titt på disse sakene:

Les også

Den norske avisen publiserte sak om homofil mann med selvmordstanker. Nå er avisen blokkert i Russland.

Les også

De tre tenåringssøstrene drepte faren med kniv og hammer. Nå skaper tiltalen protester i Russland.

Les også

Europarådet opphever sanksjoner mot Russland. Det er en seier for Jagland.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Regionvalg i Russland

  2. VERDEN

    Rabalder i utkanten skaper hodebry for Putin. Her er fire årsaker til at denne oppstanden er annerledes.

  3. VERDEN

    Opposisjonen fant ny strategi: Putins parti på valgsmell i Moskva.

  4. VERDEN

    Her poserer Ksenia (28) sammen med den forgiftede Navalnyj. Nå har hun straffet Putin og hans parti.

  5. KRONIKK

    Stollek i Moskva: Hva betyr Putins reformer?

  6. VERDEN

    Hun regnes som en så stor trussel at hun ikke får stille til valg